MUS MED HATT? Oppgaver skal løses for elevene i klasse 1a på Hønefoss skole.
MUS MED HATT? Oppgaver skal løses for elevene i klasse 1a på Hønefoss skole. Foto: Tomm W. Christiansen, VG

Stortinget vil gjøre det lettere å utsette skolestart

INNENRIKS

Det er klart flertall på Stortinget for å gjøre det lettere å vente et år med skolestart etter VGs granskning av seksårsreformen.

Publisert: Oppdatert: 10.10.18 08:48

– VGs artikkelserie har vist at vi i dag ikke greier å tilpasse opplæringen godt nok til alle elever på 1. trinn, og at det er mange elever som ikke er modne for skolen det året de fyller seks. Derfor må det bli lettere for flere å få utsatt skolestart, sier Guri Melby (V) i Stortingets utdanningskomité.

Reportasjeserie: Skolesviket - les alle saker her

De siste ukene har VG skrevet om hvordan seksårsreformen har påvirket de minste barna. I en omfattende kartlegging blant 1000 førsteklaselærere er dommen tydelig: Skolen er ikke tilpasset de minste barna, det er for mye teori og for lite lek.

Nå går utdanningspolitikerne på Stortinget fra både SV, KrF, Venstre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet inn for å gjøre det lettere å utsette skolestarten.

– Det kan være opptil tre års forskjell i modenhet mellom elever som begynner i første klasse. Derfor er en absolutt aldersgrense vanskelig å forholde seg til. Nå er tiden inne for å gjøre det mye enklere å vente med skolestarten for barn som trenger det, sier Åshild Bruun-Gundersen (Frp) til VG.

Hun har flere år bak seg i fagkomitéen, og har tidligere lansert idéen om å gjøre det enklere å utsette skolestarten.

– Men hittil har jeg ikke fått gehør i Stortinget.

Med nytt flertall for en slik løsning vil hun ta nytt initiativ til å følge opp saken.

– Ved en større fleksibilitet og flere som benytter seg av utsatt skolestart, vil det trolig også føre til mindre stigmatisering av barn som begynner et år senere på skolen, sier Frp-politikeren.

Hun mener oppmerksomheten VG har viet barns ulikheter i skolemodenhet, har fått opp politikernes øyne for at flere med fordel kan vente med skolestarten.

Hun har hatt kontakt med flere foreldre som har vært oppriktig fortvilet over at barna deres ikke har vært modne for skolen, men som ikke har følt at det offentlige har hørt dem.

Bruun-Gundersen har likevel ikke tro på et comeback for skolestart for 7-åringer.

– VGs artikkelserie har tatt opp mange av de relevante utfordringene mange av oss kjenner igjen, og dokumentert godt konsekvensene av det rigide skolesystemet vi har i dag. Jeg tror nok VG gjennom dette har bidratt til at flere politikere ser verdien av å innføre fleksibel skolestart, og at det nå ligger an til flertall for det. Det handler om å se hvert enkelt barn, sier hun.

I likhet med Bruun-Gundersen (Frp) representerer Guri Melby (V) et regjeringsparti på Stortinget. Melby mener regjeringen ved kunnskapsminister Jan Tore Sanner må handle raskt i denne saken.

– Jeg utfordrer gjerne statsråden til å komme med forslag på hvordan vi kan få til dette. Dersom det er bred enighet om dette tiltaket så hadde det vært fint å få en løsning på plass så raskt som mulig, i det minste forsøksordninger, sier Melby til VG.

Få får utsatt

Helt siden seksårsreformen ble innført for 21 år siden, har det vært mulig å få utsatt- eller fremskyndet skolestart, men ytterst få har søkt- og fått gehør.

Søknadene fra norske elever må gjennom en omfattende vurdering hos PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), og mange ender med avslag. Kun 330 elever fikk gjennomslag for utsatt skolestart i Norge i 2017.

Både KrFs Hans Fredrik Grøvan og Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand har tatt til orde for en oppmyking av regelverket, senest i VG sist uke.

– Det er et for rigid system for å få utsatt skolestarten. I dag må du nærmest ha en diagnose for å få utsatt skolestart. Foreldrenes vurdering sammen med skolens vurdering er ikke nok, sa Grøvan til VG.

– Det vil være positivt med et signal fra Stortinget om at det bør bli lettere å utsette skolestarten ett år for elever som trenger det. Poenget er å finne løsninger som tjener barnet best. Barn modnes til dels veldig ulikt, sier Strand.

Venstres Guri Melby er også lærerutdannet, som tre av hennes komitékolleger fra KrF, Sp og SV.

– Det bør definitivt bli lettere å utsette skolestarten for barn i Norge. Her må vurderingen fra barnets foresatte tillegges mer vekt, sier Melby til VG.

Hun har selv barn født i november - som skal begynne på skolen om noen år.

– Kan det være en fare for stigmatisering hvis en gutt begynner på skolen det året han fyller sju år, mens klassekameratene er fem og seks?

– Målet må jo være at dette blir så vanlig og avdramatisert, at det ikke oppleves stigmatiserende. Samtidig vil det nok oppleves bedre å starte på skolen når man er klar for det, enn å ikke være klar for det, svarer Melby.

Både kunnskapsminister Jan Tore Sanner og utdanningspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, har sagt til VG at de er villig til å se på en ordning der foreldrenes vurdering får en større betydning - i samråd med barnehage og skole.

Klart flertall

Men uansett regjeringspartiets holdning, sikrer trolig Ap og SV flertall for lettere adgang til utsatt skolestart, sammen med Venstre, Sp, KrF og Frp.

– Vi tenker at det er greit å gjøre en utsettelse av skolestarten lettere. Men først og fremst må vi endre innholdet i første klasse slik at skolen blir bedre tilpasset eleven - fremfor at elevens modenhet skal være tilpasset skolen, sier Mona Fagerås (SV) i Stortingets utdanningskomité.

Ap-representant Torstein Tvedt Solberg, er også positiv:

– Vi er ikke fremmed for å gjøre det lettere å få utsatt skolestarten med et år for elever som kan ha behov for det. Men det må ikke overskygge det viktigste, nemlig å jobbe med en kulturendring i de laveste klassetrinnene, sier Solberg.

Mangeårig forsker ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger, Egil Gabrielsen, mener et års utsettelse av skolestarten, kan bety mye for en del elever - på sikt.

– Flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten. De forskjellene i leseferdighet som vi har påvist mellom de eldste og yngste elevene i årskullet, indikerer at mange elever har fått en start på sin skolegang som kan gi unødvendige negative utslag på lengre sikt, sier Gabrielsen til VG.

Han peker på følger av manglende mestring som kan påvirke både elevenes psykisk helse og deres muligheter til å fullføre utdanningsløpet.

Også det regjeringsoppnevnte Stoltenberg-utvalget, som for tiden jobber med en rapport om de økende kjønnsforskjellene i skolen, vurderer mer fleksibel skolestart som et av flere forslag til tiltak.

I dag blir søknader vurdert av PPT opp mot barnets modenhetsnivå, barnets språklige og kognitive nivå samt sosiale tilpasningsevne. I tillegg vurderes barn som med ett ekstra år i barnehagen kan klare seg uten spesialundervisning ved skolestart. Også søknader som omhandler barn som er født svært sent på året, vanligvis i november og desember, blir vurdert.

(se egen faktaboks om søknadsprosessen)

Her kan du lese mer om