Lærere fikk nok av prøvepress - sluttet i Oslo-skolen

Publisert: Oppdatert: 24.09.15 07:43

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

– Elever fikk øve på de samme prøvene som de skulle ta

Elevene fikk egne øve-prøver og gjennomgang av fasit før prøver. Det forteller lærer Rebecca Tiffin (29) og en annen lærer. Begge sluttet i Oslo-skolen på grunn av prøve-press.

– Høst i 3. klasse: Teamet ble pålagt å gjennomføre øveprøver til kartleggingsprøvene i regning, lesing og engelsk. Dette fikk vi beskjed om midt i høstsemesteret og måtte gjøre om på årsplanene som vi hadde brukt tid på å lage i starten av året, sier Rebecca Tiffin som jobbet på Løren skole i Oslo fra 2011 til 2014.

Hun orket ikke mer av det hun oppfattet som overdrevet oppmerksomhet om prøver, testing og resultater. Elevenes trivsel, utvikling som mennesker og skolens psykososiale miljø kom helt i skyggen, mener læreren som fikk seg jobb som kontaktlærer i en annen kommune på Østlandet.

Les også: Sliter med ny test - får stryk av elevene

Begge lærerne minner om at kartleggingsprøver for de minste elevene, fra 1. til 3. trinnet, skal være et verktøy for å kartlegge de som sliter mest med for eksempel skriving. De skal ikke brukes til rangering og sammenligning av klasser eller skoler.

Juks kan bli konsekvens

Ifølge de amerikanske utdanningsforskerne Jeffery B. Praden fra North Carolina University og Jennifer Schroeder fra Dallas Independent School District, er juks en utilsiktet følge av hyppige prøver i skolen.

Forsker: Skoler fritar svake elever for å blåse opp resultatene

Forskernes funn sier at jukset ikke må være bestemt fra toppen, men at det kan forekomme når skolesystemet i stor grad styres basert på prøver og tester.

En annen lærer, som også har sluttet i Oslo-skolen til fordel for jobb i en annen kommune, gir en beskrivelse av hvordan lærere etter beskjed fra rektor skal ha brukt fasit av forkant av prøver i Oslo-skolen:

– Den saken, som har brent seg fast i minnet, var en årlig kartleggingsprøve i lesing og skriving som var lik fra år til år. Det var flere trinn som hadde denne typen prøve. Vi fikk beskjed under et team-møte å kopiere prøvene og la elevene gjennomføre de i forkant. Deretter gjennomgikk vi fasiten i plenum. Til slutt tok elevene prøvene «på ordentlig» og da ble resultatene naturligvis bedre enn den første gangen de tok prøvene, sier denne læreren til VG.

Les også: Oslo-rektorer belønnes for elevresultater

– Skulle holdes internt

Lærerne snakker med VG helt uavhengig av hverandres opplevelser. Den ene av de to lærerne, som begge er i 20-årene, vil ikke stå frem med navn. Hun er redd for å bli oppfattet som trøbbelmaker ved fremtidige jobbsøk og bruk av søkemotorer på navnet hennes.

Men begge mener uansett at det er viktig at foreldre og andre får kjennskap til det de mener er baksiden av Oslo-skolens sterke oppmerksomhet om resultater på kartleggingsprøver, Oslo-prøver og nasjonale prøver.

Den ene sier hun oppfattet at rektor eksplisitt bad lærerne om å holde fasit-metoden som en opplysning som ikke skulle bli kjent utenfor skolen.

Begge de to lærerne mener bestemt at årsaken til drillingen i prøver og gjennomgangen av svarene på prøvene for elevene - før selve prøven, ble gjort for at de to skolene deres skulle forbedre sine elevresultater samlet sett.

Les også: Innkalte til krisemøte etter dårlig prøveresultat

Den ene av dem sier hun ble pålagt å vise en analyse av fjorårets resultater fra kartleggingsprøver på et foreldremøte. Denne skulle inneholde en prosent-basert sammenligning med andre skoler i byen.

De to lærerne opplevde også parallelt krav om at det ble holdt stadig flere prøver og tester for elevene. De 26 sentrale prøvene og kartleggingene som kreves i løpet av 13 skoleår, er bare en brøkdel av det totale antallet.

–Skaper stress og angst

– Er det ikke viktig med prøver for å kartlegge elever og nivå for at lærere og elever skal vite hva man må jobbe videre med?

– Ja og nei. Prøver er en ting, men mengdene med prøver og alt stresset rundt prøvene er unødvendig og skaper bare mer arbeid for læreren og stress og angst hos flere av elevene, svarer den ene læreren.

Les også: Vil tvinge norsk-svake barn til barnehagen

Hun mener terpingen og prøvepresset går ut over arbeidskapasiteten til både lærere og elever.

– Det dreper kreativiten for lærere og elever å måtte lage, gjennomføre og rette de samme typer prøver igjen og igjen. Jeg er sikker på at det gjør at mange flere elever gruer seg til å gå til skolen. Jeg har hatt elever som har vært så stresset av prøver at de ble fysisk syke - noen hyperventilerte, skalv, gråt, ble kvalme eller fikk vondt i magen, illustrerer læreren.

Måtte ta prøven på nytt

Lærer Rebecca Tiffin sier hun fikk spørsmål av nærmeste leder om hvorfor ikke to elever som hadde gjort det dårlig på en kartleggingsprøve ikke hadde fått fritak fra prøven.

– Jeg svarte at elevenes resultat var ingen overraskelse, men at jeg ville bruke kartleggingsprøvene som de var ment for - et verktøy for å hjelpe elevene videre. Jeg mente det ikke var noe grunnlag for fritak. Da fikk jeg beskjed om at disse elevene måtte ta prøvene på nytt fordi områdedirektøren skulle komme på besøk, og ville stille spørsmål rundt resultatene, forteller Tiffin, som opplevde at barna fikk nesten like resultater som første gang de gjennomførte kartleggingsprøven.

Rektor: Gjør elever tryggere på prøvene

Rektor Hanne Hauge (53) er rektor ved Gamlebyen skole. Dette er en av skolene der øve-prøvene og gjennomgang av fasit skal ha funnet sted, ifølge VGs lærer-kilder.

Les også: Skolekrise for Høyre før valget

Men Hauge sier hun ikke kjenner seg igjen i dette.

– Vi øver ikke på de samme kartleggingsprøvene som skal gjennomføres. Men vi gjør elevene i stand til å vise hva de kan. Vi forsøker å gjøre elevene trygge i prøve-situasjonene slik at de kan gjøre sitt beste ut av disse, sier Hauge til VG.

– Lærere beskriver at elever hos deg har fått en gjennomgang av fasit på kartleggingsprøver som har vært de samme fra år til år?

– Kartleggingsprøvene, som er for de minste elevene, var inntil i år de samme fra år til år. Men lærerne her er aldri blitt instruert til å gå igjennom oppgaver og svar på den samme prøven som elevene skal ha etterpå. Men det kan ha vært at lærere har sett på oppgavetypene, det er et poeng at elevene får se eksempler på hvilke typer oppgaver de får.

Ikke lenger samme prøver fra år til år

– Men ligger det ikke da en fare i at fasit på kartleggingsprøvene er gjennomgått på forhånd?

– Nei, det ville vært helt meningsløst å gå igjennom fasit, svarer Hauge.

Hun minner om at det nylig ble innført ulike kartleggingsprøver fra år til år for de laveste årstrinnene i barneskolen. Det mener Hauge er bra.

Rektoren opplyser at skolen har oppnådd stadig bedre resultater i både lesing, skriving og matematikk for de minste elevene de siste årene.

– Men det er fordi vi har fått en leseopplæringsplan, mer skolering av lærere i lesing, leseforståelse og matematikk, alle lærere som er tilsatt de fem seneste årene har matematikk og norsk i fagkretsen, sier rektor Hanne Hauge til VG.

Hun er ikke enig med dem som hevder det er blitt for mange prøver og tester for elevene.

– Poenget er at man må vite hvor landet ligger for å innrette undervisningen riktig. Derfor er det bra med en viss målrettet testing.

– Ikke konkurranse

– Hvor viktig er det for deg at din skole hevder seg sammenlignet med andre skolers test- og prøveresultater i bydelen og byen?

– Det er viktig at mine elever får de samme mulighetene til å lykkes i livet som andre. Men vi driver ikke med noen konkurranse. Hadde det vært min motivasjon å vinne konkurranser, hadde jeg nok jobbet ved en annen skole på et annet sted i byen, svarer Hauge.

Gro Høyvik (65) var rektor på Løren skole de årene Rebecca Tiffin jobbet der. Hun bekrefter at det var vanlig med øveprøver, også for elevene i 3.klasse.

– Men disse øveprøvene er mer en utsjekk av hvor elevene står faglig enn en øving til kartleggingsprøven. Vi ville vite hvilke elever som besitter den kompetansen i et fag allerede - og hvilke som ikke gjør det. Mange tenker kanskje at øveprøvene hadde til hensikt at elevene skulle gjøre det bra på kartleggingsprøven. For ledelsen var målet at elevene skulle nå kompetansemålene i fagene, sier Høyvik.

– Var det viktig for deg at Løren skole viste fremgang på prøvene sammenlignet med andre skoler?

– Det viktigste var at lærerne formidlet god informasjon om at prøvene først og fremst hadde som formål at elevene skulle nå kompetansemålene. Rangering av skolens resultater sammenlignet med andre skoler, er det først og fremst media som har ansvaret for. Det var hverken rektorene eller utdanningsdirektøren i Oslo opptatt av, svarer Høyvik. Hun ble pensjonert som rektor sist sommer, men er fortsatt levende opptatt av Oslo-skolen.

Hun sier det er riktig at tidligere nasjonale prøver i noen grad er brukt som forberedelser til nye nasjonale prøver. Men tidligere kartleggingsprøver ble ikke brukt som forberedelser til nye prøver, ettersom disse var like i innhold fra år til år, ifølge Høyvik.

Undersøkelse avslører: Så mange unge kjeder seg i skolen

– Ville avdekke nivå og måloppnåelse

Hun vedgår at det ligger en fare i at lærere, elever og foreldre opplever for stor vektlegging av øveprøver, kartleggingsprøver og nasjonale prøver.

– Det er alltid en fare for at noen elever opplever det som negativt at de får oppgaver de ikke klarer. Jeg hadde tillit til at lærerne la frem på en tillitsvekkende måte at prøvenes formål var å avdekke nivå og måloppnåelse, og at de ikke var del av noen konkurranse eller rangering. Likevel synes jeg det er veldig beklagelig at lærer Rebecca Tiffin har opplevd prøvene som hun har.

Høyvik sier hun ikke kjenner til at elever som har slitt i noen prøvefag har fått fritak fra å delta i nasjonale prøver.

– Det kjenner jeg ikke til. Vi hadde elever som ble fritatt på en eller flere prøver, og da fulgte jeg retrningslinjene som Utdanningsdirektoratet og Utdanningsetaten ga, og etter lærerens vurdering og skjønn i hvert enkelt tilfelle. Men fritaksgrunner er tydelig definert, og det er ikke fritaksgrunn at elever sliter i prøvefaget, presiserer Høyvik.

Forberedte elevene på nasjonale prøver

Hun delte ut kinobilletter som en positiv oppmerksomhet til lærerteam som gjorde en ekstra god innsats.

– Det er riktig at lærerteam som sto på og jobbet hardt fikk kinobilletter. I offentlig sektor er det ikke så mye vi kan by på av ekstra incentiver og godtgjørelser. Men når lærere satte seg mål og oppnådde disse, så var dette en måte å gi disse en ekstra oppmerksomhet på, forklarer Høyvik.

Hun sier at andre fag kunne bli skjøvet på for at elevene skulle forberede seg til nasjonale prøver i norsk, engelsk og matte.

– Vi jobbet ut fra at alle fag skulle ha et visst antall årstimer. Dette gir skolene mulighet til å legge opp undervisning i alle fag i bolker gjennom året, for eksempel matematikk før en nasjonal prøve i matematikk. Mens kunst- og håndverk kan flyttes til egne bolker for eksempel før jul. Men vi sjekker alltid ut at antall årstimer er oppfylt i fagene ved skoleårets slutt, understreker Høyvik.

Elevmor og lege Maren Gjerdåker er en av foreldrene som står bak Facebook-siden Foreldreopprøret i Osloskolen. Hun og mange med henne synes Osloskolen legger altfor stor vekt på tester og prøver.

– Vi har fått historier om barn som har måttet ta kartleggingstesten flere ganger på rad og helt til de scorer over kritisk grense. Vi kjenner foreldre som blir presset av skolen til å frita barnet på prøver fordi barnet bidrar til å svekke skolens resultat, sier Gjerdåker til VG.

Hun får også historier om foreldre som forteller om skoler som ikke følger læreplanen, og som nedprioriterer praktisk-estetiske fag til fordel for å øve på nasjonale prøver.

– Disse foreldrene tør ikke stå frem med sine historier i media. De er redde for å komme i konflikt med skolen og de ønsker ikke å utlevere barna sine, ifølge Gjerdåker.

Uenige politikere

SV-topp i Oslo, Marianne Borgen, frykter at Osloskolen har blitt for ensrettet i opplæringen.

– Jeg blir dypt bekymret når jeg hører om dette. Dersom man bruker fasit og pugging til kartleggingsprøver, så fungerer testene mot sin hensikt. Elevers reelle utfordringer avdekkes ikke. Dette er en grunn til at SV er mot Høyres Osloskole som i all for stor grad styres etter et snevert teste- og måleregime, og der man vil at rektorer og lærere skal belønnes for elevers resultater, sier Borgen.

Fungerende skolebyråd i Oslo, Kristin Vinje (H), understreker at elevene skal øve på ferdigheter og ikke på kartleggingsprøver før prøvene.

– Det er ingen som sier at skolene skal la elevene øve på kjent innhold i kartleggingsprøvene. Men at elevene øver på ferdigheter kan jeg ikke se som problematisk. Man må jo øve for å bli god i lesing, skriving og regning, sier Vinje til VG.

– Vil det ikke oppstå en fare for at rektorer og lærere dyrker prøve-øving og blir fristet til juks med stor vekt på prøver?

– Det er 26 prøver på 13 år i Osloskolen. Det er ikke spesielt mye. De nasjonale kartleggingsprøvene er nye fra år til år. Da vil man ikke kunne bruke de samme prøvene. Det er uansett viktig at elevene øver på ferdigheter for å bli gode i fagene. At de lærer mer, må være positivt. Osloskolen gjør det også ganske bra, svarer Vinje

Hun presiserer at hun ikke vi uttale seg om de to tidligere Oslolærernes konkrete beskrivelser av prøve-øving og gjennomgang av fasit før prøver - i Oslo-skolen.

– Generelt kan jeg si at lærerne trives godt i Osloskolen og at vi har svært god søkning til nye stillinger, sier Vinje.

Denne artikkelen handler om