KRITISK: Riksrevisjonen har funnet vesentlige svakheter ved Helsedirektoratets styring av faglig virksomhet og kontroll med egen ressursbruk. - Direktoratets interne kontroll og oppfølging, og departementets overordnede styring av direktoratet må bedres, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Foto: FRODE HANSEN

Helsedirektoratet får stryk av Riksrevisjonen

Riksrevisjonen slakter Helsedirektoratets virksomhetsstyring i en sjeldent krass rapport.

  • May Linn Gjerding
  • Jorunn Stølan

Artikkelen er over seks år gammel

I rapporten som ble offentliggjort i dag, blir Helsedirektoratet refset på en rekke punkter.

Riksrevisjonen har undersøkt effektivitet og resultatoppnåelse ved Helsedirektoratet, og fant en rekke alvorlige svakheter i styring og oppfølging av fagområder:

**Lovfortolkninger tar for lang tid og gjøres ikke godt nok kjent. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for
lovfortolkningssaker varierer mellom 79 dager og 107 dager i de ulike divisjonene.

**I 2012 forvaltet Helsedirektoratet 171 tilskuddsordninger med et samlet budsjett på omkring 9,5 milliarder kroner. Likevel undersøkes det ikke systematisk hvordan tilskudd til kommunene
treffer målgruppen, eller hvilke resultater tilskuddene faktisk fører til.

**Arbeidet med å implementere retningslinjer og veiledere er lite systematisk.

**Undersøkelsen viser at det er svakheter i ledelsens oppfølging på flere vesentlige områder, for eksempel når det gjelder saksbehandlingstider og bruk av ressurser.

**Undersøkelsen viser også at interne arbeidsprosesser i Helsedirektoratet i liten grad evalueres, kartlegges og systematiseres med sikte på forbedring og læring.

**Arbeidet med nasjonale planer bygger i liten grad på tidligere erfaringer.

Lang saksbehandlingstid

Riksrevisjonens undersøkelse viser at saksbehandlingstiden i mange tilfeller er svært lang, og betydelig lengre enn de fristene direktoratet selv har fastsatt. Andelen saker hvor
de interne fristene for saksbehandlingstid ikke overholdes varierer fra 21 prosent til 83 prosent for de fem sakstypene undersøkelsen omfatter.

Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) oppdrag til Helsedirektoratet er for omfattende, for detaljert og i hovedsak konsentrert om én av direktoratets tre tillagte roller.

«Helsedirektoratet har et betydelig antall ansatte og forvalter store økonomiske ressurser. Direktoratets legger premisser for tjenesteutforming innen helsesektoren, både i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, og har stor betydning for befolkningens liv og helse. De samfunnsmessige konsekvensene av mangler ved Helsedirektoratets virksomhet kan bli betydelige», skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

- I gang med forbedringsarbeidet

Helsedirektoratet legger seg flate for Riksrevisjonens kritikk.

- Helsedirektoratet er langt på vei enig i Riksrevisjonens kritikk. Mye av det Riksrevisjonen har funnet, stemmer med undersøkelser vi selv har gjort. På flere områder er vi derfor allerede i gang med forbedringsarbeidet. Riksrevisjonens rapport gir et godt utgangspunkt for forbedringer, sier helsedirektør Bjørn Guldvog ved Helsedirektoratet.

Direktoratet skal gi helsepersonell og befolkning faglige råd om diagnostikk og behandling og utvikling av helsetjenesten, fortolke helselovene og iverksette politikk.

- Riksrevisjonen peker på at vi kan bli enda tydeligere i vår fagrolle. Det betyr at vi må følge med på utviklingen i helsetjenesten og foreslå tiltak som skal føre til bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Vi må jobbe sammen med helsepersonell og pasienter og brukere for å få til dette, sier Guldvog.

Lover bedring

Riksrevisjonen peker også på at Helsedirektoratet får et for detaljert tildelingsbrev fra HOD, og at det i for stor grad er knyttet opp til gjennomføring av politikken.

- Riksrevisjonen mener at det må være mer balanse mellom rollene våre i styringsinformasjonen vi mottar, og departementet er enig i det. Vi samarbeider nå med HOD for å gjøre oppdraget mer overordnet og å prioritere oppdragene i større grad.

Helsedirektøren er enig med Riksrevisjonen, som peker på at Helsedirektoratet ikke har god nok virksomhetsstyring, og at direktoratet ikke får til en overordnet prioritering. Han varsler at dette er noe det vil bli jobbet med fremover.

Guldvog sier også at Helsedirektoratet skal bli bedre til å lage retningslinjer og veiledere som brukerne trenger. Dette er et arbeid som allerede har pågått en stund.

Direktoratet er også enige i kritikken om at de ikke systematisk undersøker hvordan tilskudd til kommunene treffer målgruppene, og hvilke resultater de fører til.

- Vi må ha en grundig vurdering knyttet opp mot de nær ti milliardene vi deler ut i tilskudd hvert år. Kritikken går på at vi ikke kjenner effektene av de tilskuddene vi deler ut. Dermed kan vi ikke med sikkerhet vite om prosjektene har hatt den tilsiktede virkningen knyttet opp mot tilskuddene. Vi er enige med Riksrevisjonen om at vi bør gjøre dette på en annen måte, sier Guldvog.

Riksrevisjonens årlige regnskapsrevisjon har de siste årene gitt Helsedirektoratet flere merknader, blant annet når det gjelder regnskapsføring og budsjettering.

Mer om

  1. Helse

Flere artikler

  1. Riksrevisjonen: Svekker samfunnssikkerhetsarbeidet

  2. Bent Høie svarer: – Jeg stiller nye krav til fødselsomsorgen

  3. Kolberg: – Vi så en mer ydmyk justisminister

  4. DSB-sjefen slakter rapporten om samfunnssikkerhet

  5. Norske pasienter venter lengst på behandling

Fra andre aviser

  1. Riksrevisjonen refser regjeringens beredskapsarbeid

    Bergens Tidende
  2. Personer med kjønnsinkongruens sikres et helhetlig tilbud

    Aftenposten
  3. Riksrevisjonen svinger pisken

    Bergens Tidende
  4. Riksrevisjonen: Noe av den mest alvorlige kritikken vi noen gang har levert mot et departement

    Aftenposten
  5. DSB-sjefen slår tilbake: - Riksrevisjonen skaper feil inntrykk av den norske beredskapen

    Aftenposten
  6. Riksrevisoren: Helse sørøst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder