OVERLEGE HJELPER TIL: Flere norske psykiatere hjelper biskop Bernt Eidsvig med jobben om å avgjøre om en person er djevlebesatt eller ikke. Foto: LINE MØLLER.

Overlege er biskopens hemmelige eksorsisme-hjelper

Lege og professor: - Kan være brudd på loven

Djevlebesatt eller psykisk syk? Den katolske kirke har tre norske psykiatere som hjelper dem med å skille. En av dem er overlege på et av landets største sykehus. Eksperter mener rolleblandingen kan hindre syke behandling – og være ulovlig.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Jeg vil protestere mot påstanden om at jeg «forbereder» noen for en eventuell eksorsisme. Jeg utelukker alvorlig psykisk sykdom. Alternativet er at det ikke gjøres noen faglig vurdering.

Det sier overlegen som på oppdrag for Den katolske kirke utreder folk i forkant av en eventuell eksorsisme. Til tross for kritikk fra kolleger i helsevesenet, står han fast på at det han gjør er etisk og juridisk forsvarlig.

I en serie saker på VG+ denne uken har VG avdekket hvordan eksorsisme praktiseres i Den katolske kirke i dag.

Rundt to ganger årlig skjer det at Oslo-biskopen Bernt Eidsvig gir klarsignal for djevleutdrivelse. Da henter han inn en svensk, anonym eksorsist.
VG har vært i kontakt med ham, men han nekter å la seg intervjue.

VG har tidligere denne uken skrevet om den eneste åpne eksorsisten i Skandinavia, dansken Lars Messerschmidt.

– Jeg skulle helst hatt en egen eksorsist her i Norge også, men jeg har ennå ikke funnet noen som passer til oppgaven. Det må være en erfaren prest over 50 år, som oppfyller strenge subjektive og objektive kriterier, har et godt nervesystem og som opplever det å være eksorsist som et kall, sier Eidsvig.

Les «Kampen mot Satan», del 1 (VG+) om eksorsisten Lars Messerschmidt.

Stadig får kirken henvendelser fra mennesker som hevder de er besatt av Djevelen. De fleste er ikke besatt, men psykisk syke, ifølge Eidsvig. Derfor får kirken hjelp av tre norske psykiatere som samarbeider med kirken for å avgjøre om en person er besatt eller psykisk syk, bekrefter biskopen overfor VG.

VGHelg. Eksorsismesak. Vi snakker med biskob Bernt Eidsvig sammen med anonym psykiater. Foto: Line Møller VG

– Det er viktig for oss å være sikre på at de vi utfører eksorsisme på, ikke er fysisk eller psykisk syke. Kirken krever at vedkommende har gjennomgått undersøkelser som utelukker sykdom. Vi går ikke inn på fagfeltet til leger og psykologer, og vi følger medisinske anbefalinger, sier biskopen:
– Det kan være farlig å utføre en utdrivelse på en person som er psykisk ustabil. Det kan utløse en psykose.


«Å nærmest få en djevlebesatt-diagnose av en psykiater, kan være svært skadelig for selvbildet og egen identitet.»
Psykiatrisk sykepleier, Brith Dybing

– Utelukker psykisk sykdom

VG får snakke med en av psykiaterne. Han møter oss side om side med biskop Eidsvig i kirkens lokaler i Oslo. Mannen er tydelig på at han ikke vil bli identifisert.
– At jeg ønsker anonymitet, går egentlig mot det jeg står for, men i dette tilfellet må jeg be om det. Eksorsisme er så spesielt og kan raskt misforstås. I det minste i en norsk sammenheng. Dessuten må jeg ta hensyn til både dem jeg har som pasienter og dem som bispedømmet sender til meg.
Han er psykiater, overlege ved et større sykehus og har tidligere hatt et sentralt verv i Legeforeningen.
– Noen av kollegene mine vet om arbeidet. De synes det er fremmed og uvant. Men de synes det er betryggende at det i forbindelse med eksorsisme foretas en sakkyndig vurdering.

Ny undersøkelse: 15 prosent av nordmenn tror på Djevelen (VG+)

De siste fire årene har han fungert som utreder for Den katolske kirken. Uten lønn, ifølge ham selv og Eidsvig. Mannen, som er katolikk, begynte med praksisen etter å ha blitt spurt direkte av biskopen.

– Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men tenkte det ville være en kvalitetssikring av kirkens arbeid.

Oppgaven til overlegen er enkel, forteller han selv: Å sjekke ut om den som mener å være besatt, har en psykisk lidelse.

– Halvparten av dem jeg har utredet, har helt klart hatt en psykiatrisk lidelse som jeg anbefaler dem å ta kontakt med fastlegen sin om. For de andre har det ikke vært like klart.

Disse andre har fortalt om opplevelser som han vanligvis hører fra pasienter med psykotiske lidelser: De sier de hører lyder og stemmer, de kjenner vind og trekk der det ikke er noe, de ser ting bevege seg av seg selv, de føler seg påvirket av usynlige krefter. Men disse personene kan han likevel ikke gjennom sin metodikk diagnostisere som syke, konstaterer overlegen overfor VG.

Les «Kampen mot Satan», del 2 (VG+): Bente utsatt for djevleutdrivelse

– Hvordan klarer du å skille mellom besettelse og psykiatrisk sykdom?

– Det er ikke min oppgave. Min oppgave er å utelukke alvorlig psykiatrisk sykdom som helsevesenet skal ta seg av. Besettelse overlater jeg til kirken å ta stilling til. Det er viktig å skille mellom det, sier overlegen.

– Kan du forstå at ditt arbeid kan oppfattes som en godkjenning av eksorsisme?
– Jeg forstår at det kan sees på som at jeg godkjenner det som en slags praksis. Jeg legger vekt på at biskopen kaller det en sjelesørger-handling.

ANONYM: Psykiateren ville bare la hendene sine bli avbildet. Foto: LINE MØLLER

– Klargjør folk for eksorsisme

Eksperter reagerer kraftig på overlegens praksis.

– Skal du ha helseattest på at du er frisk nok til å være besatt, spør psykolog Jim Aage Nøttestad.

– Psykiaterne foretar en vurdering av besettelse og sykdom. Man skulle tro at dette ikke er noe helsevitenskapen skal drive med. Det reiser en problemstilling som jeg har aldri har hørt om før. Skal man helsesjekkes for å vurdere om man er besatt eller ei? Det er jo det som i realiteten skjer.

Overlegen sier selv til VG at han overlater til kirken å definere om personen er besatt eller ei. Det er et argument som ikke holder, mener psykolog Nøttestad.

– Det denne overlegen i realiteten gjør, er å klargjøre personen for en eventuell eksorsisme. Han kvalifiserer folk om de er djevlebesatt eller ei. Hvis han sier at personen ikke er psykisk syk, gir han dermed kirken en blankofullmakt, sier Nøttestad.

Les «Kampen mot Satan», del 2 (VG+): VG på eksorsisme-kurs i Roma

– Skulle gjerne se saken bli vurdert av etisk råd

Legeforeningen er enig i at det overlegen gjør er problematisk.

– Man kan spørre seg om han ved å gjøre en slik psykiatrisk vurdering, blir en del av «behandlingen». Det er viktig å ikke forhåndsdømme, men jeg skulle gjerne se denne saken bli vurdert av etisk råd, sier Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk i Legeforeningen.

Han kan ikke se at det strider mot loven at et trossamfunn ber en psykiater om å vurdere en potensielt djevlebesatt. Det avgjørende er at den som mener seg besatt, selv ønsker en slik vurdering, og gjør det frivillig, forteller han.

Han er likevel kritisk til at en psykiater velger å foreta en slik undersøkelse.

– Er det legearbeid å godkjenne en person for djevleutdrivelse? Jeg ville ha tenkt meg om to ganger før jeg gjorde det som lege, sier Aarseth.

– Kan føre til at psykisk syke mennesker ikke får hjelp

Psykiatrisk sykepleier Brith Dybing har skrevet en masteroppgave om usunn religiøsitet. Hun mener det er uakseptabelt at en psykiater gjør dette.

– Jeg blir målløs. Ingen psykiatere burde ta på seg denne oppgaven. Faglig er det svært tvilsomt, og det er etisk problematisk. Denne overlegen blander roller, og det kan føre til at mennesker som egentlig er syke ikke får den behandlingen de trenger. Når du demoniserer et annet menneske, fratar du det menneskets kontroll over eget liv, sier Dybing, og fortsetter:

– Det er så mange nye symptomer man møter dersom man har jobbet i psykiatrien en stund, at man aldri kan utelukke psykisk sykdom. Hvis en person mener at hun eller han har en eller flere demoner i seg, har ikke vedkommende det helt bra. Alt er ikke en diagnose, men det kan føles forferdelig likevel.

Hun mener at når overlegen hjelper kirken med dette, er det det samme som å si at demoner er en realitet.

– Han bruker sin egen profesjon som et godkjent-stempel på praksisen. Å nærmest få en djevlebesatt-diagnose av en psykiater, kan være svært skadelig for selvbildet og egen identitet. Hvem er jeg? Har jeg en demon i meg? Når en psykiater gjør noe slikt, gjør han også terskelen til den påståtte besatte mye høyere for å oppsøke psykiatrisk hjelp senere. For vedkommende har jo allerede fått det konstatert at hun eller han ikke er syk.

PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Brith Dybing. Foto: FRODE HANSEN

Reagerer på hemmeligholdelse

EKSPERT: Eva Lundgren, forsker og professor. FOTO: BJØRN THUNÆS

Kjønns- og voldsforsker Eva Lundgren har i årevis forsket på eksorsisme – og reagerer sterkt på hemmeligholdelsen i Den katolske kirke.
– Kirken hadde ikke valgt anonymitet og hemmeligholdelse hvis det ikke var for at dette er en lyssky virksomhet. Det er ikke greit å ha folk i anonyme stillinger – de utelukker det hele fra en offentlig samtale, sier Lundgren, som frem til 2011 var professor i sosiologi ved Uppsala universitet i Sverige.

Personene som overlegen utreder på oppdrag fra Den katolske kirke, blir ikke automatisk fulgt opp av ham – medgir han selv overfor VG. Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, overlege Steinar Madsen, mener dette er en betenkelig praksis.

– Når han da involveres i disse sakene, og ikke følger opp om det går bra med pasientene etterpå, synes jeg det er betenkelig. Enten man tror eller ikke, må det være viktig informasjon, rent vitenskapelig, å vite hvordan det går med disse menneskene etter en eksorsisme, sier Madsen.

Tilbakeviser kritikken

Overlegen er av VG blitt forelagt kritikken fra kollegene i helsevesenet. Han tilbakeviser kritikken – og mener at alternativet ville vært verre.

– Jeg vil protestere mot påstanden at jeg «forbereder» noen for en eventuell eksorsisme. Min oppgave er både å hjelpe kirken og de som oppsøker kirken til at dette ikke skal skje på gale premisser. Mitt viktigste bidrag er å hjelpe til at folk får adekvat psykiatrisk behandling. Jeg kan ikke se at det skal være i strid med etiske regler eller lover, sier han.

Han er uenig i at det han gjør for Den katolske kirke, kan føre til at folk ikke får nødvendig psykiatrisk behandling. Tvert imot, mener han:

– Enkelt fortalt er min oppgave dette: Jeg skal finne ut om de om ønsker denne hjelpen fra kirken, er ved sine fulle fem. Om de er det, så er dette voksne mennesker som kan og skal ta ansvar for sine handlinger, slik vi alle skal. Jeg hverken kan eller vil overstyre folks religiøse tro og ønsker. Men hvis en person jeg snakker med har en psykisk lidelse, skal hun ha behandling for det. Da vil en eksorsisme være potensielt uheldig og forstyrrende. Jeg kan hindre at kirken går videre med det.

Overlegen er ikke overrasket over at folk kan reagere på hva han gjør.

– Dette er ting jeg har vurdert nøye selv, og jeg har snakket med kolleger i andre land som gjør tilsvarende på vegne av Den katolske kirken. Jeg har kommet frem til at dette er viktig for å sørge for at de som oppsøker kirken, ikke blir utsatt for noe som ikke gagner dem.

Professor: – Kan være i strid med loven

Kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm i Helsetilsynet oppgir til VG at tilsynet ikke har behandlet noen saker om psykiatere som har vært involvert i eksorsisme. Hun antyder overfor VG at denne praksisen kanskje kan falle inn under Lov om alternativ behandling.

Det tilbakevises hos Nasjonalt forskningssenter for alternativ- og komplementær medisin (NAFKAM).

– Djevleutdrivelse er ikke helserelatert behandling, og kan i henhold til norsk lov ikke regnes som alternative behandling, sier lege og professor ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø, som var med på å utforme Lov om alternativ behandling.

– Å bidra til å forberede en person for eksorsisme ved å «utelukke» psykiatrisk diagnose kan være i strid med både helsepersonellovens forsvarlighetskrav og Legeforeningens etiske regler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder