SLIK FUNGERER DET: Det grønne vise at malariaproteinet bindes inne i cellene. Rødt viser bindingen av malariaproteinet til cellemembranen. Blått er cellekjernen.

SLIK FUNGERER DET: Det grønne vise at malariaproteinet bindes inne i cellene. Rødt viser bindingen av malariaproteinet til cellemembranen. Blått er cellekjernen. Foto: Vancouver Coastal Health Research Institute ,

Lette etter malariavaksine - kan ha funnet nytt kreftvåpen

Mens danske og kanadiske forskere lette etter en vaksine mot malaria for gravide, kan de ha snublet over et gjennombrudd i kampen mot kreft.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Den nye behandlingen har ifølge forskerne vist seg å virke på mellom 90 og 95 prosent av alle krefttyper.

– Vi kan ha et nytt potensielt våpen mot kreft, og en helt ny måte å angripe kreft på, sier professor Ali Salanti ved Københavns Universitet til VG.

Les også: Norske forskere lagde «drepercelle»

Den danske forskeren hadde jobbet med å utvikle en malariavaksine i 15 år da gjennombruddet kom – på et helt annet felt. Han har særlig lett etter en vaksine som virker mot malaria for gravide.

Les også: Fremtidens krefthåp (krever innlogging)

Han har forsøkt å forstå hvorfor malariaparasittene gjemmer seg i gravide kvinners morkake. Gjennom forskningen fant han og blant annet forskere ved University of British Columbia ut at malariaparasitten lager et protein som binder seg til en spesiell type sukkermolekyl i morkaken. Videre fant de ut at det samme sukkermolekylet også finnes i de fleste kreftformer.

– Jeg har jobbet med å forstå hvordan malariaparasittene binder seg til kvinnens morkake. Da fant jeg ut at det parasitten bandt seg til i morkaken, hadde likhet med kreftceller. Vi fant så ut at malariaparasitten bandt seg til kreftceller, sier Salanti.

Testet på dyr

Forskerne bestemte seg for å dyrke malariaproteinet i laboratoriet, og ga det til dyr som hadde kreftsvulster.

Kommentar: Vi må tjene penger på kreftforskning

– Det gjorde at svulstene stoppet å gro, for alle krefttyper vi testet det på, sier han.

Forskernes funn er nå publisert i tidsskriftet Cancer Cell. De har foreløpig kun testet metoden på dyr.

–Jeg vil understreke at vi også må teste det på mennesker. Vi jobber med hvor stor dosen skal være, og så må vi produsere nok materiale til at det kan bli testet på mennesker. Om 3–4 år kan vi nok starte den første forskningen på mennesker, mener Salanti.

KREFTCELLE: Bildet viser en tykktarmskreft-celle. Det blå er cellekjernen, de grønne prikkene er malariaprotein som er bundet til sukkerstrukturen på kreftcellen. Foto: Vancouver Coastal Health Research Institute ,

– Virket i fem av fem tilfeller

Københavns Universitet har selv skrevet om oppdagelsen på sine nettsider.

– Hvor mange krefttyper kan dette virke mot?

– I teorien så virker det mot majoriteten, vi regner med at det virker på mellom 90 og 95 prosent av krefttypene. I laboratoriet har det virket fem av fem tilfeller på dyr, sier Salanti.

Les også: Tappet ekstra blod fra kreftsyke til forskning

Han sier det er svært få krefttyper det ikke virker på, men mener det er enkelte sarkomer det ikke vil fungere mot.

– Lovende

Overlege Oddbjørn Straume ved Haukeland universitetssykehus har lest forskningsrapporten.

– Dette er noe av det mer lovende jeg har sett på en god stund, sier han til VG.

– Det er selvfølgelig bare tidlige forsøk og tidlig utprøvning på cellekultur og musemodeller, men det de har funnet så langt gir absolutt grunn til å fortsette å håpe på at det skal bli aktuelt for behandling av kreft på sikt.

Han forklarer at legene har funnet et molekyl som er felles for mange former for kreft, og som kreftcellene er avhengige av for å vokse seg store og for å gjøre skade på pasientene.

– Det jeg synes er stilig med dette, som gjør at det skiller seg fra annen type kreftforskning som har kommet de siste årene, er at det er basert på en observasjon og en påfølgende hypotese. Både observasjon hos pasienter med malaria og hvordan biologien i morkaken er. Det er flere forskjellige deler av medisin faget som møtes i en hypotese, som viser seg å slå til. Det er en smart måte å jobbe på.

Han sier at trenden i kreftforskningen de siste årene har vært at man har analysert store mengder data uten å ha noen klar hypotese om hva man leter etter.

– Men det har de hatt her. Når det er sagt, dette kan også feile når det kommer til behandling av pasienter, men hittil ser det veldig lovende ut.

– Lurt å vente til det er prøvd ut

Jo-Åsmund Lund, klinikksjef ved kreftklinikken på St. Olavs Hospital, håper at dette er et gjennombrudd, men vil være forsiktig med å trekke konklusjoner så tidlig.

– Det finnes veldig mange eksempler på behandlinger som har sett lovende ut på laboratoriet og i dyreforsøk, men som viser seg å ikke ha samme gode effekten på mennesker. Jeg håper selvfølgelig at de er på sporet av noe som viser seg å være bra. Men jeg tror det er lurt å vente til dette er prøvd ut mer systematisk på faktiske kreftpasienter før man sier mer om hvordan det kommer til å virke på folk, sier Lund til VG

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder