RUSFRI: 39 år gamle Daniel Rodriguez har ruset seg siden begynnelsen av 20-årene. – Nå er jeg for gammel til å rave rundt i gatene, sier han imens han sitter på rommet sitt på Ullevål sykehus hvor han soner sin andre narkotikadom.
RUSFRI: 39 år gamle Daniel Rodriguez har ruset seg siden begynnelsen av 20-årene. – Nå er jeg for gammel til å rave rundt i gatene, sier han imens han sitter på rommet sitt på Ullevål sykehus hvor han soner sin andre narkotikadom. Foto: Helge Mikalsen VG

Daniel (39) soner narkodommen sin på sykehus

INNENRIKS

Daniel Rodriguez har vært kriminell og rusavhengig siden starten av 20-årene. Etter flere mislykkede forsøk er han nå fast bestemt: Livet hans skal endres.

Publisert:

Nå soner han narkodommen sin på sykehus. En ny strategi skal sikre at innsatte får en lettere overgang fra fengsel til livet utenfor.

Dommen Rodriguez' soner er hans andre. Denne gangen er han dømt til ett år i fengsel for salg av narkotika. For ti år siden satt han inne for det samme, da på en toårsdom.

I begynnelsen av 20-årene ble fristelsen for stor, forteller han.

– Jeg sleit med å betale regningene mine, og da fikk jeg tilbud om å tjene raske penger.

Etter en trygg og god oppvekst på Grünerløkka i Oslo, begynte Daniel å selge narkotika - og etter hvert startet han også å bruke varene selv.

– Da jeg satt inne første gangen, var jeg sikker på at ting skulle ordne seg. Jeg tenkte at alt kom til å bli fint når jeg kom ut av fengsel, sier han.

Les også: Heroinavhengige Stephane mistet sin første kjærlighet i overdose

Tilbakefall

Siste natten på overgangsboligen fra fengselet til det vanlige samfunnet var han tilbake igjen hos rusen.

– Jeg rulla meg en joint, fordi jeg følte jeg fortjente det, sier han.

Samtidig tror han nå at han kanskje hadde valgt annerledes om han hadde hatt noe annet å gå til den gangen. Som mange andre kom han ut av fengselsporten med eiendelene sine i en pose, og noen hundrelapper i lomma.

To av tre domfelte i fengsel har rusproblemer, og under halvparten av innsatte i fengsel har jobb eller utdanningstilbud å gå til når de løslates.

Daniel var en av disse, og da han slapp ut av fengsel etter sin første soning fortsatte han livet som kriminell. Inn og ut av hospitser, noen netter her og der på sofaen til venner, raske penger og rus.

– Hvem som helst kan bli rusfri i fengsel, men når du da kommer ut uten penger og ikke har et sted å bo, er det vanskelig å ta riktige valg, sier 39-åringen.

For Daniels del begynte ting å snu i 2014. Han var kriminell, og hadde 50 innkommende samtaler på telefonen hver dag.

– Plutselig innså jeg at ikke kunne kalle noen av disse menneskene for vennene mine.

Lest denne? Mitt liv som skurk

Behandling

Han søkte seg til behandling ved Oslo universitetssykehus, og var motivert for å bli rusfri. Under en permisjon ruset han seg igjen.

– Jeg skamma meg så fælt at jeg ikke turte å dra tilbake igjen. Det var flaut, sier han.

Nå, tre år senere, er han tilbake på Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen ved Oslo universitetssykehus, men denne gangen er det en del av soningen hans.

Ut i fra Straffegjennomføringsloven §12 kan straff gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon hvis det er nødvendig for å bedre mulighetene for at vedkommende skal fungere lovlydig og sosialt ute i samfunnet.

– Nå tenker jeg at dette skal gå greit. Jeg har blitt så gammel at jeg ikke kan drive og rave rundt i gatene lenger, sier Daniel.

Under behandlingen ved Oslo universitetssykehus har 39-åringen fått et individuelt tilpasset opplegg, utarbeidet av et team med lege, psykolog, sosionom og miljøterapeut som også følger han opp. Hver fredag må pasientene levere urinprøve.

Om den er uren, må Daniel tilbake til fengselet.

39-åringen mener behandlingen gjør overgangen fra fengsel til samfunn mykere, og at han her får tid og hjelp til å få på plass ting til livet som kommer etter soning. Han er klar på at ettervernet for fanger i norske fengsler må bli bedre om man skal få ned tilbakefallstatistikken.

Les også: Helseministeren vil ikke straffe rusmisbrukere

Skal tette «glippsoner»

Onsdag møtte han blant annet helse- og omsorgsminister Bent Høie og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie for å fortelle om sine erfaringer. Regjeringen lanserer nå en ny strategi for å sørge for en «mer solid overgang fra fengsel til samfunnet».

Spesielt opptatt er de av å tette såkalte «glippsoner» mellom fengselet og samfunnet, for å unngå at innsatte som kommer ut av fengsel ikke har noe å gå til.

Dette ved å sørge for at Kriminalomsorgen, helsetjenesten, kommunene og NAV samarbeider om behandling og oppfølging.

– Kriminalomsorgen konsentrerer seg om soningen, og så går fangene ut av fengsel - gjerne uten noen form for oppfølging, sier Høie.

Fikk du med deg? Stortinget sa nei til å heve maksstraffen til 26 års fengsel

Nå vil han sørge for at det finnes personer som tar ansvar på hvert nivå. Et av tiltakene for å få til dette er å legge et økt press på kommunene.

De vil nå bli pliktet til å etablere et tidlig samarbeid med behandlingsinstitusjonen til den innsatte, for å ha på plass både et bo- og arbeidsalternativ til den innsatte er ute av fengsel. Har de ikke det, vil kommunene bli nødt til å betale for behandlingen til vedkommende, som ifølge helseministeren ligger på rundt 4000 kroner dagen per dags dato.

– Jeg regner med at dette vil motivere kommunene, sier han.

Denne betalingsordningen vil ifølge ham være på plass tidligst 1. januar 2019. Enn så lenge ber han kommunene ta ansvar, og følge reglene som allerede er på plass.

Arbeidsminister Hauglie er enig i at dette er et godt alternativ.

– Mange kommer ut av fengsel, og står der uten noen ting. Ingen vet at de kommer, og veien mellom kriminalitet og rus er veldig kort. Denne ordningen vil kanskje gjøre at arbeidet kommer i gang raskere, sier hun.

Les kronikk: Norsk ruspolitikk må endre kurs

Her kan du lese mer om