Arbeidsminister Robert Eriksson: «Det blir feil når det er mer lønnsomt å motta trygd, enn å ta en jobb på Rema»

Slik blir skattefremtiden for 310.000 på uføretrygd

Tre uføre fikk sin økonomiske fremtid beregnet

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har én god og én dårlig nyhet til landets uføretrygdede som frykter skatteframtiden.

Det har stormet mot Eriksson grunnet den kommende uførereformen, som fra 2015 innebærer at uføretrygdede må skatte på samme måte som vanlige arbeidstakere.

Selv beskriver statsråden mye av kritikken som «urimelig», ettersom reformen er arvet fra forrige regjering og fikk tverrpolitisk støtte da den ble vedtatt i Stortinget i 2011.

– Regjeringen er forpliktet til å gjennomføre Stortingets vedtak, så jeg synes det er spesielt å få kjeft når jeg har sørget for en overgangsordning som forhindrer at 50.000 uføretrygdede får opp mot 20.000 mer i skatt over natten, sier Eriksson.

Like fullt står han helhjertet bak endringene han får ansvaret for å innføre.

– Jeg mener det er to viktige prinsipper som må ivaretas. For det første mener jeg det blir feil når det for enkelte er mer lønnsomt å fortsette å motta full trygd, fremfor å ta en jobb på Rema.

– For det andre ønsker vi å sikre en anstendig inntektssikring for dem som er for syke til å jobbe, sier Eriksson.

– Mer rettferdig

Departementet har regnet på hvordan skatteendringen i uførereformen vil slå ut, og dette er ifølge dem fasit:

** Åtte av ti trygdemottagere vil faktisk komme likt eller bedre ut av det med de nye skattereglene.

** To av ti vil komme noe dårligere ut. De som rammes hardest får overgangsstøtte, men kun fram til 2018.

– De som er hundre prosent uføre og har lav gjeld vil komme bedre eller omtrent likt ut. De som får minsteytelsen og har gjeld vil komme bedre ut. De som kombinerer uføretrygd med deltidsinntekt og har høy gjeld, vil kunne få innstramminger i skattefradragene. En del i denne gruppen vil dermed komme dårligere ut, forklarer Eriksson.

Det er for å hjelpe denne gruppen at Eriksson fikk inn en overgangsordning med en prislapp på 335 millioner kroner i 2015 og totalt 670 millioner over tre år, slik VG omtalte 6. oktober.

– Fra 2018 vil de som nå får overgangsstøtte risikere et reelt kutt. Er det realistisk at de klarer å tilpasse seg?

– Ja, det mener jeg mange i denne gruppen vil klare. Et likt skattesystem for de på trygd og dem i arbeid vil stimulere til å ta ut sin fulle arbeidsevne, uten at det går utover trygden. Samtidig blir reglene for skattefradrag mer rettferdige enn de er i dag.

– Endringen har gjort svært mange usikre på hva de sitter igjen med etter skatt, både i 2015 og i 2018. Hva skal de gjøre?

– NAV og Skatteetaten skal gi den nødvendige informasjonen, i tillegg er det noen regneeksempler på nyuforetrygd.no.

Får skattesmell

Gabriel Horseng er én av 50 000 uføre som får redusert inntekt med de nye reglene. Horseng fikk sykdommen dystoni, som er bevegelsesforstyrrelser, i 15-16-årsalderen. Det førte til at han ble ung ufør.

– Selv om han i dag aldri så gjerne vil jobbe, er ikke det mulig. Han får kramper og rykninger i rygg og nakke, og jo mer han anstrenger seg, jo mer sliten blir han, sier kona hans, Christin Horseng til VG.

Ifølge et anslag fra arbeids- og sosialdepartementet vil Gabriels inntekt reduseres med om lag 6000 kroner i 2015.

VG har bedt Arbeidsdepartementet regne ut inntekten for tre uføretrygdede etter at skattereglene er endret. Beregningene er basert på ligningstallene fra i fjor.

Departementet understreker at resultatet er anslag. Det er en rekke særregler som gjelder for hver utregning.

Den reelle nedgangen er på 9500 kroner i året, men i de neste tre årene oppveies tapet av at Horseng får 3500 kroner i overgangsstøtte.

– Vi er usikre på hva som vil skje når overgangsordningen er over, sier Christin.

Tjener på omleggingen

Noen trygdeytere vil derimot komme likt eller bedre ut av omleggingen. Til sin store overraskelse er tobarnsmor Helen Garnaas (39) én av dem.

Departementets beregninger viser at hun vil øke sin årlige inntekt med 18 000 kroner fra 2015.

– For min egen del er jeg selvfølgelig veldig glad. Men om jeg har forstått det riktig, så skyldes dette at jeg har opparbeidet meg høy samlet pensjon før jeg ble syk, sier Garnaas, som er hundre prosent ufør grunnet en alvorlig kreftdiagnose.

Ola Vea Gustavsen (57) er 50 prosent ufør og jobber 50 prosent som miljøarbeider i kommunen. Han er positiv til de nye skattereglene.

– Med de nye reglene kan jeg jobbe mer, uten å bli straffet økonomisk av NAV, sier han.

Anslaget fra arbeidsdepartementet viser at Gustavsen øker sin årlige inntekt med 7000 kroner fra 2015. I likhet med Garnaas vil han måtte skatte mer, men samtidig vil arbeidsinntekt og gjennomsnittlig grunnbeløp øke.