NABOER: I dette nabolaget på Nordberg i Oslo bor Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, og tidligere Statoil-sjef, Helge Lund. Stoltenberg var for siste ligningsår registrert som bosatt i Belgia, og Lund i Storbritannia.
NABOER: I dette nabolaget på Nordberg i Oslo bor Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, og tidligere Statoil-sjef, Helge Lund. Stoltenberg var for siste ligningsår registrert som bosatt i Belgia, og Lund i Storbritannia. Foto: Google Maps/VG

Mektige naboer fikk støtte til å skifte ut oljefyrer

INNENRIKS

Jens Stoltenberg argumenterer mot tilskudd i klimapolitikken. Men selv fikk han 50.000 i støtte for å skifte ut oljefyren sin.

Publisert: Oppdatert: 01.03.17 11:59

I nabolaget Nordberg på Oslos vestkant, eier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg en tomannsbolig sammen med sin søster, Camilla Stoltenberg. I boligens kjeller lå det en oljefyr, som boligeierne fikk tilskudd fra Oslo kommune for å bytte ut i 2012.

Knapt to minutters gange overfor Stoltenberg, bor tidligere Statoil-sjef, Helge Lund. Også i Lunds bolig har det ifølge Oslo kommune vært en oljefyr, og den fikk oljetoppen tilskudd til å bytte ut i 2010.

Mest til småhus i vest

Ifølge en gjennomgang VG har gjort av tilskudd gitt fra Oslo kommunes klimafond, har mer av pengene til å utføre enøktiltak i eneboliger og mindre leilighetsbygg, gått til nabolag vest for Akerselva enn øst.

Bakgrunn: Miljøpenger til Oslos rikeste

Og av nabolagene hvor både formuen er høy, og summen av tilskudd er blant de høyeste, er flere områder rundt Blindern, ikke langt fra Nordberg.

– Folk i vest har høyere og mer ressurser tilgjengelig enn i øst. Spesielt nabolag øst på vestkanten, områdene rundt Blindern, Nordberg og Tåsen, er tydeligere befolket av den kulturelle overklassen, som professorer, mediefolk og kulturpersoner – alle med høy utdannelse og mye kulturelle ressurser. Disse er opptatt av å være miljøvennlige, og det ser man i disse nabolagene, Jørn Ljunggren, forsker ved Institutt for samfunnsforskning til VG.

Hvilke nabolag som har fått tilskudd, kan du søke i her.

Etterisolering og automatikk

Stoltenberg og Lund har vært blant Norges aller mest sentrale aktører i energispørsmål de siste tiårene:

• Helge Lund var sjef for Statoil, et av verdens største olje- og gasselskap.

• Jens Stoltenberg er som tidligere statsminister, finansminister og olje- og energiminister blant annet arkitekten bak den såkalte handlingsregelen som definer hvor mye staten kan bruke av oljepenger, og en rekke andre reformer i norsk miljø- og energipolitikk.

Les også: Endret handlingsregelen

Privat har de to endret vanene i mer miljøvennlig retning:

• Stoltenberg fikk i 2012 tilskudd for å fjerne en oljefyr og oljetank og erstatte den med en varmepumpe i tomannsboligen han eier sammen med sin søster i Krokusveien. I listene over hvem som har mottatt tilskudd, står Stoltenberg oppført sammen med kona Ingrid Schulerud, søsteren Camilla Stoltenberg og hennes mann Atle Aas, som mottagere av støtten på 52 260 kroner.

• Lund, og kona Else Lund, mottok i 2010 drøyt 46 000 kroner i støtte fra Oslo kommunes klimafond for blant annet å skifte ut oljefyr med en varmepumpe i en enebolig i Hamborgveien på Nordberg i Oslo. I tillegg fikk Lund støtte for flere isoleringstiltak, å sette inn et vannbårent distribusjonssystem for fornybar energi og automatisk tidsstyring av varmeanlegget i boligen.

Les: Helge Lund blir investeringsrådgiver

Les også: Helge Lund om gigantlønnen

Det har ikke lyktes VG å komme i kontakt med Helge Lund.

Energipolitikk i selvbiografi

Jens Stoltenberg ga høsten 2016 ut en selvbiografi hvor han blant annet argumenterer mot bruk av tilskudd i klima- og energipolitikken.

VG spurte Stoltenberg om hva han synes om at privatpersoner får støtte til å skifte ut oljefyr, i lys av det han skrev i boken.

Stoltenbergs rådgiver Stein Hernes svarte:

«Det stemmer at Stoltenberg mottok støtte for å gå fra oljefyr til en mer miljøvennlig oppvarming av hans bolig. I hans nåværende rolle er det ikke naturlig å delta i en diskusjon om norsk avgifts- og klimapolitikk, og han har derfor ikke noe å tilføye utover det som fremkommer i boken.»

Og dette skriver Stoltenberg i boken:

«I lengden er det langt bedre for miljøet å skattlegge det man ikke liker enn å subsidiere det man liker. Det er derfor miljøavgifter og klimakvoter er så viktig.»

Han skriver også:

«Det må koste å forurense. For å få til et grønt skifte må millioner av store og små beslutninger vi alle tar hver dag, endres, (..) Myndighetene hverken kan eller bør regulere alle disse beslutningene. Det myndighetene derimot kan gjøre, er å passe på at det hele tida er lønnsomt å gjøre de miljøvennlige valgene. Når bedrifter og forbrukere må betale CO₂-avgift eller kjøpe klimakvoter, bidrar det til dette. En stor fordel med klimakvoter og avgifter er at forurenser betaler.»

Stoltenbergs læremester

Prinsippet om at forurenser skal betale, ble først lansert i en OECD-rapport som mannen som er blitt kalt Stoltenbergs læremester, professor Steinar Strøm, var med på å utarbeide i 1973.

Han er kritisk til enøk-tilskuddene.

– Slike ordninger er stort sett bortkastet. Det kan være argumenter for å subsidiere enkeltaktiviteter, dersom de utløser teknologiske sprang. Å subsidiere utskifting av oljefyr og å sette inn bergvarme, er overhodet ikke teknologiske sprang, sier Strøm til VG.

For Stoltenberg kostet det i sin helhet 287 000 kroner å skifte ut oljefyren, ifølge listene fra Oslo kommunes klimaetat.

Les om hotell-milliardær Petter Stordalen: – Jeg har ikke behov for offentlige subsidier

Strøm sier at han til tross for at tiltakskostnadene er høye, er for avgifter og forbud, istedenfor å bruke tilskudd.

Mål: Få ned energibruken

Formålet med Oslo kommunes klimafond er å få ned energibruken i bygg i Oslo. Strøm tror det motsatte blir effekten.

– Dersom man subsidierer energibruk, så fører det til mer bruk av energi samlet sett. Jeg er grunnleggende skeptisk til all subsidiering av elektrisitet eller alternativer til elektrisitet i Norge. Vi har lav elektrisitetspris og fornybar energi er godt bygd ut, så det er ingen grunn til å subsidiere energimarkedet, sier han.

Strøm er tidligere professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og nå forsker ved Frish-senteret og partner i Vista Analyse.

Les også: Slik forsvarer byråd for miljø- og samferdsel i Oslo, Lan Marie N. Berg (MDG), ordningen

En av Bergs hovedargumenter er at enøktilskuddene setter fart i utskifting av miljøfiendtlige løsninger.

Det argumentet er ikke Strøm fremmed for, men:

– Kanskje skal det gå saktere? Uansett så kan man bruke avgifter for å få ned bruk av det man ikke liker, og da blir folk raskt tvunget til å tenke seg om å innrette seg deretter.

Her kan du lese mer om