MAKTSKIFTE: Avgående statsminister Gro Harlem Brundtland (A) gratulerer kommende statsminister Kåre Willoch (H). Foto: NTB SCANPIX

Stortingsvalget 1981: Høyrebølgen kommer

For første gang siden Per Bortens dager ble det i 1981 klart
borgerlig flertall på Stortinget.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Over 30 prosent oppslutning for Høyre har ikke vært hverdagskost i etterkrigs-Norge, men nå kan Kåre Willoch seile inn på høyrebølgen og overta som statsminister.

Fremskrittspartiet er også tilbake i manesjen, med 4 representanter.

Flere mulige konstellasjoner kunne gitt flertallsregjering på den borgerlige siden. I første omgang blir det en ren Høyre-regjering som må søke støtte fra sak til sak. Kristelig Folkeparti vegrer seg for å delta i en regjering som administrerer abortloven som de stemte imot.

– Senterpartiet var helt klart innstilt på et skikkelig og troverdig samarbeid med Høyre, men det var KrF som bremset det. Det tok to år før de skjønte at dette var helt bortreist fra den politiske virkeligheten, kommenterer Kåre Willoch.

Flertallsregjering

I 1983 blir Kjell Magne Bondevik ny leder i Kristelig Folkeparti, og da får partiet en annen holdning til regjeringsspørsmålet. Samme sommer blir de og Senterpartiet med i regjeringen, og den får da flertall på Stortinget.

Valget i 1981 er det siste hvor vi finner borgerlige felleslister. Ved valget fire år senere gjør den gamle ordningen med listeforbund en gjesteopptreden, før utjevningsmandatene lanseres i 1989.

Dagens valgsystem med utjevningsmandater ville gitt samme styrkeforhold mellom blokkene i 1981, men litt annen fordeling mellom partiene.

Det borgerlige flertallet i 1981 er solid, og det skal mye til å finne en valgordning som gir et annet utfall. Men hvis vi later som om stortingsvalget er et amerikansk presidentvalg, der vinneren i hvert fylke tar alle mandatene derfra, ville Arbeiderpartiet ha vunnet.

Arbeiderpartiet har vært største parti ved samtlige valg etter krigen, men i 1981 ville Høyre om ikke annet vært en verdig motstander: De var største parti i seks fylker, og mandatfordelingen ville blitt 93–62.

Slik gikk det

Stortinget 1981–1985.

Se detaljene her!

Slik kunne det gått

Dagens system med ett utjevningsmandat i hvert fylke ville gitt ett parti mindre på Stortinget, for Venstre ville ha falt helt ut.

Se detaljene her!

Et amerikansk «vinneren tar alt»-system ville som vanlig gitt Ap-flertall, men langt fra så suverent som det pleier å være.

Se detaljene her!

Dette skjedde også 1981–1985

  • Februar 1982: VM på ski i Oslo. Norge suverent beste nasjon, selv om Brå brekker staven.
  • 22. desember 1982: Norges første undersjøiske veitunnel åpner, mellom Vardø og fastlandet.
  • 1983: To nye kommunikasjonsformer inntar landet: NRK etablerer Tekst-TV, og Norge tildeles toppnivådomenet .no i et internasjonalt datanettverk som ingen foreløpig skjønner rekkevidden av.
  • 9. september 1983: Det første dødsfallet i Norge som skyldes sykdommen AIDS.
  • 20. januar 1984: Arne Treholt arresteres, siktet for spionasje.
  • 19. juni 1984: Den norske fiskebåten «Bentin» får en sovjetisk ubåt i trålen.
  • 4. mai 1985: En barriere er brutt – takket være Bobbysocks vinner Norge Eurovision Song Contest for første gang.

PS: I denne saken sto det opprinnelig at regjeringen 16. desember 1983 gikk inn for hovedflyplass på Fornebu. Kilden vår var «Hvem Hva Hvor 1985». Ifølge daværende statsminister Kåre Willoch (H) kan dette umulig stemme.

– Jeg var imot Fornebu hele tiden, sier Willoch.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder