HOS RIKSADVOKATEN: Visepolitimester Tor Vandvik, påtaleleder Beate Brinch Sand og sjef for etterforskning og etterretning, Grete Lien Metlid, avbildet før et gjengmøte i august. Oslo-politiet skal snart i et nytt møte hos Riksadvokaten, blant annet for å redegjøre om bruken av påtaleunnlatelser mot gjengkriminelle. Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Politiet om pressemelding: – Summerte enkelte avgjørelser to ganger

Oslo politidistrikt gikk ut mot VGs avsløring om bruken av påtaleunnlatelser gitt til utpekte gjengkriminelle. I pressemeldingen brukte de feil tall og prosentregning.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Tallfeilene ble først oppdaget etter at VG kontaktet politiet mandag ettermiddag.

Da hadde pressemeldingen om bruken av påtaleunnlatelser gitt til personer som kan knyttes til den kriminelle gjengen Young Bloods fra Holmlia i Oslo ligget ute på politiets nettsider i nesten tre døgn.

– Det var feil i tallene. Så enkelt er det, sier pressesjef Unni Turid Grøndal i Oslo politidistrikt til VG.

PRESSESJEF: Unni Turid Grøndal i Oslo politidistrikt. Foto: Trond Solberg

Fra Oslo politidistrikts offisielle Twitter-konto, med over 190.000 følgere, ble det lagt ut en lenke til pressemeldingen. I teksten sto det:

«Media har denne uken omtalt bruk av påtaleunnlatelser. Vi har forståelse for at dette er et komplisert tema og har derfor lagt ut en kommentar på våre nettsider».

Regnet feil

Politiet opplyser at de ønsket en mer nyansert beskrivelse av bruken av påtaleunnlatelser enn det som kom frem i VG.

– Da VG henvendte seg til oss mandag oppdaget vi at vi ikke hadde tatt utgangspunkt i samme antall personer som i VGs reportasje. I tillegg summerte vi enkelte avgjørelser to ganger, og utregningen av prosent ble feil, sier Grøndal.

Det var torsdag kveld at VG kunne avsløre at 34 utpekte gjengkriminelle hadde sluppet straff i 159 saker – lovbrudd hvor politiet mente at de var skyldige.

I stedet for å bli straffet hadde politiet gitt personene såkalte påtaleunnlatelser.

En påtaleunnlatelse er en strafferettslig reaksjon, men ikke straff, ifølge straffeloven. VGs tall på antall påtaleunnlatelser som er gitt til utpekte gjengkriminelle er ikke bestridt av politiet.

Tallene var basert på innsyn som Oslo-politiet selv hadde gitt.

Fjernet «unødvendig kommentar»

Men med tallrot og feil prosentregning, bar den opprinnelige pressemeldingen preg av å så tvil om det som kom frem i VGs avsløring.

Da politiet mandag ettermiddag fjernet tall og utregninger fra den opprinnelige pressemeldingen, fjernet de også deler av teksten. Blant annet den siste setningen: «Det er således lite nyttig å dvele for mye på fortiden».

– Vi ønsket ikke at saken skulle stå med feil tall, og fjernet derfor tallene. Som en følge av dette måtte også teksten justeres. Den aller siste setningen i innlegget ble også fjernet fordi vi synes at det ble en litt unødvendig kommentar å ha med, utdyper Grøndal.

TOPP I 2015: Grafen viser hvilket år politiet har avgjort saker med påtaleunnlatelser mot personene som kan knyttes til Young Bloods. I 2016 tok statsadvokaten i Oslo et oppgjør med bruken av såkalte prosessøkonomiske påtaleunnlatelser i Oslo politidistrikt. Foto: Tom Byermoen Foto: Tom Byermoen

Møte hos Riksadvokaten

Den opprinnelige pressemeldingen ble publisert sent fredag ettermiddag. Tidligere samme dag hadde flere justispolitikere reagert kraftig på politiets bruk av påtaleunnlatelser.

Det samme hadde også justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har varslet at han vil be Oslo politidistrikt om en redegjørelse om bruken av påtaleunnlatelser i gjengsammenheng. Den skal etter planen finne sted på et møte om gjengkriminalitet i slutten av november.

– Vi ser frem til møte med høyere påtalemyndighet hvor vi vil redegjøre for påtaleavgjørelsene mot disse personene, sier Grøndal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder