STADIG FLERE VELGERE: Statsminister Erna Solberg kan havne i kø bak polakker og svensker ved høstens kommunevalg. Her fra stortingsvalget i 2013 da hun avla sin stemme på Apeltun skole i Bergen. Utlendinger kan bare stemme ved kommunevalg, ikke stortingsvalg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix. Foto: ,

Utlendingsboom ved valgurnene

For første gang er det i høst over fire millioner nordmenn som kan stemme ved et valg. Det skyldes at hopetall av svensker og polakker kan få stemme.

  • Bjørn Haugan

Artikkelen er over fem år gammel

Ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at beregnede stemmeberettigede ved høstens kommunevalg er 4.009.200. Det er en økning med 219.000 siden kommunevalget i 2011.

– En svært høy innvandring er medvirkende årsak til dette, sier sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse, som har gjort en analyse av det såkalte elektoratet, som har anledning til å stemme.

Svensk stemme-glede

Stemmeberettigede utenlandske statsborgere står for halvparten av økningen: 310.200 utenlandske statsborgere kan stemme ved høstens valg, mot 207.300 for fire år siden: Opp 102.900.

Det betyr at utlendinger står for nesten halvparten av veksten i stemmeberettigede velgere.

De er ikke uventet svenskene og polakkene som topper statistikken over utlendinger i Norge som får stemme ved våre kommune- og fylkestingsvalg:

39 176 svenske servitører, førskolelærere, butikkpersonale og andre populære blågule yrker i Norge, kan med sitt svenske pass på baklommen stemme i Norge 14. september.

Det er en kraftig økning på vel 15 år: I 1999 var det bare vel 10.000 svensker som kunne stemme i Norge.

Polsk eksplosjon

Selv om det er mange svensker i Norge, ligger de an til å bli slått kraftig av polakkene foran valgurnene:

56 204 polakker er stemmeberettiget. I 1999 var det bare 1104 stemmeberettigede polakker.

– Personer fra Polen, Sverige og Litauen er de viktigste land og tilsvarer ca. 120.000 velgere til høsten. Det betyr at det blir viktig for politikerne å lage gode budskap til disse gruppene, sier Strøm.

Han vil ikke mene noe om det betyr krav om økt – eller redusert skjenketid – som påvirker arbeidstid og lønn til svenske servitører.

Valgreglene

Ved lokalvalg har utenlandske statsborgere som har bodd i landet tre år på valgdagen og ellers fyller de generelle vilkårene, stemmerett. Ved en endring i valgloven i 1998/99 fikk alle nordiske statsborgere stemmerett ved lokalvalg dersom de var innvandret før 1. mars i valgåret.

Dette ble gjort gjeldende fra og med valget i 1999. Fra og med valget i 2003 ble dette endret til 31. mai i valgåret. Fra og med 2007 ble dette ytterligere endret til 30. juni.

Det betyr at tallene fra SSB bare er beregninger basert på folketallsutvikling og tidligere erfaringer; våre nordiske naboer kan komme til Norge helt frem til sommeren, og få stemme på ettersommeren.

Ved stortingsvalget kan ikke utenlandske statsborgere stemme og antallet stemmeberettigede var ved valget i 2013 3.643.000.

215.000 var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre (5,9 prosent).

Mer om

  1. Kommunevalg 2015
  2. Politikk

Flere artikler

  1. Hver tiende innbygger i Norge har ikke stemmerett – og gruppen vokser

  2. Lokal kalddusj for Ap

  3. Pluss content

    34 % av innsatte er utlendinger

  4. Partiledere avga sine stemmer da første valgdag ble sparket i gang

  5. 34 prosent av alle innsatte er utlendinger

Fra andre aviser

  1. Utlendinger kan avgjøre lokalvalget

    Bergens Tidende
  2. KrF jakter katolikker

    Bergens Tidende
  3. Årets valg det første med over fire millioner velgere

    Fædrelandsvennen
  4. Rekordmange stemte blankt i Bergen

    Bergens Tidende
  5. Debatt: – Flere innvandrere må bruke stemmeretten

    Bergens Tidende
  6. Ap mer populære enn Høyre blant innvandrerbefolkningen

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder