NÅR IKKE FREM: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft erkjenner at målet om en klimanøytral kloden i 2050 ikke får gjennomslag i Paris. Foto: NTB Scanpix
NÅR IKKE FREM: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft erkjenner at målet om en klimanøytral kloden i 2050 ikke får gjennomslag i Paris. Foto: NTB Scanpix Foto: ,

Klimatoppmøtet: Norge gir etter i Paris

Publisert: Oppdatert: 09.12.15 14:58

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

PARIS (VG) Norge gikk inn i FNs klimatoppmøte med ambisiøse mål. Nå sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) at det ikke når frem med et av de sentrale målene.

– På slike møter forhandles det, og i forhandlinger må man ta og gi. Hvis alle står på sine posisjoner, kommer vi ingen vei. Etter halvannen uke med forhandlinger ser vi i dag at vi ikke når frem med et av våre krav, sier hun:

– Ikke realistisk

– Vi dro til møtet med et meget ambisiøst mål om at verden skal bli klimanøytralt innen 2050. I dag må vi innse at det ikke er realistisk å få til. Mange store land er imot og vi klarer ikke engang å få med EU på å være så ambisiøse.

Aktuelt: Sier ja til EU-lagring i Nordsjøen

– Men vi mener fortsatt det var viktig å fremme, fordi vi mener det setter et mål, som vi skal strebe etter og som jeg tror kan bidra til å dytte andre land mot sterkere langsiktige mål enn de kom til Paris med.

Hun leder selv forhandlingene om hvilke mål klimatoppmøtet skal vedta og vil ikke gå i detaljer om hvor langt de faktisk kommer med det 2050-målet.

Ny rapport: Verden nærmer seg nullvekst i utslipp

– Det kan hende vi må dele opp ambisjonene; på mellomlang sikt å ha ett mål for 2050 og ha en visjon for nullutslipp frem mot 2100.

Første av tre mål

Det at verden skal være klimanøytralt innen 2050, var det første av tre mål Sundtoft nevnte da hun fortalte om de norske målene før hun dro. Å være klimanøytral betyr at verden ikke slipper ut mer klimagasser enn den greier å ta opp selv.

Det har også vært et sentralt mål for Norge å få Paris med på at alle land hvert femte år skal legge frem oppdaterte klimamål og at det samtidig skal være en global gjennomgang av iverksettelsen av avtalen.

– Vil ikke ha FN-politi

– Det positive er at de fleste land er med på at det skal skje en gjennomgang av status på globalt nivå, trolig hvert femte år. De aller fleste land mener også at hvert enkelt land jevnlig må oppdatere sine klimamål. Her er det ikke enighet om det skal skje hvert femte eller hvert tiende år. Men vi får ikke store land som Kina og India med på at hvert enkelt land skal gjøre mer dersom den globale gjennomgangen tilsier behov for økt innsats. De mener det holder med en global oppsummering, sier Sundtoft.

Les også: Kamp om flyseteavgiften

– De mener det er det viktige; at verden får se hvordan utviklingen går og at vi må justere ut i fra det. De ønsker ikke at FN skal være noe politi som skal komme med pekefingeren og fortelle dem hva de skal gjøre, sier hun.

Når det gjelder det tredje målet, er det liten uenighet om at alle land skal rapportere, men det er ikke enighet om rapporteringsformatet, fremholder hun.

Siste: Fornybar støtte skal bli mer treffsikker

– Førsteutkast onsdag

Sundtoft sa tirsdag at de vil legge frem et førsteutkast til avtaletekst onsdag og at de regner med å få kritikk:

– Erfaringsvis kommer det sterke reaksjoner på slike førsteutkast, så vi er innstilt på at vi får kjeft. Men det er dagene fremover som avgjør hvor den endelige teksten skal samles og foredles.

Hun sier det i liten grad står strid om at togradersmålet skal legges til grunn (temperaturen skal ikke øke med mer enn to grader for førindustriell tid – 1850 til 2100).

Øystater kjemper for 1,5 grader

Men mange land, spesielt øystatene som risikerer at landet deres forsvinner, også vil at det skal være formuleringer der om at temperaturen ikke bør overstige 1,5 grader.

– Det er en drakamp som vi får se hvor ender. Norge støtter at det bør noe med om 1,5 grader, sier Sundtoft.

Aktuelt: Helge Lund fra Paris om egen gigantlønn

I dag har temperaturen steget med 0,8 grader siden 1850. Analysen av en mulig Paris-avtale har vært at den vil gjøre at temperaturen stiger med 2,7 grader, men det er meget usikre anslag.

Denne artikkelen handler om