REGISTRERING: Lawrence Alsaleh (30), oppkalt etter filmen «Lawrence of Arabia», blir avbildet til sitt nye asylsøkerkort. I midten av bildet er sønnen Akram (5), og til høyre mamma Daren (31) med yngstemann Amer (4). Foto: Terje Bringedal , Vg

Slik er Syria-familiens første dag i gigantmottaket

PU-sjef: – Innkjøringsfasen er utfordrende

RÅDE (VG) Familien fra Syria registreres av politiet.
Asylsøknaden til pappa Lawrence er et tastetrykk unna å overføres til Tsjekkia ved en feil.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Lawrence Alsaleh (30), kona Daren Alhasen (31) og deres to sønner Akram (5) og Amer (4) har etterlatt alt de eier, og sagt farvel til foreldre, besteforeldre og søsken. Bilen og leiligheten ble solgt til spottpris i hjembyen Hama i Syria.

Det de klarte å skrape sammen er brukt til å bestikke grensevakter og betale menneskesmuglere. De fryktet for livet i gummibåten over Middelhavet og var i ferd med å gi opp da de møtte stengte grenser i Slovenia.

Nå har de nådd målet: Norge. Drømmen om et nytt liv her avhenger av hva fingeravtrykkene deres snart skal avsløre.

PÅ VENTEROMMET: Lawrence og Akram sitter og prater i senga, mens mamma Daren og minstemann Amer er utslitte etter reisen og sover mens de venter på registrering hos politiet. Foto: Terje Bringedal , Vg

Men først noen timer tilbake i tid: VG har som første avis fått følge mottaksprosessen ved gigantmottaket på Råde gjennom en hel dag. Familien Alsaleh sier ja til å la oss henge på som observatører.

Se sjokkbildene: Slik ser det ut på Norges nest største asylmottak

Som en fabrikk

Målet med mottaket på Råde, som kan ta imot opptil tusen personer og ligger i et tidligere Smart Club-bygg, er at det skal fungere som en «mottaksfabrikk»:

Her skal asylsøkerne registreres av Politiets utlendingsenhet (PU), og skal gjennom en helsesjekk. De innkvarteres i telt mens de venter på å bli overført til noen av de nyopprettede akuttmottakene, der de igjen skal vente på å bli innkalt til asylintervju hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

Råde ble opprettet da og kapasiteten ble sprengt både på Utlendingsdirektoratet (UDI) sine mottak og ved registreringen hos Politiets utlendingsenhet (PU).

Når VG møter familien Alsaleh, ligger mamma Daren og sover på en feltseng i PUs venterom. Hun er forkjølet og veldig sliten. Amer sover også, delvis dekket av mammas jakke.

VIKTIGE DOKUMENTER: Politiet går gjennom dokumentene til familien Alsaleh. Foto: Terje Bringedal , Vg

I sengen inntil ligger pappa Lawrence og snakker stille med to landsmenn. Eldstegutten Akram har er opplagt og blid.

Hele familien er kledd i joggedresser de har fått utdelt ved ankomst. Deres personlige eiendeler har de gitt fra seg for at de skal fryses ned i 48 timer – for å drepe mulige veggedyr.

Etter to timers venting kalles familien opp til politiet. Saksbehandleren fra PU leser opp hvilke rettigheter familien har, og samler inn deres dokumenter:

Nasjonale ID-kort fra Syria, farens førerkort, og «familieboken», som minner om et pass der barna er skrevet inn.

Har ikke pass

– Jeg har ikke noe regulært pass, for det ble inndratt da jeg ble innkalt til hæren, forklarer faren.

Det er nemlig frykten for å bli sendt i krigen av Syrias diktator Bashar al-Assad, ikke selve krigshandlingene, som har drevet familien på flukt.

FINGERAVTRYKK: Lawrence sine fingeravtrykk registreres for å se om han har søkt asyl i andre land i Schengen. Foto: Terje Bringedal , Vg

– Jeg tjenestegjorde i hæren, som vernepliktig, i 2004. Siden har jeg stått i reservestyrkene. Da jeg ble innkalt i sommer visste jeg hva det ville bety: Jeg ville blitt sendt til fronten, for å dø i kampene, forteller Lawrence til VG, mens politiets saksbehandler skriver inn ID-opplysningene.

Neste punkt på programmet er å ta fingeravtrykk. Det tar over 40 minutter, fordi alt skal registreres tre ganger. Fingeravtrykkene, og bilder, legges inn i basen som kalles «Eurodac», som er felles for alle Schengen-landene.

Les også: Flyktningene har fått mottaksplass i fjellheimen

Så skal både barn og voksne måles og avbildes en gang til. Alt legges nøysomt inn i den norske databasen, så får de skrevet ut sine nye asylsøkerkort, med de såkalte DUF-numrene som skal følge dem gjennom resten av asylprosessen.

STOLTE: Brødrene Akram og Amer viser fram ID-kortene de bruker inne på mottaket. Foto: Terje Bringedal , Vg

Klokken viser 14.24, og familien har nå ventet siden klokken ni om morgenen. Ett skritt gjenstår: Å samle mappen og få svar fra «Eurodac», som vil vise om noen av dem har søkt asyl og avlagt fingeravtrykk i et annet Schengen-land tidligere.

Akram og Asem begynner å bli sultne og slitne, men viser stolt fram ID-kortene de bruker internt på Råde – foreldrene har forklart hvor viktige kortene er.

Mens de venter på svar forteller Lawrence, oppkalt etter storfilmen «Lawrence of Arabia», mer om flukten:

– Hama er ikke blant de verst rammede byene, for der har regjeringen kontroll. Men Daesh (den islamske staten, IS, journ. anm.) kontrollerer områdene rundt. Hadde jeg skullet slåss mot dem, så ville jeg ikke sett dem igjen, sier han, og peker på sønnene og kona.

– Jeg er her, men hjertet mitt er i Syria. Jeg har mistet nesten alt ved å dra. Men jeg har beholdt det viktigste, barna mine og Daren, sier han og smiler.

Kona ville ikke dra

VENTER PÅ SVAR: Familien Alsaleh, og et annet par, venter på at politiet skal sjekke fingeravtrykkene deres opp mot Eurodac-basen. Foto: Terje Bringedal , Vg

Daren synes det er vanskelig å snakke om storfamilien hun ikke vet om hun får se igjen, og jobben ved universitetet hun måtte si opp.

– Jeg ville egentlig ikke reise fra Syria. Men tanken på at han kanskje måtte i krigen betydde at vi måtte dra. Jeg håper det er guds vilje at livet skal bli bedre her, sier hun, men hun snur seg vekk for å tørke noen tårer.

Den siste ID-sjekken tar lengre enn vanlig. Da VG etter en time går for å forhøre seg med PU om årsaken, sier saksbehandleren at det har oppstått et problem:

«Eurodac»-basen viser at pappa Lawrence har søkt asyl i Tsjekkia tidligere, og fått avslag.

BOR I TELT: Familien har fått utdelt sengetøy og skal til teltene der de skal bo de neste dagene Foto: Terje Bringedal , Vg

Det betyr at han ifølge de såkalte «Dublin-reglene» skal sendes tilbake til Tsjekkia. UDI hurtigbehandler «Dublin-sakene» med mål om utsendelse innen 48 timer.

Da PUs saksbehandler skal forklare VG hva som nå skal skje videre, oppdages det nærmest ved en tilfeldighet at navnet på treffet i Eurodac ikke er i nærheten av å stemme med Lawrence sitt syriske ID-kort.

Den lange tallkoden som skal samsvare med navnet tastes inn på nytt, og årsaken viser seg: En tastefeil har forårsaket treffet i «Eurodac».

Lawrence er ikke registrert i Tsjekkia, det er en helt annen mann fra Eritrea. Dermed kan familien sendes videre til soveplassene.

Les også: Slik er Syria-flyktningenes første natt i Norge

Bor i «teltby»

KVELDSMAT: Daren henter baguetter med ost og syltetøy sammen med sønnene. Foto: Terje Bringedal , Vg

Resten av ettermiddagen og kvelden går raskere: Familien får utdelt sengetøy og sengeplasser – Lawrence i et telt for menn, Daren og guttene i teltet for kvinner og barn ved siden av. Kveldsmat med baguetter og frukt følges av tannpuss, og leggetid for guttene.

Først på slutten av kvelden får Lawrence vite hvor nær han var fra å bli skilt fra familien, og få saken sin sendt til hurtigbehandling i UDI.

– Tsjekkia var det landet alle langs flyktningruten frykter mest. Der tar de fingeravtrykk av alle, så ingen vil dit.

Veien videre mot et mulig opphold i Norge er fortsatt lang. I snitt vil det ta minst to år før familien kan regne med å få asylsøknadene ferdigbehandlet og få tildelt en mulig bosettingskommune.

LEGGETID: Amer (4) sovner med klærne på, mens Akram (5) helst vil være våken litt til. Foto: Terje Bringedal , Vg

– Nå må vi være tålmodige, men jeg føler jeg at vi er trygge. Med tiden vil jeg at barna mine skal gå på skole og lære norsk, og jeg vil få ingeniørutdannelsen min godkjent her så jeg kan få jobb, sier Lawrence.

Vi ber Daren oppsummere dagen. Hun bruker bare ett ord:

– Lettelse.

PU-leder: – Feilen ville ha blitt oppdaget

Politiets utlendingsenhet sier tastefeil som den i Alsaleh-familiens tilfelle ville ha blitt oppdaget før en eventuell utsendelse fra Norge. – Alt må gå seg til litt, vi har mange nye ansatte som kommer rett fra Politihøgskolen. Vi har et nytt system for logistikken, og vi jobber i et lokale med det som i praksis er en byggeplass rett under oss, sier leder for PU på Råde, Rolf Hegli.

Hegli mener like fullt at man etter hvert vil få gjort en grundigere registrering på Råde enn den man fikk gjort ved PUs hovedlokaler på Tøyen i Oslo.

– På Tøyen var kapasiteten sprengt. Her vil det bli mye bedre, men innkjøringen tar litt tid, sier han.

Hegli sier det stemmer at dersom man blir oppdaget med en tidligere registrering i den såkalte «Eurodac»-basen, så ville man blitt ansett som en Dublin-sak, som ville blitt overført til det første landet man hadde søkt asyl i.

Men da han får høre om feilen VG oppdaget i saken til Lawrence Alsaleh, sier han at slike menneskelig feil ville ha blitt oppdaget.

– Hvis saken hadde blitt oversendt elektronisk til Tsjekkia med navn, bilde og fingeravtrykk som ikke stemte overens med det de hadde, så ville de ha varslet oss og sendt saken tilbake.

– Dessuten ville saken først ha blitt sett på av UDI, og på det vi kaller «dag 2»-sjekk ville jo også en slik tastefeil ha blitt oppdaget, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder