KATASTROFEOMRÅDE: Slik så det ut på Sjursøya etter at godstoget braste gjennom terminalbyggningen. Foto: Knut Erik Knudsen

Misforståelse førte til Sjursøya-ulykken: - Hva faen er det dere driver med?

OSLO TINGRETT (VG Nett) Han hadde fått et «ja», og trodde alt var som normalt helt til han så seg over skulderen. Da merket han at de 16 godstogvognene var i ferd med å løpe løpsk.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

CargoNets skifteleder skulle flytte et togsett fra et sted på Alnabru-terminalen til et annet. Han ba derfor togekspeditøren fra Jernbaneverket om klarsignal til å kjøre, og ifølge seg selv oppga han også hvilken retning. Signalet lot vente på seg, og akkurat i det han skulle til å purre er det han kikker seg over skulderen og ser at vognsettet har begynt å rulle. Det er da spørsmålet kommer.

- «Hva faen er det dere driver med», spurte jeg. Jeg hadde jo ikke bedt dem løsne fastholdebremsen, forklarte skiftelederen i Oslo tingrett mandag.

Han forteller at hvordan denne kommunikasjonssvikten kunne oppstå er noe han har tenkt mye på siden ulykken, som 24. mars i fjor tok livet av tre og skadet fire, skjedde.

- Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Jeg har tenkt mange timer på det. Hvordan var det mulig? Hvordan var det mulig? Men det må jo ha vært en misforståelse, sier skiftelederen.

Hørte aldri noe om retning

Den erfarne togekspeditøren forteller i sin forklaring til retten at hun ikke oppfattet at skiftelederen oppga hvilken retning han skulle kjøre i for å komme seg fra dit han var til dit han skulle. Togekspeditøren trodde han skulle motsatt vei enn det planen hans var.

- Han stod i sydenden, så for meg er det logisk at han skulle den veien, forklarte hun.

Derfor åpnet hun fastholdebremsen. Det fikk katastrofale følger ettersom skifteleders plan var å kjøre nordover, noe han altså hevder å ha gitt beskjed om.

Da skiftelederen plutselig kom på radioen, og togekspeditøren skjønte hva som hadde skjedd, var det for sent å stanse toget.

- Jeg forsøkte å bremse med nedfiringsbremsen, men da hadde 6-7 vogner allerede passert den bremsen. Jeg forsøkte helt til siste vognen var ute av bremsen. Da var det ikke noe mer jeg kunne fått gjort. Det hadde passert punktet der jeg hadde hatt mulighet til å endre veien toget hadde, forteller hun.

Kommunikasjonssvikt

Skiftelederen forteller at han er utrolig ydmyk overfor det som skjedde.

- Nå i ettertid er det så lett å se at det kunne vært gjort på andre måter. Men det var slik bestillinger forgikk på Alnabru. Når du bestilte, fikk du et ok, eller et ja, så var det mottatt. Jeg har ikke lyktes med å gjøre togekspeditøren god i forhold til bestillingen. Det er jeg oppriktig ydmyk for, sier skiftelederen.

Statens havarikommisjon for transport konkluderte med at mangel på sikkerhets- og kommunikasjonsrutiner var avgjørende for det voldsomme utfallet da 16 godstogvogner sporet av på Sjursøya i mars i fjor. Dette er også bakgrunnen for at påtalemyndigheten ila Jernbaneverket og CargoNet foreleggsbøter. Tre mennesker omkom i ulykken. Fire ble skadet.

Jernbaneverket vedtok sin bot på 15 millioner kroner, mens CargoNet avviste å vedta sin bot på syv millioner kroner.

Dermed har saken endt opp hos Oslo tingrett. De mener de ikke kan klandres for det som har skjedd, og går langt i å legge all skyld på Jernbaneverket.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BREMSER: Det var slike fastholdebremser som ble åpnet da togsettet begynte å rulle. Foto: Tore Kristiansen

Uenige

Gjennom rettssaken, som startet i forrige uke, har aktor forsøkt å påvise at regelverket sier at alle beskjeder som blir gitt mellom skifteleder og togekspeditør skal repeteres slik at det bekreftes av beskjeden er mottatt og forstått riktig.

Togekspeditøren forteller at man ikke har hatt noen faste prosedyrer på kommunikasjon mellom togekspeditør og skifteleder. Den var forskjellig fra person til person, og ulik ordlyd ble brukt.

- Jeg er kjent med at man skulle gjenta, men vi pleide ikke til å gjøre det. Det var bare slik det var. Det var slik alle gjorde det, sier togekspeditøren, som også sier at de har så mange regler å forholde seg til at de ikke husker alle.

Fredag i forrige uke sa blant annet han som var teamleder for togekspetidørene på tidspunktet ulykken skjedde at beskjeder i alle retninger skal gjentas.

CargoNets forsvarere motstrider derimot at reglene er så tydelige som aktor vil ha det til. Selskapets sikkerhetssjef, Terje Sandhalla, sa i sin forklaring blant annet at skifteleder ifølge reglene som gjaldt da ikke trengte å gjenta det som ble sagt.

- Man må jo forstå det som skjer i retten i lys av at Jernbaneverket har innrømmet feil, og at CargoNet har et behov for å forsvare seg, er aktor Carl Graff Hartmanns kommentar til at de har ulik virkelighetsoppfatning.

Ikke håndbrems

Til tross for at fastholdebremsen ved en feil ble løsnet av togekspeditøren kunne ulykken vært unngått dersom vognenes håndbremser var satt på. Det var de ikke. Ifølge CargoNets skifteleder har dette aldri vært vanlig prosedyre.

- Den eneste måten vi sikret togene på var fastholdebremsen. Den er totalt overlegen alle andre måter å sikre tog på Alnabru på, forklarte han.

Det til tross for at for tog som er «hensatt», slik blant annet han oppfattet at det var, skal ifølge regelverket være sikret med håndbremser i tillegg til fastholdebremsen dersom det skal stå i over fire timer.

- Den firetimersregelen var ikke kjent for noen på Alnabru før i fjor sommer, altså etter ulykken, sa skiftelederen.
Mer eller mindre det samme sa teamlederen fra Jernbaneverket i sin forklaring før helgen.

- Det har vært en sovende regel, sa han.

Håndbremsen er det skifteleder som setter på. Fastholdebremsen setter togekspeditøren på.

GRAFIKK: Slik var den 8,2 kilometer lange ferden til de 16 løpske godsvognene. Foto: Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder