HYLLES: Brenton Tarrant (28) fremstilles for varetektsfengsling, siktet for å ha skutt og drept 51 muslimer i Christchurch på New Zealand 15. mars i år. Foto: NTB Scanpix

PST: Mulig at høyreekstreme vil gjennomføre terror i Norge

Politiets sikkerhetstjeneste vurderer det som mulig at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.

Det kommer frem i en oppdatert vurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Ifølge vurderingen har de observert en «negativ utvikling i trusselen fra høyreekstreme».

– Eventuelle forsøk på høyreekstreme terrorhandlinger det kommende året vil sannsynligvis bli utført av få personer og rettes mot symbolmål, skriver Politiets Sikkerhetstjeneste i trusselvurderingen.

Som eksempler trekker de frem «møteplasser for muslimer og ikke-vestlige innvandrere, eller politiske partier og politikere». PST skriver at skytevåpen, eksplosiver, kjøretøy og hogg-/stikkvåpen er sannsynlige våpen.

TERROR: PST har observert en negativ utvikling i trusselen fra høyreekstreme. Foto: NTB scanpix

les også

Terrorsiktet i politiavhør: Ville drepe så mange som mulig

PST mener at terroraksjonen mot to moskeer i Christchurch i New Zealand 15. mars i år er det som eventuelt vil inspirere flere aksjoner i vesten det kommende året. De trekker frem at det er registrert fire terroraksjoner med gjerningsmenn som er inspirert av Christchurch-terroristen Brenton Tarrant.

Blant dem teller PST Philip Manshaus: Kort tid før den draps- og terrorsiktede 22-åringen gikk til angrep på al-Noor-moskeen i Bærum 10.august, ble det publisert et foruminnlegg i hans navn, der han hevdet å være utvalgt av «St. Tarrant».

Les VGs gjennomgang: Terroren i Bærum

les også

Dette kjennetegner gutter som blir radikalisert

Pluss content

Nordmenn hyller terrorister som helter

– Internasjonale nettsider der også nordmenn er aktive vil fremdeles bli brukt til å dele manifest, propaganda og oppfordringer til terror av høyreekstrem karakter. Her blir høyreekstreme terrorister hyllet som helter og rangert etter hvor mange de klarer å ta livet av, heter det i terrorvurderingen.

PST mener dette klimaet fortsatt vil inspirere til volds- og terrorhandlinger i vestlige land det kommende året.

Flere norske høyreekstreme har gitt uttrykk for støtte til gjerningspersonene bak terrorangrep i New Zealand og USA, samt til Manshaus. PST mener at ytringene viser at terror som metode har støtte blant norske høyreekstreme.

les også

Kilder til VG: PST varslet politidistriktene om økt fare for høyreekstreme angrep

– Enkelte oppfordrer til terror i Norge

– Enkelte, men svært få har oppfordret andre til å utføre terrorhandlinger i Norge, skriver PST og opplyser at de er kjent med at høyreekstreme grupper internasjonalt har sympatisører i Norge.

PST skriver at norske høyreekstreme vil fortsatt se på ikke-vestlige innvandrere, muslimer, jøder og LHTB-miljøet som en eksistensiell trussel mot Norge og Europa. Norske politikere er også i fiendebildet deres, ifølge vurderingen.

«Copycat»-fenomen

Per Morten Schiefloe er professor ved NTNU med fordypning i temaer som sosiale nettverk, samfunnssikkerhet og organisasjonskultur.

– Etter de siste terrorhendelsene er det naturlig at det kan dukke opp flere høyreekstreme som ønsker å begå lignende handlinger. Det er et «copycat»-fenomen, hvor sinte menn opererer alene og skaffer seg våpen.

les også

Hvite massedrapsmenn finner inspirasjon i hverandre

Professoren legger til at den store forskjellen mellom islamistisk og høyreekstrem terror, er at islamistisk terrorister ofte er organisert i en gruppe - mens høyreekstreme terrorangrep ofte blir utført av én person.

– Du ser ofte at de som begår islamistisk terror, er tilknyttet organisasjoner som IS eller Al Qaida, hvor angrepene er godt planlagt. Mens disse som Breivik og Manshaus har operert alene, sier professor Schiefloe.

– Vanskelig for PST å følge med

Ekstremistforsker Lars Gule ved OsloMet sier til VG at det er ikke mulig å utelukke en fare for at noen i Norge vil forsøke å kopiere Anders Behring Breivik og Philip Manshaus.

– Det er såpass nær oss at det ikke er urimelig. Umiddelbart vil jeg si at det virker rimelig å øke sannsynligheten for at en trussel​ skal bli en realitet, sier han.

– Det er egentlig vanskelig å forstå at PST har holdt trusselvurderingen så lav som man har gjort frem til nå. Statistisk sett er det større sjanse for at høyreekstreme skal gjennomføre en terroraksjon i Norge enn ekstreme islamister.

les også

VG-DEBATT: Lærer vi av terroren?

Lars Gule påpeker at høyreekstreme ikke lenger trenger å møtes fysisk.

– Etter internettrevolusjonen og fremveksten av sosiale medier, samt ulike krypterte måter å kommunisere på, er det vanskelig for PST både å kunne følge med på aktiviteten og å avsløre​ konkrete planer, sier han.

– Når de høyreekstreme kobler seg opp til hverandre gjennom internett og opptrer som en mobb hvor heiaropene hagler, kan det inspirere enkelte. Det er vanskelig for sikkerhetstjenesten å komme dette til livs.

– Har nordmenn grunn til å være redde?

- Det er en viss fare for at en revidering av trusselvurderingen så kort til etter et terrorangrep, forsterker frykten terrorangrepet skapte, men det er liten grunn for nordmenn til å være redde, sier Gule.

– Det er fortsatt en større sjanse for å bli påkjørt av en bil enn å rammes av terror i Norge, men det er en psykologisk forskjell man selvsagt ikke skal undervurdere.

PST i februar: «lite sannsynlig»

I PSTs trusselvurdering for 2019, som ble lagt frem i februar i år, het det at trusselbildet var preget av en stabil og varig utvikling. Det var ekstreme islamistiske grupper som da var regnet som den mest alvorlige terrortrusselen. Om terrortrusselen fra høyreekstreme skrev PST i sin oppsummering:

«Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.»

Og videre:

«Det at enkelte innvandrings- og islamfiendtlige grupper ser ut til å øke sin tilstedeværelse i de norske høyreekstreme miljøene, vil utgjøre en særskilt utfordring det kommende året.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder