SAFE HOUSE: Daglig leder på Filemon, Leif Tore Solberg, sier til VG at mennene som bor i Safe House har kommet til Norge i håp om et bedre liv.
SAFE HOUSE: Daglig leder på Filemon, Leif Tore Solberg, sier til VG at mennene som bor i Safe House har kommet til Norge i håp om et bedre liv. Foto: Annemor Larsen VG

Få menn blir identifisert som ofre for menneskehandel

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Røde Kors tror mannlige ofre vegrer seg for å anmelde bakmennene fordi de ikke ser på seg selv som ofre.

I et såkalt «safe house» et sted i Oslo bor fem menn fra Øst-Europa. De er alle mulige ofre for menneskehandel, og fornærmede i saken der en bilvaskeier er siktet for menneskehandel. Han skal ha tvunget og truet mennene til å jobbe for seg.

De skal ha fått lite betalt, jobbet lange dager og forteller at de har blitt utsatt for vold.

Nå bor de på Filemon, Frelsesarmeens tilbud for menn som har vært utnyttet i tvangsarbeid. Adressen er hemmelig.

I november i fjor kom politiet og hentet dem i en bilvaskehallen i Oslo-området. De hadde selv meldt ifra om det de beskrev som tvangsarbeid for firmaeieren i 50-årene.

Men de fem mennene ser ut til å være unntaket.

Les også: Få menneskehandelsaker havner i rettssystemet

Ser ikke på seg selv som offer

Tall fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) viser at det i 2015 var 301 mulige identifiserte ofre i Norge. Ifølge KOM og hjelpeorganisasjoner er mørketallene store.

Av de 301 ofrene var 54 menn. De var hovedsakelig utnyttet i tvangsarbeid eller tvangstjenester, og menn fra Romania dominerer statistikken.

– Når man tenker på menneskehandel, så har man lett for å tenke på trafficking og kvinner som utnyttes til prostitusjon. Men aspektet er langt bredere, sier Kristin Strøm i Røde Kors.

ROSA-prosjektet om ofrene: – Sendes rett tilbake til bakmennene

– Det kan være personer som jobber i anleggsbransjen, i butikker, innenfor renhold, bilpleie, som blir utnyttet til vinningskriminalitet og ulike tvangstjenester. Her er det mange menn, og kanskje spesielt i anleggsbransjen og i bilvaskehaller, men de ser vi nokså lite til.

– Hvorfor er det slik?

– Det er nok mange grunner til at få menn melder seg, men jeg tror det kan handle om at mange ikke ser på seg selv som offer, og at det ligger mye stolthet i ikke å slutte i jobben. Mange tenker nok også at situasjonen er ok, fordi det de kom fra var verre. Også håper man at det skal bli bedre, sier Strøm.

Serie om det moderne slaveriet: «Diana» ble solgt som slave i syv år

Har ikke kunnskap om Norge

I jobben hos Røde Kors har hun sett mange ofre for menneskehandel. Hva som gjør at de ender opp på hennes kontor kan ofte være tilfeldig. Det gjøres lite oppsøkende arbeid opp mot ofre for tvangsarbeid.

– Veldig mange som vi møter er ikke klar over rettighetene sine, som at de kan få innvilget refleksjonsperiode mens saken deres etterforskes av politiet. De fleste har også ganske begrenset kunnskap om det norske systemet, og i tillegg mangler mange språkkunnskaper. Jeg mener myndighetene må inn og sørge for at man lettere vil kunne fange opp disse mennene. For de er rundt oss i samfunnet daglig, sier Strøm.

– De fleste som kommer til oss er traumatisert etter å ha levd med tvang, trusler og ofte vold. Men for mange er det å få litt lønn bedre enn ikke å få noe lønn. Da blir det en avveining opp mot det de blir utsatt for.

– Hvordan havner de i slike situasjoner?

– Som regel er det lovnad om et nytt og bedre liv i Norge som lokker dem. Mange kommer fra fattige land i Øst-Europa eller Asia, og får tilbud om jobb via noen bekjente. Så blir de fraktet til Norge, men plassert ut i jobb der det typisk er lange og harde arbeidsdager med lite lønn, pauser og mat, sier Strøm.

Les også: Regjeringens handlingsplan fikk kritikk

Kommer i håp om å tjene penger

Nettopp det skal ha skjedd med mennene som bor på Filemon. De forteller at de ble lovet jobb og lønn som ikke er i nærheten av hva man ville tjent i hjemlandet.

– Typisk for de som bor her er at de har lav eller ingen utdanning. De kommer til Norge i håp om å tjene penger, men dessverre blir de utnyttet av noen som ser at de er sårbare, sier daglig leder for Filemon, Leif Tore Solberg.

VG møter ham i boligen i Oslo hvor mennene bor, et hus med fem soverom, to kjøkken, stuer og bad. Det er dagtid, og alle beboerne er ute i praksisjobb. Filemon ble startet i fjor våres. I begynnelsen hadde de få beboere, mens nå er det fullt.

Eurojust: Rekordmange menneskehandelsaker i 2016

– Vi har noen forventninger til de som bor her. De må kunne lage mat selv, vaske og holde huset ryddig, de må vekke seg selv om morgenen, komme seg tidsnok opp til jobb og de må være rusfrie. Det gjør disse gutta her, sier Solberg og nikker mot døren.

Han sitter på kontoret sitt på Filemon. I handlingsplanen er det tydelig at justis ønsker å fortsette å satse på botilbudet for menn.

– En ting er sikkert, tilsiget av fattige mennesker som kan utnyttes er enormt. Jeg tror dette er et uløselig problem. Men når ofrene først har kommet hit, og blitt utnyttet på norsk jord, så får vi stå for de verdiene vi har og hjelpe dem, sier Solberg.

Denne artikkelen handler om