FIKK SKATTEPENGER: Skandale-plattformen på Yme-feltet i Nordsjøen kom aldri i drift og skal hugges opp. I fjor fikk eierselskapet Talisman Energy Norge utbetalt 3,4 milliarder kroner i skatterefusjon av skattemyndighetene.

FIKK SKATTEPENGER: Skandale-plattformen på Yme-feltet i Nordsjøen kom aldri i drift og skal hugges opp. I fjor fikk eierselskapet Talisman Energy Norge utbetalt 3,4 milliarder kroner i skatterefusjon av skattemyndighetene. Foto: Talisman Energy

Oljeselskapene fikk 90 milliarder kroner tilbake på skatten

Venstre krever endringer

Vil forhandle om skatterefusjon med regjeringen

Siden 2005 har oljeselskaper fått utbetalt over 90 milliarder kroner fra skatteetaten. Dette er refusjon for utgifter til leting etter olje og gass. Nå blir den særnorske ordningen tema i budsjettforhandlingene i Stortinget.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Det må komme en diskusjon om disse ordningene nå, sier Terje Breivik, Venstres finanspolitiske talsmann, til VG.

Oljeselskapene som opererer i Norge, betaler en høy særskatt, 78 prosent, av sine overskudd, samtidig som de kan trekke fra utgifter til leting før skatt.

Les også: Statens oljeskatteinntekter stuper

Men siden 2005 har selskaper som ikke tjener penger på å pumpe opp olje og gass, også hatt en unik mulighet til å stikke sugerøret dypt ned i statskassen.

Oljeselskaper som ikke tjener penger og som går med underskudd, kan kreve å få utbetalt skatteverdien på 78 prosent, i kontanter fra staten.

Les også: FN-rapport vil kutte olje-subsidier, men Jens Stoltenberg avviste at Norge subsidierer

Dramatisk fall

Tallene for 2015 er nå klare: Oljeselskapene betalte samlet 85,6 milliarder kroner i skatt i fjor, ifølge Oljeskattekontoret. Det forteller om oljeprisens dramatiske fall: Innbetalt oljeskatt i 2014 var hele 153,2 milliarder kroner.

Men i fjor utbetalte Oljeskattekontoret 13,3 milliarder kroner til selskaper som gikk med underskudd. I 2014 ble det utbetalt 13,5 milliarder kroner i den samme ordningen.

FORHANDLINGER: Nestleder i Venstre, Terje Breivik, vil gå igjennom skatteordningen for oljeselskapene på nytt. Foto: Therese Alice Sanne/VG Foto: Therese Alice Sanne VG

Får ut enorme beløp

– Disse enorme beløpene som selskapene kan få tilbake, viser hvor viktig det er å ta en gjennomgang av hele skatteregimet for oljeselskapene, sier Terje Breivik.

– De har helt andre rammebetingelser enn andre næringer. Det som kunne være godt begrunnet for snart 15 år siden da ordningen ble vedtatt, møter nå en helt annen virkelighet. Selskapene får utbetalt enorme beløp ved at alle vi i fellesskap forskutterer store summer. På toppen av dette kommer klima-dimensjonen som gjør alt annerledes nå, legger Venstre-nestlederen til.

Uker før statsbudsjettet: Ernas hemmelige avgifts-forhandlinger kollapset

Tallene fra Oljeskattekontoret viser at 20 oljeselskaper gikk med overskudd og betalte i gjennomsnitt 68,7 prosent av overskuddet i skatt. Ikke uventet er Statoil den største skattyteren på sokkelen med 46 milliarder kroner

Skattebetalerne tok regningen

Men samtidig var hele 39 selskaper var ikke i skatteposisjon og fikk utbetalinger fra skatteetaten.

Talisman Energy Norge AS fikk mest utbetalt, 3,4 milliarder kroner.

Dette var selskapet som sto bak den skandaløse Yme-utbyggingen, som kostet godt over 10 milliarder kroner før det viste seg at plattformen hadde så store feil og mangler at den er løftet av brønnen og skal skrotes.

Les også: Slik skal Ola Borten Moe hente olje fra skandalefeltet

– Skattesystemet gjør at risikoen alltid er størst for skattebetalerne og ikke for selskapene. De kan få godtgjort 78 prosent av sine kostnader til leting og utbygging fra staten, sier Anne Jortveit, rådgiver i Norsk Klimastiftelse, til VG.

Les historien om Yme her: Skandale-plattformen (krever innlogging på VG+)

Subsidier

Klimastiftelsen har gått gjennom alle utbetalinger fra Oljeskattekontoret siden ordningen ble satt i verk i 2005 og mener at den direkte subsidierer oljenæringen, på bekostning av andre selskaper.

– Ulikt alle andre bransjer, får oljeselskapene direkte betalt fra skattebetalerne for å lete etter olje og gass. De har også en egen ordning med friinntekt før skatt, og de har gunstigere avskrivingsregler enn andre næringer. Jeg er overrasket over at ingen på Stortinget har villet ta tak i dette, spesielt i lys av klimatrusselen, sier Jortveit.

Klimastiftelsens oversikt viser at det britiske selskapet BG Norge har fått mest over tid: 5,3 milliarder kroner, tett fulgt av det dansk-eide selskapet Maersk og Petro-Canada med 4,7 milliarder hver.

Vil ikke uttale seg

Svein Flåtten (H) skal føre budsjettforhandlingene i Stortinget på vegne av statsministerens parti. Han forteller at ordningen ble til under Bondevik 2-regjeringen, for å sikre leteaktivitet i en periode da oljeprisen var lav.

Til Venstres krav om forhandlinger om ordningen nå, svarer han:

– Jeg noterer meg alt jeg ser og hører, så tar vi det når vi setter oss ned og starter forhandlingene med Venstre og KrF. Jeg verken kan eller vil uttale meg nå om temaer som måtte komme opp under budsjettforhandlingene, sier Svein Flåtten til VG.

Les også: Siv Jensen lunken til Venstres krav

Likebehandling

Men oljeselskapene forsvarer ordningen innbitt:

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, toppsjef i Norsk olje og gass, viser til at et forslag om å endre reglene ble nedstemt i Stortinget før sommeren.

– Alle partiene, med unntak av Venstre, SV og De grønne, mente at dette er til stor fordel for Norge. Ordningen behandler selskapene likt: De store får fradrag for sine leteutgifter før skatt, men nye selskaper som vil lete etter olje ut fra nye vurderinger, blir behandlet på samme måte skattemessig. Dette har ført til flere nye funn som vil tilføre oss titalls milliarder i skatteinntekter senere, sier Schjøtt-Pedersen til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder