HEVDER USKYLD: Viggo Kristiansen soner i Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum utenfor Oslo. Dette bildet ble tatt i forbindelse med et intervju i 2008. Foto: Fridtjof Nygaard, VG

Baneheia-gjenopptagelsen: Dette står bevisstriden om

Politiet og statsadvokaten i Agder går kraftig til angrep på argumentene som brukes i Viggo Kristiansens begjæring om gjenopptagelse. Kristiansen hevder han er uskyldig dømt og at det finnes et «utelukkelsesbevis».

Gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker fortsetter onsdag og torsdag behandlingen av Baneheia-dømte Viggo Kristiansens sjette begjæring om gjenopptagelse. Konklusjonen blir trolig klar i løpet av de neste dagene.

Kristiansen og hans kamerat Jan Helge Andersen ble i 2001 dømt for å ha voldtatt og drept Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand.

Andersens DNA ble funnet på åstedet, men det finnes ingen fellende bevis mot Viggo Kristiansen. Han ble funnet skyldig på grunn av det samlede bevisbildet i saken.

Kristiansen og hans advokat Arvid Sjødin mener det er spesielt to ting som taler for at han aldri skulle vært dømt: At DNA feilaktig har blitt brukt til indirekte å knytte ham til saken og det såkalte mobilbeviset.

– Fremdeles overbevist om Kristiansens skyld

Påtalemyndigheten er fremdeles krystallklare på at de mener Viggo Kristiansen er skyldig.

I sin uttalelse til Gjenopptakelseskommisjonen konkluderer Agder statsadvokatembeter med at det ikke er grunnlag for å gjenåpne dommen.

De mener «det samlede bevismateriale i saken utgjør svært tunge bevis for at Kristiansen med rette er dømt» og gir omfattende kommentarer til både DNA-analysene og det såkalte mobilbeviset. Det påpekes imidlertid at det ikke skyldes at påtalemyndigheten mener det er viktig for saken:

«Grunn til egne avsnitt er at tolkningen av disse ’bevis’ er bærebjelker i begjæringen. Grunnen er ikke at påtalemyndigheten vurderer disse bevis som avgjørende bevis i straffesaken mot Kristiansen».

Hør podkasten «Verdens gang»: Krimekspert: Hva er nytt for Viggo nå?

DNA

I retten ble det lagt frem DNA-resultater som aktoratet mente beviste at det var to gjerningsmenn.

I tillegg til et hårstrå som knyttet Jan Helge Andersen til åstedet ble det funnet sædceller på begge de to jentene. Rettsmedisinsk institutt i Norge klarte ikke å frem DNA-profiler fra disse prøvene og tok kontakt med universitetet i Santiago de Compostela i Spania fordi de der hadde forsket spesifikt på DNA-analyse av Y-kromosomer (mannlige kjønnskromosomer).

VENNINNER: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen fotografert på båttur ved Kristiansand sommeren 1998. De to jentene ble søndag 21. mai 2000 funnet drept i Baneheia utenfor Kristiansand. Foto: PRIVAT

De spanske rettsmedisinerne fikk ikke frem noen fullstendig DNA-profil men de mente å ha sikker bekreftelse på at de innleverte prøvene inneholdt celler fra to forskjellige menn. Laboratoriet fant deler av en DNA-profil som de mente ikke kunne stamme fra Jan Helge Andersen, men fra 54,6 prosent av den mannlige norske befolkningen – deriblant Viggo Kristiansen.

les også

Jan Helge Andersen om livet etter Baneheia-drapene: Historien om et dødelig vennskap

Pluss content

Kristiansand byrett påpekte i sin dom at testene ikke ga grunnlag for å si noe om identiteten til mennene, men konkluderte med at analysesvarene fra Spania stemte overens med Jan Helge Andersens forklaring om hvem som hadde forgrepet seg på hvem av jentene.

Retten konkluderte videre med at funnene fra Spania var et vesentlig bevis:

«Det forhold at man har funnet DNA fra to forskjellige menn er videre et vesentlig bevis når men skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring, når han hevder at Kristiansen var med i Baneheia og utførte drapene og voldtektene».

Etter at det falt rettskraftig dom har det blitt gjort nye DNA-analyser i saken, blant annet i forbindelse med Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring i 2010. Det samme spanske laboratoriet mente også denne gangen å finne den samme DNA-markøren, den som over halvparten av alle norske menn har.

TO TATT: Det var disse bildene som ble brukt av Jan Helge Andersen (t.v.) og Viggo Kristiansen etter at de ble pågrepet og siktet for drapene i Baneheia. Foto: PRIVAT

Viggo Kristiansen daværende advokat Sigurd Klomsæt har sendt de spanske resultatene til både Forensic Science Service som den gang var et statlig foretak for rettsmedisinske undersøkelser i Storbritannia og til det private DNA-firmaet GENA i Stavanger.

Kristiansens nåværende advokat Arvid Sjødin mener uttalelsene fra henholdsvis Dr. Susan Pope som tidligere jobbet ved FSS og Ragne Farmen ved GENA viser at DNA-resultatene i saken ikke kan brukes som bevis for hverken det ene eller det andre.

Da Viggo Kristiansen gikk til søksmål mot Gjenopptakelseskommisjonen vitnet Ragne Farmen i retten. Hun uttalte da at hun mente de spanske rettsmedisinerne ikke var tydelige nok på at det kunne være andre årsaker til resultatet enn at prøvene stammet fra to menn, og at hun undret seg over at dette ble lagt frem som et sikkert bevis i retten.

Susan Pope mener det er umulig å konkludere ut ifra de spanske analysene. Hun påpeker at det ikke er mulig å være sikker på at resultatet ikke skyldes forurensning av prøvene og kritiserer også at de ble brukt som bevis i retten.

Påtalemyndigheten på sin side står fremdeles fast på at ikke foreligger DNA-analyser som svekker bevisbildet mot Kristiansen.

De skriver i sin uttalelse:

«Det foreligger likevel per i dag DNA-funn som taler for at det var flere gjerningsmenn, og at en av dem kan være Kristiansen, men ikke Andersen. Dette fordi det ved analyser av prøver i både 2000 og 2010 er funnet element av DNA-profil som ikke stemmer med Andersen, men som stemmer med over halvparten av Norges mannlige befolkning, herunder Kristiansen. Slik element av DNA er påvist i prøve i/på kroppen til fornærmede. Da Kristiansen er den eneste aktuelle kandidat som Andersens medskyldige er derfor DNA fremdeles et av mange bevis mot Kristiansen.»

Advokat Arvid Sjødin har tidligere uttalt til VG at han mener årsaken til at Kristiansen ikke har nådd frem tidligere, er at kommisjonen har «misforstått» DNA-analysene og at det derfor bør vurderes som et nytt bevis til tross for at ekspertuttalelsene han viser til har foreligget i nærmere ti år.

Ved avslagene på Kristiansens begjæringer om gjenopptagelse både i 2013 og 2014 viser kommisjonen til vurderingen som ble gjort allerede ved behandlingen i 2010. Der konkluderer kommisjonen:

«Den rettsmedisinske kommisjon har ingen bemerkninger til sakkyndiguttalelsene i rapporten fra RMI (inkl. rapporten fra Universitetet i Santiago de Compostela) og GENA. Kommisjonen konkluderer med at retten (rettsbok av 01.06.01) har oppfattet RMIs rapport av 22.01.01 på korrekt måte. Vi mener at rapporten fra GENA gir ingen nye faglige vurderinger på det rettsgenetiske området som har betydning for gjenåpning av saken».

«Mobilbeviset»

Viggo Kristiansens mobiltrafikk på drapskvelden var et sentralt tema under rettssakene. Under ankesaken skrev VG at det var «Full krig om mobilgåten» og omtalte telefontrafikken som Kristiansens «mobilalibi» og hans «sterkeste håp for å bli frikjent».

På dagen for drapet 19. mai 2000, sendte Kristiansen to tekstmeldinger til samme mottager, klokken 18.57 og 19.37. Klokken 19.24 mottok han en melding. Kristiansen mener det beviser at han ikke kan ha vært på åstedet på gjerningstidspunktet fordi telefonen hans på alle tre tidspunkter ble fanget opp av basestasjonen EG_A som ikke dekker åstedet.

Telenors analyse av dekningsforholdene konkluderte med at det var overveiende sannsynlig at Viggo Kristiansens telefon ikke befant seg på åstedet da meldingene ble sendt og mottatt.

Før ankesaken utarbeidet det private selskapet Teleplan på oppdrag fra politiet en rapport om Kristiansens mobiltrafikk. Teleplan konkluderte med at det ikke var mulig å slå fast hvordan dekningsforholdene var den aktuelle datoen.

Advokat Arvid Sjødin har hentet inn flere rapporter fra den pensjonerte sivilingeniøren Halvard Sivertsen som tidligere jobbet i Telenor. Sivertsens hovedkonklusjon er at det er Telenors analyser som må betraktes som gyldig i dag og at Teleplans rapport «lider av vesentlig metodologiske svakheter».

«Kristiansens dokumenterte bruk av mobiltelefonen gir ham et klart alibi for det tidsrommet da ugjerningene ble begått» skriver Sjødin i begjæringen.

Statsadvokaten skriver i uttalelsen at de «på det sterkeste vil bestride» at mobiltelefonbeviset er et utelukkelsesbevis og skriver dessuten:

«Hvis man, i et tenkt tilfelle en gang i fremtiden, skulle kunne konstatere sikkerhet om manglende dekning av EG_A på åstedet drapskvelden, er dette likevel ikke et utelukkelsesbevis i forhold til Kristiansen»

VITNET: Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen brukte et kart som hjelpemiddel da han i 2001 forklarte seg for Kristiansand byrett og Viggo Kristiansens mobilbruk og dekningsforholdene i Baneheia. Foto: Nicolai Prebensen, VG

Påtalemyndigheten viser til at tingretten i sin dom drøftet ulike forklaringer på Kristiansen mobilbruk drapskvelden og at konklusjonen var at det «for retten ikke mulig å fastslå endelig hva som har skjedd med hensyn til Kristiansens mobilbruk».

«Ut fra bevisførselen finner retten likevel ikke at den mobiltelefonbruk som har vært endrer på vurderingen v de øvrige bevisene, som etter rettens vurdering bekrefter utover enhver rimelig tvil at tiltalte Kristiansen sammen med tiltalte Andersen utførte voldtektene og drapene (..)» heter det videre.

Baneheia-bok: Derfor mener forfatteren at Viggo Kristiansen er uskyldig

Kristiansand byrett la til grunn at primærdekningsområdet for EG_A ligger vel 300 meter fra åstedet. I Teleplans rapport anslås det at det er mellom 150 og 400 meter i luftlinje fra åstedet til den estimerte grensen for basestasjonen.

Påtalemyndigheten fastholder fortsatt at de mener mobiltrafikken kan skyldes flere ulike hendelsesforløp. I et svar til en tidligere gjenopptagelsesbegjæring har statsadvokatembetet skissert følgende muligheter:

  • Kristiansen kan ha benyttet telefonen inn til åstedet
  • Kristiansen kan ha beveget seg mot et område som det var dekning etter overgrepene/drapene jf. at Jan Helge Andersen har forklart at Kristiansen var borte fra åstedet en periode uten at Andersen visste hvor han var
  • Mobiltelefonen kan ha blitt benyttet på vei tilbake fra åstedet
  • Det kan også ha vært dekning på åstedet

GIR SEG IKKE: Advokat Arvid Sjødin står fast på at straffesaken mot draps- og voldtektsdømte Viggo Kristiansen må gjenopptas. Foto: Lise Skogstad, VG

I sin uttalelse viser påtalemyndigheten til at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt etter omfattende bevisførsel i både tingretten og lagmannsretten og at det var en rekke sentrale elementer i etterforskningen som førte til at Andersen og Kristiansen ble mistenkt i saken.

Det trekkes blant annet frem at de var lommekjente i Baneheia, at de hadde bakgrunn fra Ungdommens Heimevern og at de «nesten alltid» ble observert sammen på fritiden sin i Eg-området eller i Baneheia. Til tross for dette ønsket de ikke å delta i den massive leteaksjonen etter de to jentene noe flere vitner har sagt at de reagerte på.

Flere vitner har også fortalt om Viggo Kristiansens utagerende og ofte truende oppførsel mot både barn og voksne. Statsadvokaten legger til grunn at Kristiansen oppførsel var sexfiksert, pågående og truende og at den medførte store problemer og frykt hos naboene.

Politiet reagerte også på at han i de første samtalene og avhørene med politiet nektet for å ha vært i Baneheia den aktuelle dagen. I avhør 14. juli 2000 fortalte Kristiansen uoppfordret at han sammen med Jan Helge Andersen hadde møtt en navngitt person i Baneheia.

DYKKERE: Det ble satt i gang en storstilt leteaksjon da de to jentene ikke kom hjem fra badetur i det populære turområdet i Baneheia. Har søkes det i 3. stampe. Foto: Tore Andre Baardsen, VG

Videre mener de Viggo Kristiansen inviterte to kamerater på besøk like etter drapene i et «åpenbart forsøk på å skaffe ham og Andersen et falsk alibi». De to kameratene har forklart til politiet at Andersen og Kristiansen oppførte seg avvisende og merkelig og at de derfor gikk derifra etter kort tid og ikke forsto hvorfor de hadde blitt invitert på besøk.

De mener valget av tid og sted for forbrytelsene, samt omfanget of karakteren taler for at det var flere gjerningsmenn og at er det er lite sannsynlig at Jan Helge Andersen ville gjort noe slikt alene. I etterforskningsmaterialet finnes det ikke opplysninger om at han skal ha forgrepet seg mot noen eller opptrådt truende eller voldelig.

Jan Helge Andersen om ny bok:– Jeg forteller sannheten

Viggo Kristiansen på sin side erkjente overfor politiet at han flere år før drapene i Baneheia gjentatte ganger hadde lokket med seg en syv år gammel jente og utsatt henne for grove seksuelle overgrep.

Jan Helge Andersen forklarte for politiet at Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble lokket til å være med inn på åstedet for å lete etter savnede kattunger. Statsadvokaten mener at Kristiansens «erfaring med å lokke og lure barn» styrker Andersens forklaring på dette punktet.

De rettspsykiatrisk sakkyndige konkluderte med at Viggo Kristiansen kvalifiserte til diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. De oppfattet også at han hadde pedofile tendenser.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at politiet i sitt tilsvar argumenterte med at Viggo Kristiansen først erkjente at han hadde vært i Baneheia på drapsdagen etter å ha blitt konfrontert med vitneobservasjoner. VG har blitt gjort oppmerksom på at Agder statsadvokatembeter har beklaget formuleringen i et senere tilsvar til Gjenopptakelseskommisjonen. Det riktige er at Kristiansen i avhør med politiet 14. juli 2000 uoppfordret fortalte at han hadde møtt en navngitt person i Baneheia. Saken ble oppdatert klokken 12.53 11. desember

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder