IKKE LEI: Han kunne nok jobbet ennå noen år, men det  blir greit med litt mer tid til hytte og familie også.
IKKE LEI: Han kunne nok jobbet ennå noen år, men det blir greit med litt mer tid til hytte og familie også. Foto: KRISTIAN HARBY

Bjørn (76) har jobbet 60 år i samme butikk

INNENRIKS

Det er ni år siden han nådde pensjonsalder, men Bjørn Havik (76) ville ikke gi seg. 10. januar ble det kake på ny. Kiwi-Bjørn har jobbet i 60 år på samme arbeidsplass. Nå slutter han.

Publisert: Oppdatert: 12.01.19 16:26

– Blir det for ille kan jeg ta turen bortom og slå an en prat vett’u, sier den snart ferske pensjonisten til VG.

Han snakker om Kiwi i Næroset – noen hundre meter fra hans eget hus, en snau halvtime fra Sjusjøen der hyttebyggingen har eksplodert og resultert i at kasseapparatene går varme når helgen nærmer seg.

For tre år siden fikk Harby i Næroset, som butikken også kalles, 1500 nye kvadrat boltreplass. Det ble mye forandringer, men Bjørn var den samme.

Det var avisen Gudbrandsdølen Dagningen som først meldte om at Bjørn Havik gir seg bak kassaapparatet.

Han ble pensjonist for ni år siden, men valgte å fortsette der han, bokstavelig talt, hadde trådt sine ungdoms-sko. Han bor ikke mer enn 600 meter fra butikken så jobben har vært en del av livet på mange vis. Ni år uten en eneste sykedag ble det.

10. januar hadde Bjørn jobbet 60 år hos Harby’n, som har vært dagligvare siden 1860. Da var det passende å slutte, syntes han. Han ville helst ikke ha noe oppstuss rundt jubileet, men det ble kake og tale, og 31.januar blir hans siste arbeidsdag.

– Bjørn er en institusjon og inspirasjon – både for oss som jobber med ham, bygdefolket og hyttefolket. Jeg kjenner ingen som har en slik stolthet i det han gjør, ingen som er så flink i samspillet mellom seg selv og kunden. Bjørn er et fantastisk servicemenneske. Vi skulle gjerne hatt han her noen år til, forteller daglig leder Kristian Harby.

Kristian er fjerde generasjon butikkdriver i «Harby ’n i Næroset» . Det er foreldrene hans, Aksel og Anne Marie, som fremdeles er «kjøpmennene». Som guttunge løp Kristian inn og ut av butikken der Bjørn allerede da var en institusjon.

Nye bukseseler

Bjørns vennlighet og serviceinnstilling er sagnomsust. En dag kom det en kar innom som skulle ha nye bukseseler. Men butikken hadde ikke fin-bukseselene mannen ønsket seg, og den snarrådige Bjørn, som hadde registrert at kjøpmann Harby akkurat hadde kjøpt seg nye, løp opp på soverommet hans, puttet dem i esken igjen og ga kunden bukseselene han ønsket seg.

– Jeg kan ikke huske og ha hatt en eneste uoverensstemmelse, verken med kundene eller de jeg jobber sammen med, minnes Bjørn Havik selv.

Les også: Dette skal til for å trives på jobben

Glad i blomster

Bjørn var 16 år og hadde sluttet framhaldsskolen den våren han fikk forespørsel om å bli kremmer – en av de ansatte skulle slutte ved juletider, og familien trengte en ny kar.

Egentlig var han interessert i planter og blomster, men tilbud om jobb i butikken som hadde det meste bygdefolket kunne ønske seg, var fristende. Høsten gikk til å jobbe med tømmer, men 10.januar 1959 var han klar.

– Mye har forandret seg, men det som har forandra seg mest er nok at folk har det så mye travlere enn før. Det som det nå brukes 30 år på, ville vi brukte dobbelt så lang tid på for en generasjon siden, ler han.

For det tok tid. Karamellene til fem øre stykke ble pakket inn for hånd en for en. Kunstgjødsel og sement måtte spas ut. Rakefisken kom i bøtter som skulle ut på bua – i dag kommer det vakuumpakket. Og to dager i uka skulle varer kjøres ut til kunder.

– Det kunne bli lange arbeidsdager, innrømmer Bjørn. Gjerne fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. I begynnelsen var det både middag og kveldsmat i butikken. Han forsvinner inn i et annet rom for å hente kvitteringen på månedslønna. Bjørn har spart på hver eneste lønnslipp gjennom sitt 60 år lange yrkesliv.

– La meg seg… Den første hele månedslønna -det var februar 1959 det. 211 kroner 60 øre.

Han ler…

– Varehandelen har forandret seg voldsomt med åra, men vi har vært som en stor familie og hjulpet hverandre, fortsetter han.

– Var det bedre før?

– Nja. Det er nå både positivt og negativt da. Folk hadde bedre tid, det synes jeg er fint, og som en del av en kjede bestemmer en mindre enn før. På den andre siden er alt mer lettvint nå da. Vi får det ferdig priset i hyllene. Å ikke måle opp alt fra kaffe til kandissukker gjør det mer lettvint, og det å slippe vareopptellingen kan også være behagelig. Jeg husker den vinteren det var minus 42 grader og vi måtte stå ut i sildebua og ta vareopptellingen.

31. januar er altså siste arbeidsdagen for 76-åringen. Da skal det bli mer tid til «kjerringa», lover Bjørn – hun har jobbet i sykepleien men er også pensjonist. Og det blir flere helger på hytta, som familien fikk bygget på slutten av 70-tallet.

– Også trenger både huset og uthuset maling. Blir det tid til overs vil jeg gjerne holde på med treskjæring, eller «spikke litt» som jeg kaller det. Jeg liker ikke å bruke så store ord om det jeg holder på med.

Her kan du lese mer om