ADVARER: Å tillate radikalisering i norske fengsler kan bli fatalt, mener stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H). Arkivfoto. Foto: Fredrik Solstad VG

Vil hindre radikalisering i norske fengsler: – Fengslene skal ikke være drivhus for terrorisme

– Å mislykkes kan få fatale følger, sier stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

  • David Bach
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Tirsdag i forrige uke sendte stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) følgende spørsmål til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp):

«Hvordan vil statsråden sikre at straffedømte fremmedkrigere ikke får mulighet til å radikalisere medfanger, og rekruttere terrorister under soning?»

Elvenes retter spørsmålet med bakgrunn i at to menn fra Østfold nylig ble dømt for terrorforbund, og minner om at PST-sjef Benedicte Bjørnland i mai sa hun fryktet at hjemvendte fremmedkrigere kan radikalisere medfanger.

«Drivhus» for terrorisme

Til VG utdyper Elvenes sin bekymring for radikalisering i norske fengsler.

– I angrepene i Brussel og Paris deltok radikaliserte belgiere og franskmenn som hadde vært i Syria, fått krigserfaring og oppdrag fra IS om å drepe egne landsmenn. Flere av dem som utførte terrorhandlingene i Paris og Brussel var tidligere vinningskriminelle som hadde blitt radikalisert av eldre medfanger i fengsel. I Frankrike har fengslene fungert som «drivhus» for radikalisering. Det må for all del ikke skje i Norge. Fengslene skal ikke være drivhus for terrorisme, sier Elvenes.

Han mener at enhver mulighet til å rekruttere potensielle terrorister i fengslene må stoppes, og sier at Norge må lære av feilgrepene som er gjort i andre land.

– Å mislykkes kan få fatale følger. Norge må implementere tiltak og bygge opp kompetanse på dette feltet, for å hindre ytterligere rekruttering, sier han.

Les kommentaren: Radikaliseringen på gutterommet

Vil unngå isolat

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 3 millioner kroner ekstra til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, påpeker Elvenes, som mener spesielt to ting er viktig i kampen mot radikalisering i fengslene.

– For det første er det svært viktig at man skiller disse fangene. Hjemvendte syriafarere må sone på forskjellige plasser, og kontakten må brytes. For det andre er dette en ny type innsatte, som vil være en utfordring for fengselsbetjentene å håndtere. Dette må de fengselsansatte gis opplæring i, sier Elvenes.

Han presiserer at isolering av de terrordømte syriafarerne ikke i utgangspunktet bør være et alternativ.

– Isolat bør ikke brukes mer enn høyst nødvendig innenfor fengselsmurene. Mennesker som skal tilbake til det norske samfunnet må også få et rehabiliteringsopplegg som gjør at de kan fungere i et samfunn. Det vil også gjelde disse fangene, og isolat er neppe veien å gå, men de må isoleres i den forstand at de ikke får mulighet til å spre sin ideologi og ekstremisme innenfor murene, sier han.

– Her gjelder det å ligge i forkant. Sett i forhold til den muslimske andelen av den norske befolkning har Norge et relativt høyt antall fremmedkrigere.

Les også: PST bekymret for terror-rekruttering i norske fengsler

Mener fengslene er forberedt

I sitt svar skiver justis- og beredskapsministeren at han mener Kriminalomsorgen allerede i dag har de nødvendige virkemidlene til å hindre at straffedømte fremmedkrigere får mulighet til å radikalisere medfanger.

– Valg av soningssted, flytting av innsatte mellom fengsler og isolering av enkeltinnsatte trekkes frem som virkemidler. I tillegg er det etablert en mentorordning for domfelte som er i faresonen for radikalisering, skriver Anundsen.

– Det forutsetter at man nå fortløpende vurderer om de tiltakene og den verktøykassen man har er god nok for å hindre at radikalisering av voldelige ekstremister får fotfeste i norske fengsler, sier Elvenes etter at svaret ble publisert.

Behøver forskning

Professor og instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Katrine Fangen, har sammen med Åshild Kolås nylig publisert en vitenskapelig artikkel i Critical Studies on Terrorism som tar for seg syriafarere og spørsmålet om man skal forsøke å reintegrere eller straffeforfølge dem.

Her kommer det frem at politikeres standpunkt til hvordan man skal håndtere hjemvendte syriafarere er koplet sammen med hvordan man oppfatter dem, enten det er som «bortkommen ungdom» eller ekstremister med terror som oppgave.

Fangen sier imidlertid at radikaliseringen i norske fengsler er et område det behøves mer forskning på.

– Mulige tiltak er organiserte samtalegrupper, kanskje også religiøs opplæring, for å få frem at visse handlinger ikke er i tråd med islam. Det kan ha effekt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder