DØDSFRYKT: Den da 17 år gamle Hege Haugland var sikkert på å dø da hun flyktet fra terroristen på Utøya. Hun svømte fra den første båten som kom for å redde henne, fordi hun trodde at båtføreren holdt i et våpen. Her er hun i faren Jan Erik Hauglands trygge hender. Foto:Hans Fredrik Asbjørnsen,Norsk Politi

Brannfakkel fra erfaren politimann: Politiet bevæpner seg altfor ofte

118 prosent økning siden 2007

Kan ikke forklares med mer kriminalitet

Politimannen som aller først fikk høre om skuddene på Utøya mener at kollegene altfor ofte tyr til våpen. Siden 2007 er antall bevæpningsordrer mer enn fordoblet.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det kan ikke forklares med at samfunnet har blitt farligere, mener Jan Erik Haugland (49) i sin masteroppgave ved Politihøgskolen.

Innen 15. februar skal justisminister Anders Anundsen (Frp) avgjøre om politiet fortsatt skal få lov til å bære våpen synlig på hoften.

– Politiet har senket terskelen for når de bevæpner seg. Økningen på 118 prosent i perioden 2007 til 2013 kan ikke forklares med at det har blitt mer alvorlig kriminalitet, men at politiet ser ut til å måtte håndtere langt flere mennesker med rus- og psykiatrilidelser enn tidligere, sier Haugland.

Glemmer aldri dagen

Fredag 22. juli 2011 ble en helt spesiell dag i Hauglands 30-årige politiliv. Nesten fremme i Moss, på vei fra jobben i Politidirektoratets beredskapsavdeling, ble han oppringt av vakthavende som fortalte om eksplosjonen i Regjeringskvartalet, bare et steinkast fra der han hadde vært en halv time før.

– Jeg ble bedt om å komme tilbake på jobben så raskt jeg kunne og møte i operasjonssentralen på Politihuset. Der var jeg liaison, kommunikasjonsleddet mellom Oslo politidistrikt og Politidirektoratet.

LANGT POLITILIV: Jan Erik Haugland jobber nå i Justisdepartementet, som ble hardt rammet av terrorbomben. Han har også bakgrunn fra Politidirektoratets beredskapsseksjon (8 år) og som forbundssekretær i Politiets Fellesforbund (5 år). Foto:ROBERT S. EIK,

I operasjonsrommet forberedte Haugland og kollegene seg på et anslag nummer to, som ofte er tilfelle. Det skjedde også denne dagen da terroren kom til Norge.

Datteren ringte

Kl. 17.00, halvannen time etter at bomben smalt i regjeringskvartalet, fikk han telefon fra sin 17-årige datter Hege, som lurte på om faren hadde det bra og ønsket ham lykke til.

20 minutter senere kom en 50 sekunder lang samtale mellom far og datter som satte hele Norge på hodet:

– Først ble jeg irritert fordi Hege forstyrret meg på nytt midt i den hektiske fasen. Men så kom ordene fra Hege som jeg aldri kommer til å glemme:

«Pappa, de skyter her ute! Det er en mann kledd som politi».

Hege var på AUF-leiren på Utøya og befant seg ved kafébygget løpende mot Pumpehuset. Jan Erik Haugland ga telefonen videre til nestlederen i Beredskapstroppen som i ytterligere to samtaler fikk nyttig informasjon om skytingen på Utøya, som til slutt endte med at 77 personer ble drept.

Selv reddet Hege seg med å kaste seg i vannet og legge på svøm mot land hvor hun ble reddet av båtfolket.

– I hvor stor grad har denne hendelsen preget deg?

– Det er ikke så lett å svare på, men jeg har vært opptatt av å forholde meg til nye former for trusler i vårt samfunn, det være seg politiske eller religiøse, eller klimaendringer, og om vi klarer å forholde oss rasjonelt til disse som samfunn.

– Hva ser du?

– At det ikke er godt trente, hardbarkede og organiserte kriminelle som politiet møter i væpnede oppdrag, men derimot stadig flere syke og sårbare mennesker med komplekse rus- og psykiatrilidelser.

Utdannes til å bevæpne seg

– Hvorfor er bevæpningen mer enn doblet?

– Politiet oppfatter kniv som mer truende enn tidligere. Politihøgskolens operative utdanningskonsept fra 2007 legger opp til at politiet alltid skal ha med våpen i hendelser hvor kniv kan være involvert og dette representerer et viktig bidrag til den økte bevæpningsfrekvensen. Kniv oppfattes som et farligere våpen enn for bare få år siden.

– Har ikke politiledelsen noe ansvar?

– Selvsagt, men dette har ikke vært prioritert, hverken i Politidirektoratet eller på Politihøgskolen. Temaet bevæpning har nesten vært fraværende, og ute av ledelsens kontroll. Derfor har ansvaret og den faglige metodeutviklingen blitt overlatt til førstelinjen, til unge og nyutdannede politifolk ute i felten.

Mer psykiatri

– Hva med samfunnets ansvar?

– Det ser ut som om de statlige behandlingsplassene har blitt bygd ned raskere enn kommunenes tilbud har blitt bedre. Noen personer har derfor blitt for tidlig utskrevet eller kommet tilbake til samfunnet ubehandlet. Flere desperate personer med psykiatrilidelser har derfor endt opp hos politiet.

– Hva skjer videre?

– Jeg tror norsk politiledelse er livredde for å komme i en situasjon hvor etterpåklokskapens fortreffelighet blir fasiten. Hvis bare ett eneste menneskeliv kunne vært spart, så vil ingen tørre å endre nåværende praksis; at politiet er bevæpnet.

– Og din personlige mening?

– Jeg er klar og fast på at politiet må være ubevæpnet. Politiet har i dag en unik samfunnsrolle hvor vi lytter og tjener publikum i en sivil kontekst. Fravær av våpen gjør at norsk politi, som ett av de få i verden, bruker hodet og tenker seg om før de går inn i situasjon.

– Det gjør politiet alltid?

– Det er grundig dokumentert i nasjonal og internasjonal forskning, at unge politimenn trives med blålys, action, kuler og krutt, inntil verktøykassen har utviklet seg med flere og mykere alternativer, sier Jan Erik Haugland.

Politiforbundet: – Vi er uenige

Generell bevæpning av politiet er politisk umulig. De to største partiene på Stortinget, Arbeiderpartiet og Høyre, sier tvert nei.

UENIG:Leder i Politiets fellesforbund, Sigve Bolstad. Foto:Jørgen Braastad,VG

Samtidig er Politiets Fellesforbund, med sine 15.000 medlemmer, uenige i at politiet bevæpner seg altfor mye. Bare siden 2007 er antall bevæpningsordrer økt med 118 prosent – til 3734 i 2013.

– Vi mener at uavhengig av om det er kriminelle med våpen eller psykisk syke personer med kniv, så har antall farlige situasjoner eskalert. Da er det politiets oppgave å håndtere situasjonen, gå inn i den og sikre publikum og seg selv, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

Han mener likevel at funnene til politiinspektør Jan Erik Haugland er interessante.

– Vi synes det er flott at det skrives masteroppgaver om politirelaterte problemstillinger. Politiet bør bli mer kunnskapsorientert. Det viktigste argumentet for bevæpning er bedre responstid. Når en situasjon eskalerer, og politiet har gått vekk fra politibilen, tar det for lang tid før man får hentet våpenet. En typisk slik situasjon kan være hvis man parkerer utenfor en blokk og går oppover i etasjene, sier Bolstad.

Justis-Anders: – Et godt grunnlag for debatt

Justisminister Anders Anundsen sier at han har tillit til de vurderinger som gjøres lokalt om bevæpning i politiet.

– Denne rapporten er et godt grunnlag i debatten om fremtidens bevæpningspraksis.

– Hva skjer når nåværende bevæpningstillatelse utløper 15. februar?

– Det har vi en egen prosedyre for som blant annet innbefatter at departementet vil få en ny vurdering fra politiet om hvorvidt de mener det er behov for fortsatt midlertidig bevæpning. Når departementet har mottatt denne, vil vi ta stilling til den. Det er imidlertid viktig å understreke at det vi her snakker om, er en midlertidig bevæpning, sier Anders Anundsen.

Humlegård: – En villet utvikling

Politidirektør Odd Reidar Humlegård er enig i at det nye konseptet ved Politihøgskolen hvor politiet oftere bevæpner seg hvis kniv er inne i bildet har ført til flere bevæpningstillatelser.

– Det er en styrt og villet utvikling. Og ordningen er absolutt under kontroll, både av oss og skolens ledelse.

NY VURDERING: Innen 15. februar må justisminister Anders Anundsen (til høyre) bestemme seg for om politidirektør Odd Reidar Humlegård fortsatt kan bevæpne norsk politi. Foto:Frode Hansen,VG

Humlegård mener Norge er i en enestående situasjon blant de land som har ubevæpnet politi fordi tillatelsen er løftet opp på øverste nivå, nemlig den lokale politimester.

Denne ordningen kan imidlertid bli endret som følge av et helt nytt trusselbilde både i Norge og Europa for øvrig.

– Det innebærer at det er leder på operasjonsnivå som kan gi tillatelse til bevæpning, slik at politimesteren for eksempel ikke må vekkes nattestid.

– Hva skjer etter 15. februar?

– Det vil den nye trusselvurderingen avgjøre, men det har jo ikke akkurat gått i riktig retning etter nyttår. Se bare på hva som skjedde i Paris, sier Humlegård som personlig er tilhenger av ordningen med fremskutt lagring i patruljebilene.

Høyre: – Gir ny kunnskap

JUSTISPOLITIKER: Hårek Elvenes, medlem av justiskomitten for Høyre. Foto:Roger Neumann,VG

Høyres medlem av justiskomiteen, Hårek Elvenes, sier at masteroppgaven bringer ny kunnskap inn i debatten om bevæpning av politiet.

– Oppgaven avkrefter myter om at landet flommer over av organiserte kriminelle med intensjon om å angripe politiet. Økt bevæpning av politiet har primært skjedd i møtet med psykisk syke.

Elvenes mener et ubevæpnet politi har bidratt til høy tillit mellom befolkning og politi i Norge.

– Det er tillitsskapende og konfliktdempende at politiet i det lengste avventer med å ta i bruk et så sterkt virkemiddel som våpen. Det skal tungtveiende argumenter til for å endre dagens praksis med et ubevæpnet politi. Et mangeårig prinsipp om et ubevæpnet politi må ikke forkastes uten en kunnskapsbasert debatt. Masteroppgavens funn taler for å opprettholde dagens ubevæpnede politi, sier Hårek Elvenes.

Ap: – Viktig med sivilt preg

LEDER: Hadia Tajik leder Stortingets justiskomite. Foto:Frode Hansen,

Leder av justiskomiteen, Aps Hadia Tajik mener Haugland kommer med viktige faglige nyanser om trusselbildet og håndteringen av sårbare mennesker med komplekse rus- og psykiatriproblemer.

– Dette må inn i debatten om generell bevæpning. Det har stor verdi at vi i Norge har et politi med sivilt preg som er trent, og kanskje best i verden, på å ta konfliktnivået i situasjoner ned.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder