TRUSSEL: I hemmelige etterretningsrapporter blir den kriminelle gjengen Young Bloods trukket frem som den største gjengtrusselen i Oslo.
TRUSSEL: I hemmelige etterretningsrapporter blir den kriminelle gjengen Young Bloods trukket frem som den største gjengtrusselen i Oslo. Foto: Privat

Riksadvokaten med gjengtiltak: Vil ikke ha det som i Sverige

INNENRIKS

Riksadvokaten foreslår å hente strategier fra terrorlovgivningen i kampen mot de kriminelle gjengene i Oslo. Målet er å ta lederskikkelser og bakmenn.

Publisert:

Dette fordi de sentrale aktørene stadig slipper unna fordi de har flere ledd mellom seg og kriminelle handlinger.

Politiet klarer ikke å skaffe gode nok bevis mot dem.

– Riksadvokaten konstaterer at dagens alminnelige forbudsbestemmelser og straffeskjerpelser i flere tilfeller ikke kan gis anvendelse, selv om tilknytningen til et kriminelt miljø utvilsomt kan dokumenteres, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch til Justis- og beredskapsdepartementet.

Brevet inneholder riksadvokatens innspill til mulige tiltak som kan benyttes for å bekjempe gjengkriminaliteten i hovedstaden.

Også en rekke andre etater har sendt inn sin innspill til Justis- og beredskapsdepartementet hvordan gjengene kan knuses.

Les hele brevet fra riksadvokaten her.

Riksadvokaten peker på at skjerpingen av terrorlovgivningen gjorde at visse typer av forberedelser til terror ble kriminalisert – blant annet deltagelse i og rekruttering av medlemmer til terrororganisasjoner.

– Tiden kan være inne til å vurdere gjennom et bredt sammensatt utvalg om noe tilsvarende bør være en farbar strategi i gjengsammenheng, skriver han.

VG har i flere artikler fortalt om den kriminelle gjengen Young Bloods fra Holmlia i Oslo, som politiet ikke klarte å stoppe.

Gå etter pengene

I hemmelige etterretningsrapporter kommer det frem at nesten ingen av de sentrale aktørene i den kriminelle gjengen har sonet fengselsstraffer av betydning.

– Ungdom tiltrekkes av materielle verdier. Hvis det fester seg et inntrykk av at bakmenn slipper unna, reduserer dette fengselsstraffens preventive virkning, skriver riksadvokaten.

Politiet får i brevet klar beskjed om at de oftere må å gå etter verdisaker til lederskikkelser og bakmenn – eller «en effektiv inndragning rettet mot bakmenn».

– Det er ingen tvil om at det her fortsatt foreligger et betydelig forbedringspotensial i politi og påtalemyndighet, skriver riksadvokaten.

Politiet mener ledelsen i gjengen Young Bloods tjener millioner på kriminalitet. VG har det siste året fulgt personer i miljøet på sosiale medier, hvor de legger ut bilder av dyre klokker, kontanter og luksuriøse reiser til utlandet.

Raskere straff for ungdommer

Ungdomsstraff er en reaksjonsform rettet mot unge kriminelle mellom 15 og 18 år som ikke innebærer fengselsstraff. Riksadvokaten mener man må se nærmere på bruken av denne:

**Om domstolene bruker ungdomsstraff for ofte – også når det dreier seg om meget alvorlig kriminalitet som burde endt med fengselsstraff.

**Enkelte etterlyser en kombinasjon av fengselsstraff og ungdomsstraff – først en rask og følbar reaksjon, deretter oppfølgning. Dagens lovgivning åpner ikke for dette, ifølge riksadvokaten.

**Få ned medgått tid fra kriminell handling til straff. Ifølge riksadvokaten er det i gjengsaker viktig med en rask og synlig reaksjon.

**Domstolene vegrer seg for å omgjøre ungdomsstraff til fengselsstraff dersom det er brudd på vilkårene, ifølge riksadvokaten, som er enig i at man bør være restriktive med å dømme ungdommer til fengsel.

– Samtidig kan det skade hele ordningens legitimitet hvis det fester seg en oppfatning i ungdomsmiljøene om at brudd ikke får konsekvenser, skriver riksadvokaten.

Vil ikke ha det som i Sverige

I brevet blir det vist til Danmark hvor MC-kriminelle og gjengkriminelle kan dømmes til oppholdsforbud i avgrensede områder – som for eksempel kommuner – i opptil ti år.

– Riksadvokaten tilrår at det innhentes erfaringer fra rettshåndhevende myndigheter i Danmark for å nærmere vurdere slike tiltak.

Det blir videre oppfordret til en mer aktiv bruk av straffebestemmelser knyttet til oppholds- og besøksforbud opp mot gjengkriminelle. Det samme gjelder mulig bruk av fotlenke og annen elektronisk kontroll av gjengkriminelle.

Riksadvokaten har tidligere vist til at han mener det er langt unna «svenske tilstander» her i landet.

– Vi ønsker ikke en slik situasjon i vårt land, skriver riksadvokaten i brevet, og viser til den høye drapsraten i byen som Stockholm, Göteborg og Malmö.

– Politiets vurdering er at en stor del av skyteepisodene i fjor var koblet til konflikter mellom kriminelle; narkotikaoppgjør, rivalisering og hevnaksjoner. Riksadvokaten ser med bekymring på denne utviklingen i vårt naboland, og erfaring derfra tilsier i det minste at vi må ta gjengproblematikk i vid forstand med stort alvor, skriver Busch.

Her kan du lese mer om