Fanget sjelden storfisk: – Som å få en unge, men unger er enklere å få enn «svartskate»

INNENRIKS

I åtte år har han jaktet den. – Det er som å fange en enhjørning, sier Bjørn Florø-Larsen (33), som hoppet over bord for å kysse den 33 kilo tunge fisken fra 400 meters bunn.

Publisert: Oppdatert: 08.11.17 16:46

I verden er det bare fanget ni eksemplarer med stang av den ekstremt sjeldne fiskearten «svartskate» siden den ble oppdaget og beskrevet i 1881 i Trondheimsfjorden. Derav det latinske navnet «Dipturus nidarosiensis» og engelske «Norwegian skate».

Biolog Bjørn Florø-Larsen (33) har jaktet den i åtte år, helt siden rogalendingen flyttet til Trondheim og ble en del av sportsfiskemiljøet i byen.

Da han søndag kveld 5. november kjente napp på 400 meters dyp, skulle det bli hans livs største fiskeøyeblikk.

– Jeg er helt ferdig nå. Bein og armer fungerer ikke, og hodet er så vidt slått på. Dette er helt sykt. Helt, helt sykt, sa han til fiskenettstedet Hooked minutter etter at han fikk fangsten.

Han er enda litt skjelven i stemmen da VG ringer ham opp. Grunnen er at svartskaten er svært vanskelig å fange. Forskere kan knapt besvare de enkleste spørsmål, som hva den spiser eller hvor gammel den kan bli.

Saken fortsetter under bildet av den glade fiskeren

Har fanget tre stykk på to måneder

Hele tre ganger de siste to månedene har fiskere fra Nidaros kystmeitelag (NKML) fått sjeldenheten på kroken i Trondheimsfjorden, muligens fordi de har funnet det nøyaktige stedet hvor fisken trives. Akkurat hvor dette er, vil de naturligvis ikke røpe.

– Det er noe helt spesielt, magisk og mystisk med dette dyret. Svartskaten lever på havdypet og forskere vet nesten ingenting om den. For en fisker i Norge blir det ikke større enn dette, sier Bjørn.

Den første svartskaten ble trukket opp av NKML-fisker Sverre Magnus Selbach 17. september i år. Fisken var 182 centimeter fra snute til haletipp og veide 38 kilo. Den andre ble fanget 1. oktober av Irvin Kilde og veide 23,5 kilo.

Klokken 08.00 søndag morgen la Bjørn Florø-Larsen og Sverre Magnus Selbach ut på ny fra Trondheim med båten. I bagasjen hadde de pakket måleutstyr, agn og kamera. Målet er nemlig ikke å skaffe middagsmat, men å forstå mer av arten.

– Det var lite vind, små bølger og flott november-vær. Man må greie å ligge helt i ro for å fange svartskaten, forteller Bjørn.

Ventet i ti timer

Snøret ble senket ned til 400 meter bunn. Agnet på kroken var en 30 centimeter makrell. Dermed var det å sette seg i ro i båten og vente. Det ble mørkere og mørkere. Ti timer skulle gå før Florø-Larsen merket noe.

– Først kjente jeg et rolig fast drag. Hvis det hadde vært en liten fisk ville det vært risting. Bevegelsen var bestemt, og jeg kjente at det var noe stort i den andre enden, sier Bjørn.

Han reagerte raskt og frikoblet snellen, slik at fisken kunne spise opp agnet, og kroken få satt seg skikkelig.

– Fiskestangen hadde full bøy man kjenner helt vanvittige krefter. Du trekker til og det er dønn tungt. Du må snøre inn stille og rolig, og det tar tid. Sverre klargjorde alt på dekk: Kamera, måleutstyr og prøvetakingutstyr.

Med en sterk lykt kunne Bjørn skimte beistet i vannoverflaten, den lange halen, vingene, brun på toppen, beksvart under.

– Vi løftet den forsiktig over ripa begge to, tok mål (172 centimeter og 33 kilo red.amn) og klippet av en vevsprøve fra vingen. Deretter satte vi den ut i vannet veldig kjapt.

– Vi vet praktisk talt ingenting om den.

Vevsprøven med DNA er sendt til Arve Lynghammar, fiskebiolog ved UiT Norges arktiske universitet, som har doktorgrad på skater i Norge. Det er bare fanget ni stykk av fisken på verdensbasis og derfor vet forskerne praktisk talt ingenting om den.

– Svartskaten kan bli 2 meter og 30 centimeter lang. Den har en lang tynn hale med pigger. På undersiden har den svart slim, som er en del av immunforsvaret. Munnen er også på undersiden. Derfor er den mest tilpasset til å spise ting på bunn.

– Er den farlig?

– Nei, på ingen måte. Men DNA-prøven til Bjørn kan gi oss svar på mye. Det er ett vesentlig ubesvart spørsmål: Snakker vi om én eller flere arter? Hvis vi egentlig har to arter, men forvalter det som en, er det problematisk. Ikke før dette spørsmålet er besvart, kan vi si noe om vekstraten og hvor gammel den kan bli, sier Lynghammar.

– Det at man plutselig får et ras av svartskater er fra ett sted er veldig moro. Det tyder på at fisken holder seg i grupper på mindre geografiske områder, avslutter han.

Her kan du lese mer om