PROFESSOR: Ørjan Olsvik mener fallet i influensa er godt nytt – både for kampen mot corona og for de årlige dødstallene fra influensa. Foto: Frode Hansen

Brå nedgang i influensa i Norge

Kan være et tegn på at kampen mot coronaviruset virker.

  • Markus Tobiassen
  • Eiliv Frich Flydal

Artikkelen er over 109 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Store deler av Norge har vært stengt i over to uker for å begrense spredningen av coronaviruset.

Nordmenn har trolig også blitt flinkere til å vaske hendene og nyse i albuen.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser en brå nedgang i influensa – både i uken tiltakene ble varslet og iverksatt, samt den første hele uken tiltakene var på plass.

Tallene er foreløpige og har flere usikkerhetsmomenter ved seg. Men de kan være en indikasjon på at kampen mot coronaen går riktig vei.

– Udiskutabelt. Det viser at tiltakene har en effekt på luftbårne lungevirus, sier professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Norges arktiske universitet.

Sett denne? Både influensa og covid-19 (corona) er sykdommer som spres som luftbårne virus. Vet du egentlig hvordan du hoster og nyser riktig?

Fredag 13. mars (uke 11) trådte regjeringens tiltak i kraft. Både den og påfølgende uke falt registrerte tilfeller av influensa i Norge bratt.

  • Andelen positive influensaprøver ved norske laboratorier falt fra 15,7 til 3,6 prosent på to uker.
  • Andelen legebesøk for influensalignende sykdom falt fra 1,5 til 0,9 prosent i samme periode.

Tallene for denne uken (uke 13) er ikke klare per nå.

I Japan har man sett en lignende effekt, ifølge Wall Street Journal.

Foreløpige tall

FHI setter selv nedgangen i influensa i sammenheng med de nye smitteverntiltakene.

«Den brå nedgangen i andelen influensapositive prøver tyder på at tiltakene er effektive for å redusere influensasmitte», står det i en rapport.

Instituttet tar forbehold om at tallene er foreløpige.

Alt som har endret seg i Norge de siste ukene kan også påvirke målingene, påpeker både FHI og seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslomet.

Se oppdaterte tall om coronavirusets spredning i Norge.

Usikkerhetsmomenter

– Det er fortsatt litt tidlig og kan være en miks av faktorer som spiller inn, sier Mamelund.

  • Antallet laboratorietester for influensa de siste to ukene er for eksempel mye høyere enn vanlig.
  • Tallet på andelen legebesøk for influensalignende symptomer kan også påvirkes av at vi alle har corona på hjernen.

– Folk som går til lege nå, tenker ikke på noe annet enn det. De tenker at det må være covid, ikke influensa eller allergi, sier Mamelund.

Årets influensa nådde en topp i uke 7 og 8 og spredningen var allerede på vei ned.

Spredningen av coronaviruset er på vei opp. Hva det har å si for hvordan tiltakene fungerer, vet vi ikke nøyaktig, påpeker Mamelund.

Seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslomet har forsket på historiske influensapandemier helt tilbake til 1500-tallet. Foto: Sonja Balci

– Dette er et eksperiment

Mamelund tror likevel fallet i influensa kan være en indikator på at tiltakene også lykkes med å bremse coronaviruset.

– Ja, selvfølgelig. Alt tyder på at det vi har gjort skulle kunne virke mot influensa. Da er det også veldig rart om det ikke skulle virke mot covid, sier Mamelund.

Han understreker at det er tidlig, at de neste ukene vil gi flere svar og at kunnskapen vår om coronaviruset fortsatt er begrenset.

– Dette er et eksperiment. Vi sitter ikke med eksakt kunnskap om de ulike tiltakene.

Det grå feltet viser kraften i årets influensasesong, målt som andelen av alle legekonsultasjoner som handler om influensarelaterte symptomer. De fargede strekene viser de foregående fem sesongene. Den øverste blå streken er sesongen 2017–18, da omkring 1.400 dødsfall i Norge ble knyttet til influensa. Foto: FHI

Kan redde liv

Influensa forårsaker i gjennomsnitt cirka 900 dødsfall i Norge årlig.

Influensasesonger måles fra høsten til våren.

I sesongen 2017–2018, som var kraftig, døde omkring 1.400, ifølge FHI.

Resultatet av smitteverntiltakene kan bli færre influensarelaterte dødsfall, mener både Mamelund og Olsvik.

– Når man teller opp ved slutten av året, er det ikke sikkert at det totale antallet dødsfall i Norge er høyere enn normalt. Det gjenstår å se, sier Mamelund.

les også

Ny studie: Coronasmitte kan være mer skjult hos barn

Barn over hele landet er hjemme fra skolen på grunn av coronaviruset. Hva synes de egentlig om viruset?

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Influensa
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Smittevern

Flere artikler

  1. Epidemi-forsker om corona-dødelighet: – Vanskelig å si hvor ille dette faktisk blir

  2. Tilbakegang for coronaviruset i Norge: – Ingen garanti for at det fortsetter

  3. Pluss content

    Fem faser: Slik rammes Norge

  4. Folkehelseinstituttet: 70 prosent kan bli corona-smittet i Norge

  5. Pluss content

    Ny studie: Syv scenarioer for konsekvensene av Covid-19

Fra andre aviser

  1. Epidemi-forsker: Wuhan-viruset trolig mindre farlig enn influensa

    Fædrelandsvennen
  2. Vi er ikke redde for influ­ensa. Hvorfor er vi redde nå?

    Fædrelandsvennen
  3. Forskere: – Influensa tar flere liv enn koronaviruset i hele Skandinavia

    Aftenposten
  4. Debatt: Hva skjer dersom viruset spres i Norge?

    Bergens Tidende
  5. Virusdødstallet i Kina stiger til over 1100

    Aftenposten
  6. Professor og virusekspert advarer mot koronahysteri: – Folk blir irrasjonelle og egoistiske

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder