Stortinget krever flere fastleger
Oslo-legen, Heidar Olsson, fortalte om arbeidsdager som var så lange at han ukentlig sov på kontoret. Nå vil Stortinget redde fastlegeordningen og gi Olsson flere kolleger raskt.
Helsekomiteen vedtok tirsdag å be Regjeringen sette i gang en rekke tiltak for å få ned antall pasienter på legenes lister og sikre bedre legerekruttering.
– Det knaker skikkelig i fastlegeordningen. Her er det ikke nødvendig å vente på evalueringer, sier forslagsstiller Kjersti Toppe (Sp) etter at flertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti ble enige.
– Dette er utrolig viktig og det haster å bruke penger på fastlegeordningen. Det er store utfordringer i mange kommuner. For eksempel hadde en by som Steinkjer stabil legedekning i 2013. Jeg besøkte nylig et flott, moderne legekontor der. Nå klarer de ikke å få nye leger til ledige legehjemler, sier Arbeiderpartiets fraksjonsleder i Helsekomiteen, Ingvild Kjerkol (Ap).
Fastlege Heidar Olsson på Haugerud i Oslo mener vedtakene både vil komme pasientene til gode og spare helsevesenet for store summer.
– Legene vil få bedre tid og det er bra for pasientene. Dårlig tid gir høyere risiko og dårligere konsultasjoner. Samtidig vil flere fastleger med bedre tid til pasientene spare helsevesenet for store summer. Vi får bedre henvisninger og vil kunne følge pasientene lenger på fastlegekontoret, sier Olsson.
Rekrutteringssvikt
VGs kartlegging viste i august 2017 at nesten halvparten av landets kommuner sliter med rekrutteringen av fastleger. 198 av 425 kommuner meldte om ulik grad av bekymring for legesituasjonen. I mange av dem var det nesten umulig å rekruttere og stabilisere legedekningen.
Oslo-legen Heidar Olsson fortalt i september om arbeidsdager som er så lange at han jevnlig overnatter på sovesofaen på kontoret. Han og kollega Silja Rekdal hadde i november helsekomitéleder Ingvild Kjerkol (Ap) på besøk. Hun varslet da at fastlegeordningen trengte et milliardløft.
– Ja, dette vedtaket er starten på et slikt løft, sier Kjerkol.
For lange arbeidsdager
Fastlegeordningen ble innført i 2000. Da fikk hver eneste innbygger sin faste lege. Det er en ordning som er svært populær i befolkningen. Der legedekningen er stabil, opplever pasientene at legen kjenner dem og sykdomshistorien. Samtidig søker stadig flere fastleger seg vekk fra yrket fordi arbeidsdagene blir altfor lange.
– Jeg gir fastlegeordningen fem år. Hvis det ikke skjer omfattende endringer, vil den bryte sammen, sa kommuneoverlege i Ørskog Tom Willy Christiansen til VG i høst. Han var helsedepartementets prosjektleder for fastlegereformen i 2000. Nå er han svært bekymret for en ordning han mener er veldig god.
En ny gjennomgang VG har foretatt de siste ukene, viser at situasjonen ikke har bedret seg de siste månedene. Flere kommuner som meldte om bekymring i august, forteller nå om ledige stillinger som det er umulig å fylle.
Positivt nytt
I Trondheim har fastlege og lektor ved medisinutdanningen på NTNU Tor Magne Johnsen, vært en av lederne i «Trønderopprøret». En gruppe leger har høst jobbet intenst mot beslutningstagere for å redde det de omtaler som grunnmuren i det norske helsevesenet.
Da VG kartla fastlegesituasjonen sa Trondheims-legen at han fryktet at en kollaps i fastlegeordningen ville forplante seg til sykehusene fordi uerfarne vikarer og stressede leger i større grad vil sende pasientene videre.
– Dette er veldig positivt nytt fra Kjerkol og Toppe. De følger opp det de har sagt til oss. Alvorligheten er så stor at det må settes i verk tiltak allerede i 2019-budsjettet. Det er bra at man ikke trenger store utredningen før flere av tiltakene kan settes i gang, sier Johnsen.
Han har kontakt med kollegaer i mange kommuner og får meldinger om at legerekrutteringen er blitt verre.
– I Trondheim har det de siste månedene vært store utfordringer med å få søkere til flere stillinger. Vi frykter at hvis VG gjør en ny kartlegging, vil situasjonen vise forverring i mange kommuner. Kommer det signaler om at det tas grep for å bedre situasjonen, tror jeg rekrutteringen vil komme tilbake, sier Johnsen.
Omfattende forslag
Senterpartiets gruppe i helsekomiteen fremmet før jul et omfattende forslag for å styrke fastlegeordningen. Tirsdag ble syv av ti punkter vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, SV og KrF. I tillegg til opptrappingsplan for legedekningen, er det vedtatt at antall pasienter på fastlegelistene skal ned. Det skal også bli lettere å bli spesialist i allmennmedisin. Et vellykket prøveprosjekt fra Vestlandet skal bli en nasjonal ordning.
Fra før er et evalueringsforslag som KrFs Olaug Bollestad fremmet under trontaledebatten i oktober, vedtatt av et enstemmig storting. Det er også et tidligere forslag fra Senterpartiet om å øke antall studieplasser og antall praksisplasser i primærhelsetjenesten.
– Det viktigste i dette vedtaket er at Stortinget nå ber regjeringen om å følge opp samhandlingsreformen og sikre en opptrapping av legedekningen. Det er det mest konkrete og kan komme inn allerede i budsjettet for 2019. Vi må ha flere fastleger og det tiltaket trenger ikke å vente på en evaluering, sier Kjersti Toppe (Sp) som selv er lege.
VG har i fastlegesaken hatt kontakt med leger over hele landet. De mener Samhandlingsreformen som kom i 2012 er hovedgrunnen til at et nesten samlet fastlegekorps sliter med altfor lange arbeidsdager.
Reformen overførte en rekke oppgaver fra sykehusene til fastlegene. I planleggingen av reformen mente man at kommunene ville trenge 2000 nye leger for å ta unna de nye oppgavene. Den opptrappingen har ikke kommet.
President Marit Hermansen i Legeforeningen er svært fornøyd med helsekomiteens vedtak.
– Vi har ingen tid å miste. Vi får rapporter fra kommuner som står til knes i problemer. Det bare siger på, sier legepresidenten.
Hermansen mener det er viktig at Stortinget er så tydelig i sitt vedtak og ønsker å styrker fastlegeordningen raskt.
– At Stortinget er så spesifikke, ser fremover og vil ha endring raskt, er utrolig viktig. Vi er opptatt av at man ikke skal evaluere det man allerede vet. Noe kan vi komme i gang med raskt. Dette vedtaket legger press på regjeringen og KS og gjør at de må være konkrete. I noen av punktene som nå er vedtatt, sier man også at regjeringen skal rapportere tilbake til Stortinget. Da blir det lettere fremdrift, sier Legeforeningens president.
Hun har sammen med helsedepartementet og KS deltatt i arbeidet med å utforme et mandat for evalueringen Stortinget vedtok i høst.