TAKKER NORGE: Tanya (t.h.) bor ved flyktningmottaket på Tåsen i Oslo. Hun forteller rådgiver Sylo Taraku og nestleder Henriette Jevnaker i LO Stat om sine gode erfaringer som flyktning i Norge.

Varsler ny flyktningbølge: − Slik kan det norske folk kjempe mot Putin

Neste år kan det komme en ny stor flyktningbølge som vil utfordre dugnadsånden vår, advarer ny rapport.

Publisert:

Tankesmien Agenda har på oppdrag fra LO Stat laget rapport om ukrainerne som har kommet til Norge det siste året.

De har funnet flere kritikkverdige forhold, men det overordnede bildet er at det norske samfunnet har håndtert flyktningstrømmen bra.

Men de advarer om at dugnadsånden vil kunne avta og at flyktningstrømmen vil kunne nå rekordnivå neste år.

– Grunnen til at det har fungert, er fordi utlendingsmyndighetene har hatt en kriseforståelse – og erfaring fra 2015. Og på grunn av dugnadsånden, med stort lokalt engasjement. Uten den hadde det ikke gått, sier rådgiver Sylo Taraku i Agenda, som har laget rapporten.

NY BØLGE: Sylo Taraku sier det er flere elementer som gjør at flyktningstrømmen fra Ukraina til Norge vil kunne tilta neste år.

Han sier at under kriser tar man raske beslutninger.

– Ting som vanligvis har tatt trekvart år å fikse, har tatt tre uker. Jeg frykter at kriseforståelsen og dugnadsånden vil synke, advarer han:

– Flyktningbølgen har akkurat begynt

– Det har kommet flere ukrainere til Norge i år, vel 33.000, enn det kom asylsøkere under flyktningbølgen i 2015. Men nettopp fordi mottagelsen har gått så bra, så oppleves det ikke i dag som noen flyktningkrise. Men neste år er det anslått at det kan komme 40.000, sier han og legger til:

– Flyktningbølgen har akkurat begynt og vi står foran tidenes største flyktningstrøm til Norge.

Vi møter han og nestleder Henriette Jevnaker i LO Stat ved et flyktningmottak på Tåsen i Oslo, hvor 30 år gamle Tanya kommer ut døren. Hun har overhodet ikke noe å klage på.

TAKKER NORGE: Tanya har to små barn og kom til Norge i juli. Faren er tilbake i Ukraina.

– Jeg har blitt tatt så godt imot her i Norge. Jeg er dypt takknemlig overfor det norske folk. Tusen takk, sier hun oppriktig.

– Det er den gjengse erfaringen de fleste ukrainske flyktninger formidler. De er fornøyde og det er veldig bra, sier Taraku.

– Går en grense

Men han sier at idyllen kan slå sprekker.

– En viktig årsak til at det har gått så fint, er at de første ukrainske flyktningene som har kommet i år, har fått hjelp fra de vel 7000 ukrainerne som var i Norge fra før. De har fungert som mottaksapparat. Dette nettverket har avlastet systemet veldig, sier han og legger til:

– De nye som kommer neste år, vil ikke nødvendigvis få hjelp fra sine egne på samme måte – fordi det går en grense for hvor mange man kan hjelpe. Da må systemet og kommunene i større grad ta ansvaret.

Han sier det er viktig å snakke om disse utfordringene, for å opprettholde kriseforståelsen.

– Vi går inn i en lang og kald vinter i Ukraina, med strøm- og vannmangel, som gjør at mange flere blir nødt til å flykte.

BRED BAKGRUNN: Sylo Taraku har blant annet jobbet i Utledningsdirektoratet, Den Norske Helsingforskomité og har sittet i Pressens Faglige Utvalg og Aps migrasjonsutvalg.

Taraku sier det er et element til, som kan bidra til en ny bølge.

– Krigen i Syria begynte i 2011. De syriske flyktningene flyttet til land i nærområder. Helt til 2015. Da så de at krigen fortsatte og mange bestemte seg for å dra videre til Europa.

Han fortsetter.

– Hvis krigen i Ukraina varer, så kan vi oppleve mye av det samme nå, hvor ukrainske flyktninger i land som Romania, Moldova og Polen etter hvert vil reise videre, blant annet til rike land i Nord-Europa.

– Mange trenger vår hjelp

Blant annet Norge:

– I Polen er det omtrent 1,5 millioner registrerte ukrainske flyktninger. Når krigen fortsetter som vi nå ser, er det realistisk at mange vil reise videre til Norden og Norge. Det kan bli en bølge vi aldri har sett.

– Er Norge forberedt på det?

– Vår vurdering at myndigheter og kommuner har gjort en god jobb hittil, men det har i stor grad skjedd fordi det har vært stor kriseforståelse, som har utløst raske beslutninger og effektiv og kort saksbehandling. Og så har det norske folk stilt opp. Jeg er redd for at den dugnadsånden kan bli noe
svekket hvis det kommer en ny stor bølge.

Han sier vi må fortsette å hjelpe.

– Vi er helt avhengige av at kriseforståelsen fortsetter, fordi det er så mange som trenger vår hjelp.

PUTIN-ANGREP: Nestleder Henriette Jevnaker i LO Stat håper det norske folk «blir med i kampen mot Putin».

Henriette Jevnaker i LO Stat sier hun håper dypt og inderlig at det norske folk vil fortsette å stille opp.

– Jeg ser det er en utfordring å holde dugnadsånden oppe, mer jeg håper folk blir med i kampen mot Putin. Det er han som nå bomber sivile og infrastruktur før den kalde vinteren, som gjør at ukrainere ikke får strøm til oppvarming. Da må vår rolle være å stille solidarisk opp. Slik kan det norske folk kjempe mot Putin, sier hun.

MOTTAK I OSLO: Flyktningmottaket på Tåsen i Oslo har kapasitet til opp mot hundre flyktninger.

15 kroner dagen

I gjennomgangen av erfaringene hittil, er det en ting Taraku og Jevnaker spesielt trekker frem.

– En flyktning som kommer til Norge får bare 15 kroner dagen den første perioden før de fordeles til kommuner. Det er uholdbart og uverdig. Den summen må opp, sier Taraku.

Han sier at de får mat og losji, men at livet består av litt mer – også på et mottak.

– Det koster eksempelvis å ringe til familien for å høre om de er i live. Det koster å komme seg til en butikk, spesielt hvis mottaket ligger litt avsidesliggende. De må prioritere om de skal kjøpe en deodorant
eller noe til barna, sier Taraku.

– Enig; det beløpet er uverdig lite og bør opp, sier LO Stat-nestlederen.

KRITISK: Taraku er sterkt kritisk til at denne teltleiren, ved nasjonalt ankomstsenter i Råde, er det første som møter flyktninger.

I rapporten er det en gjennomgang av erfaringene så langt med de ukrainske flyktningene fra de ankommer Norge og mottakssenteret på Råde i Østfold; innkvartering, informasjonen flyktningene får,
hjelpeapparatet, bosettingen i kommunene og folks vilje til å hjelpe.

– Stues sammen

Taraku trekker frem det første møtet med Norge i det nasjonale ankomstsenteret på Råde.

– Der stues flyktningene sammen i store innendørs telt. De må sove ved siden av ukjente og kan ikke ha noe privatliv. Det kan passe en kort periode for unge menn, men de fleste som kommer er kvinner og
barn. Barnefamilier hadde fortjent en bedre mottagelse enn en teltleir. Det oppleves som uverdig av mange, sier Taraku.

Han sier at oppholdet på ankomstsenteret tross alt er veldig kortvarig.

– Det viktigste er å utvide kapasiteten til bosetting ute i kommuner, det vil si å sikre de ukrainske flyktningene bolig og grunnleggende tjenester.

– Har lykkes

Statssekretær Astrid Bergmål (AP) i Justis og beredskapsdepartenentet sier de vil videreføre sin linje neste år. på følgende:

– Vi har prioritert at flyktningene skal bosettes raskest mulig. Sammen med hele kommune-Norge, som har gjort en formidabel innsats, har vi lyktes med dette.

Hun lover ikke å gjøre noe med de 15 kronene.

FORNØYD: Astrid Bergmål sier rapporten bekrefter andre undersøkelser som viser at ukrainerne i Norge er fornøyd.

– Dette er støtte man mottar kun i en kort periode. Jeg mener måten vi i Norge har tatt imot ukrainerne på så langt har vært god. Det viser også tall fra en NIBR-undersøkelse, hvor det kommer det frem at ukrainerne er fornøyde med mottakelsen både fra politi, UDI og IMDI.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no