Disse kommunene sier nei til flere flyktninger
232 kommuner har sagt ja til 10.489
232 kommuner har sagt ja til å ta imot flyktninger som fem år gamle Limar. 21 kommuner mener derimot at de ikke kan være med på flyktningløftet i år.
Ingen kommuner vil ta imot færre flyktninger etter Frp-leder Siv Jensens boikott-oppfordring.
– Ingen kommuner har henvendt seg til oss de siste ukene for å få endret sitt vedtak, sier assisterende direktør i Direktoratet for mangfold og integrering (IMDI), Bjørn Holden.
Regjeringen har bedt kommunene bosette 10.885 flyktninger i år.
Direktoratets oppdaterte tall viser at kommunene bekrefter at 10.489 flyktninger skal få bosetting i til sammen 232 forskjellige kommuner.
De 21 som har sagt nei er stort sett små kommuner på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge:
Østfold: Rømskog
Sogn og Fjordane: Bremanger, Høyanger sier nei for 2016
Møre og Romsdal: Stordal, Midsund, Sandøy, Gjemnes
Sør-Trøndelag: Roan, Osen
Nord-Trøndelag: Røyrvik, Fosnes, Flatanger
Nordland: Bindal, Rødøy
Troms: Karlsøy, Lyngen
Finnmark: Kautokeino, Hasvik, Karasjok, Berlevåg. Gamvik har ikke bekreftet at de har tatt imot flyktninger i 2015, men har sagt nei til å ta i mot noen 2016.
KLIKK HER: Få siste oppdateringer om valget i VGs direktestudio.
Av kommunene på Østlandet og i Sør-Norge, er det bare Rømskog i Østfold som sier nei. 37 kommuner ennå ikke har fattet vedtak, viser den siste oppdaterte informasjonen fra IMDI.
Se grafikken: Slik reiser flyktningene til Europa
Må skaffe boliger først
Hasvik kommune på Sørøya, vest for Hammerfest i i Finnmark, står på nei-listen.
– Det betyr ikke at vi ikke ønsker å ta imot flyktninger. Tvert i mot. Vi må bare få på plass boliger først. Vi har hatt stor tilflytting de siste årene og har akutt boligmangel, sier ordfører Eva Danielsen Husby (Ap).
Les også:Randa (29) venter på et sted å bo
Hasvik hadde 934 innbyggere for fem år siden. Nå bor det 1060 mennesker i øykommunen.
– Vi har arbeidsplasser på tre fiskebruk. I vår lille kommune bor det folk fra 28 forskjellige land. Vi vil gjerne ha flyktninger og hadde på det meste 68 tamiler fra Sri Lanka her. Vi jobber både med private utbyggere og med Husbanken for å få boliger på plass, sier hun.
Shazia Sarwar kommenterer: «Flyktninger, velkommen!»
Jobb i fiskeindustrien
Berg kommune på Senja er i samme akutte boligmangel som Hasvik og har sagt nei til å ta imot flere enn de ti de allerede har sagt ja til i år.
– Berg er en liten kommune med 918 innbyggere. Vi har nesten ti prosent med annen etnisk opprinnelse, blant dem er det blant annet syrere, eritreere og somaliere. Vi er heldige og har en oppegående fiskeindustri som trenger folk. 80-90 prosent av er i fast jobb og er godt integrerte. Vi skal bygge 17 nye boliger. Når de er på plass, tar vi gjerne imot flere flyktninger, sier ordfører Guttorm Nergård (Berg Fellesliste).
Flyktningekrisen:Dette er Europa i 2015
I Bindal komune i Nordland er rådmann Knut Toresen åpen om at de ikke imøtekom Integrerings-direktoratets (IMDI) oppfordring om å ta imot flyktninger.
– Det må arbeides videre med blant annet boliger og arbeid for flyktningene. Hjørnesteinsbedriften i kommunen var også gått konkurs ifjor. Men vi arbeider videre med å avklare eventuell fremtidig bosetting av flyktninger, skriver Bindal-rådmannen i en tekstmelding til VG. Spørsmålet kommer opp i kommunestyret, men først i november.
Frp-ordførere nøler
De to kommunene Os ved Bergen og Ullensaker ved Gardermoen er begge vekstkommuner og har ordførere fra Fremskrittspartiet. Begge sa nei da de for andre gang i år ble bedt om å øke antall flyktningbosettinger.
– Vi økte vår andel flyktninger etter det forrige brevet fra statsråden. Da gikk vi opp fra 25 til 35 flyktninger i året. Men etter Hornes andre brev, har vi ikke økt vårt mottak ytterligere, sier ordfører Harald Espelund (Frp) i Ullensaker kommune i Akershus.
For 2016 har Ullensaker sagt ja til 25 av 40 flyktninger, ifølge Imdis oversikt.
– Ikke tvang å ta imot
Også i fjor fikk statsråd Solveig Horne (Frp) begrenset med drahjelp fra sine egne.
– Har ikke alle kommuner et ansvar for å ta et ekstra tak for å huse syriske flyktninger, Espelund?
– Jo, alle har et ansvar, og vi skal ikke fraskrive oss dette ansvaret. Vi er en flyktningkommune, og er bekymret over flyktningsituasjonen i Europa. Derfor må vi senere vurdere om vi skal øke vår andel igjen. Det nye kommunestyret, som tar sete etter valget, må på nytt vurdere om vi er i stand til å ta imot flere.
– Er du som Frp-politiker påvirket av at Siv Jensen under valgkampåpningen bad kommunene om ikke ta imot flere?
– Jeg hørte talen hennes i Ålesund, og det hun gjorde der var å minne kommunene om at det ikke er noen tvang å ta imot. Nå er det valg om 14 dager, deretter vil et nytt kommunestyre ta stilling til om vi skal ta imot enda flere flyktninger.
Søviknes nøyer seg med 15
Terje Søviknes (Frp) er ordfører i Os kommune i Hordaland og er medlem i Fremskrittspartiets sentralstyre.
Kommunen hans ble bedt om å ta i mot 20 flyktninger i år og sa ja til 15. I 2016 ble kommunen bedt om å ta imot 45 flyktninger, men har bare sagt ja til 15.
– Vi behandlet spørsmålet om hvor mange vi kan ta imot rett før det siste brevet fra statsråden kom. Da valgte vi å øke til å ta imot 15 flyktninger i stedet for 10. Så snart det nye kommunestyret trer i kraft fra høsten av, vil vi ta en ny vurdering og vektlegge veldig hva administrasjonen vår foreslår som forsvarlig, sier Søviknes.
– Noen vil hevde at 15 flyktninger i en kommune som Os er lite?
– I forhold til en del andre kommuner, er 15 lite. Men vi legger stor vekt på at de vi tar imot skal kunne integreres og følges opp på en skikkelig måte. Vi er anmodet om å ta imot 45 flyktninger i år. For å tilfredsstille det, må apparatet vårt tredobles. Derfor nøyer vi oss altså med 15. Vi vil ha et forsvarlig botilbud og opplegg for de som kommer.
– Må holde oppe tempoet
Assisterende direktør Bjørn Holden i IMDI, sier at de opplever en stor velvilje i norske kommuner.
– Vi har 10 500 plasser som er kvalitetssikret og bekreftet fra kommunene. Det er på papiret. Nå er det viktig å holde tempoet oppe og få flyktningene bosatt før jul, sier han.
En del kommuner har ennå ikke gitt endelige svar på hvor mange de kan ta imot. Noen har sagt ja, men har klare forbehold i forhold det statlige tilskuddet.
– Viljen til å ta et ekstra tak, er stor. De siste månedene har vi fått et par tusen plasser ekstra, sier Holden.
Slik reiser flyktningene til Europa
Dette er Europa i 2015: Flyktningleirer og nødhjelp
Fornuft og følelser
Da nordmenn var båtflyktninger i Middelhavet
Kaldt hode, varmt hjerte
Livet ved grensen som kalles «Festning Europa»
Oslo kuttet bosettingsmålet i «hemmelig» avtale med staten
Flyktningkrisen: Merkel hylles etter regelunntak
