SKREMT AV SPRIKET: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil jobbe for at skoler som presterer i toppen og bunnen på de nasjonale prøvene skal komme nærmere hverandre. Foto: Terje Bringedal , VG

Kunnskapsministeren: – Vi har en forskjellsskole

Nasjonale prøver viser store variasjoner mellom kommunene

Regjeringen vil innføre minstestandarder i elevenes læring

– Det er enorme forskjeller som kommer til syne, dessverre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) når han gransker regne- og skriveferdighetene for 8.klassinger.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

• En gjennomgang av de nasjonale prøvene i regning og lesing, for 8.klassinger sist høst, viser at resultatene varierer mye fra kommune til kommune. Det fremgår av en oversikt fra Kunnskapsdepartementet.

• Nå vil regjeringen innføre minstestandarder i elevenes læring - for å løfte kommunene med svakest resultater.

Les også: Oslo - fylket med høyest nivå på nasjonale prøver

Mens kommuner som Sogndal (Sogn og Fjordane), Lierne (Nord-Trøndelag), Høyanger (Sogn og Fjordane) og Bærum (Akershus) ligger på 54 og 55 poeng i snitt på den nasjonale prøven i regning, havner Sauherad (Telemark), Karasjok (Finnmark) og Nore og Uvdal (Buskerud) mellom 11 og 15 poeng under.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener forskjellene er altfor store.

En illustrasjon

– Listene som VG viser i dag, er en illustrasjon på hvor store forskjellene er i Skole-Norge. Det er enorme forskjeller som kommer til syne, dessverre, sier Røe Isaksen og legger til.

– Samtidig vil jeg understreke at nasjonale prøver ikke gir det hele og fulle bildet på skoleforskjellene i Norge. Vi må også se på flere faktorer, som læringsmiljø, standpunktkarakterer og ikke minst utviklingen over tid, presiserer Røe Isaksen.

Les også: Resultatene fra sist høst (ekstern lenke)

Nå varsler han en omfattende stortingsmelding neste år som skal være tydelig på at skolen utgjør en faktor for å redusere de forskjellene som resultatene vitner om.

Det snakkes ofte om enhets- og likhetsskolen i Norge. Men det er store- og økende forskjeller både mellom elevene og skolene. På mange måter har vi en forskjellsskole, sier skolestatsråden til VG.

Han er opptatt av å få med kommunene, skolene og skolelederne på å løfte de mange elevene som sjelden eller aldri når kompetansemålene.

Les også: Lærere fikk nok av prøvepress - sluttet

– Det er mellom 60.000 og 100.000 elever som ikke får med seg den læringen de skal. Det er for mange kommuner i Norge som ikke har en skolepolitikk. De har et skolebudsjett og en skolestruktur, men de diskuterer nesten aldri innholdet i skolen, anklager Røe Isaksen.

SKOLESJEF: Sten Tore Svennes i Nore og Uvdal kommune. Foto: Privat ,

Nore og Uvdal

Skolesjef Sten Tore Svennes i Nore og Uvdal kommune, vedgår at de har en betydelig jobb å gjøre for å løfte elevenes resultater.

– Jeg kan nok si såpass at mye tyder på at det har vært manglende oppmerksomhet om resultater på skolene våre. Men nå er vi i gang med å undersøke- og reflektere over hvorfor det har vært slik, forsikrer Svennes.

Han har en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 12 elever, og en ressursituasjon de fleste skolesjefer kan misunne ham. Men resultatene kunne absolutt vært bedre, vedgår Svennes.

Sogndal

REKTOR: Kjetil Sønnesyn på Kvåle skule i Sogndal kommune. Foto: Privat ,

På vestsiden av fjellene sitter rektor Kjetil Sønnesyn på Kvåle skule i Sogndal og forsøker å forklare hvorfor elevene hans er helt i toppen av resultatlisten på de nasjonale prøvene både i lesing og regning. Han omtaler elevene som generelt veldig lærevillige.

– Vi har lenge hatt et spesielt fokus rettet mot kjernefagene. Dessuten har vi over tid hatt faglig dyktige og stabile lærere i skolene våre. Det betyr nok mye. Vi nyter godt av at det er lærerutdanning i kommunen, og vi har ofte lærerstudenter som praktiserer i skolene. Noen av dem får senere jobb her, sier rektoren på den største ungdomsskolen i Sogndal.

Han understreker at skolen ikke driver med øve-prøver eller driller elevene før de nasjonale prøvene.

Mangler fagmiljø

Mens Sogndal har egen lærerutdanning og et bredt og levende lærermiljø i fotballbygda, er ikke fjellkommunen i Buskerud preget av det.

– Små kommuner som det vi er, lider nok litt av at vi ikke har noe bredt fagmiljø blant lærere, sier skolesjefen i Nore og Uvdal. Han startet i jobben for kun ni måneder siden, og mener det kun kan gå oppover.

Svennes har sans for regjeringens varslede satsing på et system med minstestandarder i kjernefagene for kommunene.

– En minstestandard med sikte på å finne riktige verktøy for å løfte kommuner som vår, har vi ingenting imot så lenge det ikke blir en gapestokk for kommuner og skoler med lave poengsummer, sier Svennes.

Hverken rektoren i Sogndal eller skolesjefen i Nore og Uvdal mener gruppestørrelser eller lærertetthet spiller en avgjørende rolle for resultatene på de nasjonale prøvene.

– Minst er ikke best

Det er kunnskapsministeren rørende enig med dem i.

– Det er ikke sånn i skolenorge at de skolene med minst klasser har best resultater. Det er heller ikke sånn at bare klassene blir mindre så vil elevene lære mer. Den viktigste diskusjonen er hvordan de som ansettes skal brukes på en best mulig måte, sier Røe Isaksen.

Til tross for et stadig påtrykk for å innføre en nasjonal norm for lærertetthet og gruppestørrelser, avvises det av skolestatsråden.

– Jeg er først og fremst mot en nasjonal lærernorm. For eksempel i Oslo har man valgt å ha flere timer enn flere lærere. Det er all grunn til å tro at elever som henger etter i skoleløpet kan ha godt av ekstra intensivopplæring i perioder. Da må man ha flere lærere som jobber målrettet med dette. Men jeg advarer mot dem som sier at det eneste man trenger er flere ressurser, sier Røe Isaksen.

Les også

  1. Årlig mister 4500 unge retten til skole

    André Askeland havnet rett ut i ingenting da han ikke fullførte videregående.
  2. Investor Jens Ulltveit-Moe (73): Glad for at datteren slipper nynorsk

    Jens Ulltveit Moe (73) er svært fornøyd med at datteren og de andre norske elevene slipper undervisning i sidemål…
  3. Til tross for stram økonomi sendes rektorer til New Zealand på studietur

    Enda en gang er en hel «skoleklasse» med rektorer fra Oslo på studietur til New Zealand på kommunens regning.
  4. Prinsesseskule utan nynorsk: – Uheldig at Ingrid Alexandra blir friteken

    Prinsesse Ingrid Alexandra sin privatskule stadfestar no at skulen ikkje har sidemål i norskfaget.
  5. Lærer-sjef: – Regjeringen rundskriver seg bort fra nye kompetansekrav

    De omstridte nye kompetansekraven for lærere, er i ferd med å bli en plage for både regjeringen, rektorer og lærere.
  6. OECD-rapport: To av ti 15-åringer mangler grunnleggende mattekunnskaper

    Over 22 prosent av norske 15-åringer lå under grunnleggende nivå i matematikk i 2012, viser en OECD-rapport.
  7. Utelukker gratis skolemat

    Stortingsflertallet sier nei til gratis skolemat for landets 619.000 skoleelever i grunnskolen.
  8. SV-Lysbakken: Idéløs skoleminister

    SV-leder Audun Lysbakken mener Torbjørn Røe Isaksen (H) knapt har fått til noe som statsråd.
  9. Slet seg til 3-er i matte for å bli lærer - så kom kravet om karakteren 4

    For Maria Helle (18) er drømmejobben å bli lærer. Men hun er en av mange som sliter med matematikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder