SLITER: Tiden etter voldtektsanmeldelsen ble henlagt har vært vanskelig for Malin. Foto: Helge Mikalsen, VG

Malin (25) anmeldte voldtekt - saken ble henlagt ett år senere

Politiet: Ikke tilfredsstillende bevis

Malin: Hvilke bevis må de ha?

Nesten 60 prosent henlagt i 2010

(VG Nett) I mannens leilighet fant politiet Malins klær. I sengen hans fant de Malins oppkast. I Malin fant de mannens DNA. Saken ble henlagt.

Sissel Kruse Larsen
ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

Da Malin var ute på byen i forrige uke møtte hun en afghansk mann. Det var den samme mannen hun anmeldte for voldtekt i oktober 2009.

Har du en historie å fortelle? Ta kontakt med VG Netts journalist her!

- Jeg husker at jeg var på byen, og at jeg ikke drakk så mye. Jeg husker også en mann som er pågående, men jeg avviser ham gang på gang. Jeg husker kun bruddstykker før jeg våkner opp i dusjen i en leilighet jeg aldri har vært i før. Jeg kler på meg de klærne jeg finner og løper ut i gaten.

Dette er Malins fortelling om kvelden som forandret livet hennes.

- Jeg husker ingenting

Uten sko, og iført kun tights og jakke ringer hun fortumlet til politiet og forteller at hun er blitt voldtatt.

Hun husker ikke med en gang i hvilken leilighet hun har vært i når politiet kommer til stedet hvor hun står nesten uten klær og venter etter å ha ringt. Hun husker ikke en gang å ha ringt til politiet når hun blir fortalt det etterpå.

LES OGSÅ: Her føler folk seg utrygge i Oslo

- Det er kaldt, jeg husker ingenting, og politiet vil at jeg skal finne leiligheten jeg kommer fra. Dagen etter finner jeg den.

I leiligheten finner politiet Malins oppkast i mannens seng, undertøyet hennes og toppen hun hadde pyntet seg med kvelden før. På voldtektsmottaket finner legen mannens DNA på Malins kropp.

Måtte gå på HIV-medisin

Hun anmelder mannen for voldtekt. Alle som kommer inn på voldtektsmottaket må gå på forebyggende HIV-medisin. Malin får medisin i en måned.

- Medisinen er nesten det verste. De sier det er som cellegift.

Etter undersøkelser på voldtektsmottaket må hun rett i politiavhør. Hun hadde ikke sovet, og etter et avhør hvor politimannen som avhørte henne sa at hun ikke måtte tro at de ikke trodde på henne, får hun dra hjem.

LES OGSÅ: Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter - to tatt

Den eneste gangen Malin får tilbud om psykologhjelp er på voldtektsmottaket like etter voldtekten. Da takker hun nei. Hun orker ikke rippe opp i historien på nytt.

- Jeg skulle ønske de spurte om jeg ville gå til psykolog også en stund etter hendelsen. De eneste jeg har snakket med i ettertid har vært de ansatte på voldtektsmottaket. De har fulgt meg opp, selv om det ikke er jobben deres.

- Han vet jeg sa nei

Politiet ringer henne etter noen dager for å fortelle at de har satt mannen i varetekt. Dagen etter ringer de igjen for å si at han er sluppet løs i påvente av resultatene fra Rettsmedisinsk institutt.

Malin flytter hjem til mamma i Moss. Hun blir sykmeldt fra jobben og sliter med å fungere i hverdagen.

LES OGSÅ: La frem belysningsplan i 2009 - ingen prosjekter gjennomført

Ett år etter anmeldelsen ble saken henlagt på grunn av manglende bevis. Når politiet ikke tror på henne, føler Malin at nesten ingen andre gjør det heller.

Ved å fortelle sin historie håper hun å hjelpe andre. Selv om hun ikke ble trodd oppfordrer hun alle jenter til å anmelde det om de blir utsatt for voldtekt.

- Hvilke bevis må de ha? Mannen forklarte i avhør at jeg hadde sagt nei. Men han gjennomførte samleie med meg allikevel. Politiet tolker det som om jeg var frivillig med.

Hun anker henleggelsen. Etter en uke får hun svar om at anken ikke førte frem. Saken er avsluttet. Malin går aldri alene når det er mørkt og ser seg konstant over skulderen.

- Jeg er redd hver dag. Særlig om høsten. Han kan være en av dem som voldtar jenter nå.

- Ikke tilfredsstillende bevis

Politijurist Elisabeth Herskedal var med å behandle Malins sak, men kan ikke gå inn på bevisene i saken.

- Politiet henla saken på bevisets stilling. Det kom klage fra fornærmede, og statsadvokaten besluttet å ikke omgjøre politiets henleggelse, sier hun til VG Nett.

- Det er utført en del etterforskning i saken, men samlet sett tilfredsstiller ikke bevisene de strenge kravene for å tiltalte og domfelle mistenkte, sier Herskedal.

- Burde kommet for retten

ADVOKAT: Hege Salomon, Malins advokat, meder saken burde kommet for retten. Foto: Espen Braata, VG


Malins bistandsadvokat Hege Salomon har lest igjennom intervjuet med Malin og bekrefter opplysningene som kommer frem. Hun mener saken burde ha kommet for retten.

- Denne saken ble påklaget videre, og etter mitt syn så er dette en sak som burde ha kommet for retten, sier hun.

Malin har søkt om voldsoffererstatning og fått avslag. Det er nå påklaget, og Salomon har tro på at Malin kan få erstatning etter klagebehandlingen.

- Betyr ikke at man ikke blir trodd

Kari-Janne Lid, avsnittsleder ved sedelighetsavsnittet ved Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt kan ikke kommentere Malins sak spesielt, men sier at etterforskning av voldtektssaker er særlig krevende.

Hun understreker at det aller viktigste er å kommunisere ut til fornærmede at selv om saken blir henlagt, så betyr ikke det at man ikke blir trodd.

Rapporten «Voldtekt i den globale byen» som er skrevet av Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal i Strategisk stab ved Oslo politidistrikt ble utgitt i mai 2011.

Nesten 60 prosent henlagt i 2010

Der skriver de at per 15. april 2011 hadde 59,2 prosent av voldtektene og forsøk på voldtekt, som ble registrert i Oslo i 2010, blitt henlagt.

En stor andel av voltektene hvor det var blitt gjennomført etterforskning opp mot en eller flere gjerningspersoner, ble henlagt (70 prosent).

VANSKELIG: Avsnittsleder Kari-Janne Lid ved Vold og sedelighetsavsnittet i Oslo sier at etterforskningen av voldtektssaker er vanskelig. Foto: SCANPIX


- Det er sjelden vitner til overgrepene, og det er ofte en situasjon hvor det er påstand mot påstand, sier Lid.

Unntaket fra dette er overfallsvoldtektene, men de aller fleste voldtekter er festrelaterte eller voldtekter som skjer i hjemmet.

- Da er det ofte slik at den fornærmede hevder det er ufrivillig, og den mistenkte hevder det er frivillig, sier hun.

Ofte berusede parter

I voldtektssaker som ikke er overfallsvoldtekter vil ikke elektroniske teledata som knytter to personer til samme sted være bevis siden partene sjelden er uenige om å at de har vært på samme sted.

Heller ikke fingeravtrykk vil ha noen bevismessig betydning.

- DNA har en betydning når historiene er ulike, men det vil ikke kunne fortelle noe om hendelsen har vært frivillig eller ikke. Når det gjelder å finne og dømme voldtektsmenn som hevder at det ikke har vært noen seksuell omgang, da er DNA veldig viktig, sier hun.

Ved festrelaterte voldtekter og overfallsvoldtekter er det ofte slik at begge partene er beruset.

- Det gir ganske store utfordringer med å fortelle historien, og fornærmede husker ofte bare deler eller bruddstykker av det som har skjedd, sier Lid.

- Troverdighetsvurdering

I alle voldtektssaker, med unntak av noen overfallsvoldtekter blir ofte avgjørelsen om tiltale og eventuelt dom en troverdighetsvurdering av begge parter.

- Hvis historiene er like, og det ikke finnes bevis som kan sannsynliggjøre ut over en hver tvil at det er den ene eller den andre parten som snakker sant, er det ofte partenes troverdighet som avgjør, sier Lid.

Andelen henlagte voldtektssaker i 2010 er en betydelig økning av andelene henleggelser i saker med kjent gjerningsperson i forhold til situasjonen fra 2007, da 53,8 prosent av sakene ble henlagt etter etterforskning mot mulige gjerningspersoner og 46,2 prosent ble henlagt uten gjerningsperson, skriver de to i rapporten.

Andelen henlagte saker med gjerningsperson i 2010 er den høyeste for hele tiårsperioden voldtektsundersøkelsene er gjort. I 30 prosent av de henlagte anmeldelsene ble saken henlagt uten at gjerningspersonen ble identifisert.

- Å ha det gøy er ikke samtykke til voldtekt

Hun mener det er viktig at de som vurderer påliteligheten og troverdigheten til partene i voldtektssaker ikke har med seg fordommer inn i vurderingen.

- At man har drukket alkohol, flørtet, danset og hatt det gøy er ikke å samtykke til et overgrep. Noen normer henger igjen hos noen, og kan påvirke troverdighetsvurderingen. Det har blitt bedre, men vi har fortsatt en vei å gå, sier hun og legger til at det ikke bare gjelder i justissektoren, men i hele samfunnet, sier avsnittslederen.

Les også

  1. Politiet: - Verste straffen for å kjøre pirattaxi er å bli voldtatt

    Tre jenter har i år anmeldt overfallsvoldtekter i pirattaxier i Oslo, senest sist helg.
  2. Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter - to tatt

    (VG Nett) Så langt i år har 63 overfallsvoldtekter blitt anmeldt utenfor Oslo.
  3. La frem belysningsplan i 2009 - ingen prosjekter gjennomført

    (VG Nett) For snart tre år siden la Plan- og bygningsetaten frem flere konkrete forslag om forbedringer av belysningen i…
  4. Politiet advarer mot bruk av piratdrosjer

    To kvinner på 18 og 24 år skal ha blitt voldtatt i Oslo natt til søndag, den ene etter å ha tatt en piratdrosje.
  5. Natteravnene:- Vi kan ikke være på hvert gatehjørne

    Natt til søndag var det 110 natteravner ute i Oslos gater. To kvinner skal likevel ha blitt voldtatt i hovedstaden.
  6. Oslo-ordføreren bekymret etter to nye voldtekter

    To nye voldtekter ble meldt i Oslo natt til søndag. Ordfører Fabian Stang (H) mener alt nå handler om å få tatt…
  7. Voldtektsmann fikk redusert straff fordi han er døv - oppfattet ikke at hun sa nei

    (VG) Retten trodde den døve voldtektsmannen som hevdet at han ikke hørte offeret si «nei».
  8. Voldsforsker: Logisk at folk er redde

    (VG Nett) Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forstår at folk føler seg utrygge i enkelte områder av Oslo.
  9. Her føler folk seg utrygge i Oslo

    (VG Nett) VG Netts lesere har markert på kartet over Oslo hvor de føler seg mest utrygge.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder