OVERSKUDD: Folk spiser mindre svin i Norge, samtidig som svineproduksjonen holdes høy. Det gjør at lagrene med svinekjøtt vokset. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
OVERSKUDD: Folk spiser mindre svin i Norge, samtidig som svineproduksjonen holdes høy. Det gjør at lagrene med svinekjøtt vokset. Bildet er tatt i en annen sammenheng. Foto: Jørgen Braastad

Slik skal de løse grisekrisen

INNENRIKS

Bøndene undergraver egen økonomi og bransjens troverdighet med praksis som har bidratt til overproduksjon av svin, mener Senterpartiet.

Publisert:

Overskuddsberget med svinekjøtt har vokst seg riktig så fett. Ved utgangen av juni lå 5300 tonn svinekjøtt på lager hos Nortura. En av årsakene til overproduksjonen, er smutthullet i regelverket for engangspurker (se faktaboks). Smutthullet gjør at svinebøndene kan ha langt flere dyr enn det husdyrskonsesjonene legger opp til.

– De som har satset på engangspurker vet at de ar tøyd regelverket langt. Det vil derfor være nødvendig å ta ned produksjonen hos disse også. En vedvarende situasjon vil ramme hele næringen, sier Geir Pollestad (Sp), som sitter i Stortingets næringskomité.

Norges Bondelag er klar på at denne praksisen må begrenses, men ikke for enhver pris.

– Vi mener at konsesjonsregelverket må strammes inn, slik at denne produksjonsmåten ikke utvikles videre. Landbruksdirektoratet skal utrede muligheter for overgangsordninger, slik at kan engangsbruken kan reduseres over tid. Nedtak over tid gjør at enkeltbønder unngår store tap, sier Lars Petter Bartnes, som er leder i Norges Bondelag.

Bruk og kast av dyr

Pollestad mener praksisen med engangspurker kan ha flere uheldige konsekvenser enn de rent økonomiske.

– Med tanke på dyrevelferd spiller det ikke så stor rolle om dyrene slaktes etter ett eller to kull. Men landbruket er avhengig av tilliten til forbrukerne, og rent etisk kan denne produksjonsmåten virke litt som bruk og kast, sier Pollestad.

– Det som er viktig er at dyrene har god velferd når de er i produksjon. Produksjonsdyr blir holdt i den livslengden hvor de gir best utbytte for bonden. Hvorvidt det vil si ett eller flere kull, er et økonomisk og driftspraktisk spørsmål, sier Torunn Knævelsrud, som er seksjonssjef for dyrevelferd hos Mattilsynet.

Etikken i dette mener hun bunner ut i ditt personlige syn.

– Jeg skjønner at noen synes det er rart at et relativt ungt dyr får ett kull og så blir slaktet. Dyrevelferdsloven legger etiske føringer for husdyrholdet, ved å si at dyr har egenverdi og at loven skal fremme respekt for dyr. For samfunnet som sådan er det fullt akseptert å slakte dyr til mat, og dyr slaktes i både ung og voksen alder, sier hun.

Vil ha dugnad

Også lam og sau har hopet seg opp på lager i Norge, der det blant annet ble eksportert sauekjøtt til Afghanistan. Konkurransetilsynet reagerte da på forslaget om en felles dugnad for å få ned overproduksjonen.

Årets jordbruksavtale gir Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag rom til å anbefale slike dugnadstiltak med utgangspunkt i råd fra Nortura. Norges Bondelag ønsker å redusere paringen av purker med 5 prosent.

– Svineprodusentene har mulighet til å gjennomføre en dugnad for å redusere antall fødte smågris. Det vil skape en bedre markedsbalanse, sier Bartnes.

Landbruks- og matdepartementet har ikke hatt anledning å kommentere saken, men de viser til årets landbruksoppgjør hvor det bondeorganisasjonene kan oppfordre produsentene til å følge Norturas råd.

Her kan du lese mer om