TILBAKE I JOBB: Trygve Joachim Jacobsen (26) mistet jobben og måtte søke om sosialstønad. Innsatsen han viste da han måtte jobbe for stønaden, ble inngangen til fast jobb på Garderobemannen i Fredrikstad. Foto: Gisle Oddstad VG

Trygve (26) måtte jobbe for sosialstønaden – det ga resultater

FREDRIKSTAD (VG): Trygve Joachim Jacobsen (26) fikk ikke sosialhjelp uten å jobbe. Det ga ham en inngang til fast jobb.

Silje S. Skiphamn
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Fra nyttår må alle under 30 år jobbe eller være i annen aktivitet for å få utbetalt sosialstønad.

– I starten var jeg veldig negativ, men så fort jeg kom i gang ble det bare deilig. Du føler deg mye bedre når dagen er slutt og du har fått brukt kroppen. Det sliter på psyken å ikke ha jobb, fastslår Trygve Joachim Jacobsen.

I vår ble han arbeidsledig og måtte søke om sosialstønad. NAV Fredrikstad har siden 2014 stilt krav om at unge under 30 år må være i aktivitet for å få utbetalt sosialhjelp. Dermed måtte Jacobsen begynne å stå opp om morgenen.

– Når du har vært tre måneder uten jobb, er det tøft å måtte møte opp klokken åtte. Men hvis man ikke dukker opp, får man redusert betaling, forklarer han.

De unge sosialhjelpsmottagerne må stille på jobb for Fredrikstad kommune den første mandagen etter at de har søkt om stønad. Arbeidsoppgavene kan være alt fra trefelling og snegleplukking, til småreparasjoner og klargjøring av Fredrikstad stadion til fotballkamp.

– Det er fint å kunne gjøre nytte for seg istedenfor bare å få penger. Man lærer hvordan det er i arbeidslivet, og det er det mange som trenger, sier Jacobsen.

Les også: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge

– Utrolig deilig å få jobb igjen

26-åringen gikk på sosialstønad en måned eller to før han ved hjelp av NAV fikk jobb på Garderobemannen i Fredrikstad. Nå har han fast, nesten full stilling og er storfornøyd med tilværelsen.

– Det var utrolig deilig å få jobb igjen. Når man mister jobben, er det lett at det begynner å gå i surr både med økonomien og strukturen i hverdagen.

– Jo lenger man går uten arbeid, jo verre er det å komme seg ut i jobb igjen. Jeg vet akkurat hvordan dét er.

NEGATIV I STARTEN: Trygve Joachim Jacobsen (26) var skeptisk da han ble pålagt å jobbe for å få sosialstønad, men ble positivt overrasket. – Det var deilig å komme i jobb igjen, sier han. Foto: Gisle Oddstad VG

Han tror at mange av dem som blir tvunget ut i aktivitet fra nyttår kommer til å være negative i starten, slik han selv var. 26-åringen lover likevel at det blir bedre bare man kommer i gang.

– Når du treffer dem du skal jobbe med, oppdager du at dette faktisk ikke er så ille. Jeg fikk mange nye venner, som jeg fortsatt har kontakt med, sier Jacobsen fornøyd.

Les også: Nå skal NAV reise til brukerne

Halvparten møter ikke opp

NAV Fredrikstad hadde høye utbetalinger og mange brukere da de innførte aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere i 2014. Siden da har 110 personer kommet seg ut i jobb. Antall mottagere av sosialhjelp i alderen 18–24 år er redusert med 32 prosent fra 2013 til 2015. Prognosen for 2016 viser er en liten økning i antall mottagere, men færre helt nye unge.

GODE RESULTATER: NAV-leder Lise Mette Paulsen i Fredrikstad har gode erfaringer etter å ha hatt aktivitetsplikt i tre år. Foto: Privat

– Rundt halvparten møter ikke opp. Enten fordi de ikke synes at dette er noe for dem eller fordi de heller vil finne seg en jobb på egen hånd. Da får vi sortert ut dem som ikke trenger vår hjelp, sier NAV-leder i Fredrikstad, Lise Mette Paulsen.

Debatt: Arbeidsministeren: Å stille krav er å bry seg

Fra nyttår utvikler NAV Fredrikstad tilbudet til unge sosialhjelpsmottakere ytterligere. De som ikke klarer å jobbe, skal få andre lavterskeltilbud og bedre oppfølging.

– Noen trenger kanskje bare å gå en tur, trene eller få behandling. I tillegg skal vi kartlegge hver enkelts behov bedre og gi tettere oppfølging også når det gjelder ting som økonomi og bolig, sier hun.

Forsker usikker på effekten

En del kommuner har allerede innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere, men fra nyttår blir det ikke valgfritt lenger. Da skal NAV i alle kommuner kreve at de unge er i jobb eller annen aktivitet for å få utbetalt sosialstønad.

Seniorforsker Arne Backe Grønningsæter ved FAFO tror imidlertid ikke at lovendringen vil få så stor praktisk betydning.

– Den gamle loven sier at man kan stille vilkår, mens den nye sier at man skal gjøre det. Siden det allerede i stor utstrekning stilles vilkår om deltakelse, fremstår dette som en lovendring som har større symbolverdi enn praktisk funksjon, mener han.

Grønningsæter stiller også spørsmål ved hvilken effekt det nye kravet om aktivitetsplikt vil få. Han mener det særlig er to ting som er viktige for at aktivitetsplikten skal få unge sosialhjelpsmottakere ut i arbeid:

– Tiltakene må gi folk en reell kompetanse de kan bruke i arbeidslivet etterpå, og de må få tett oppfølging hvis de for eksempel sliter med psykiske lidelser eller rus.

Les også: Arbeidsministerens ti råd til ledige unge

Frykter at noen unge skremmes bort

Selv om kravet om aktivitet skal tilpasses individuelt, og det skal kunne gis unntak for dem som ikke kan jobbe på grunn av sykdom, frykter seniorforskeren at aktivitetsplikten kan virke mot sin hensikt for noen.

– Jeg tror kravet om tiltak kan få enkelte til å vil la være å ta kontakt med NAV. Jeg er ikke mot å stille betingelser, med det må gjøres på en slik måte at man faktisk bidrar til å få folk ut i arbeid.

Kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom er ikke negativ til aktivitetsplikt. Han peker på forskning som viser at arbeid har god effekt på psykiske helseproblemer.

– Så lenge aktivitetsplikten utøves med skjønn og man ikke plasserer folk i arbeidssituasjoner hvor de blir dårligere, tror jeg det er positivt. Men det krever selvsagt god oppfølging fra kommunens side.

KRITISK: Aksel Hatland, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: ISF

– Stikk i strid med regjeringens egen politikk

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Aksel Hatland, mener lovendringen Stortinget har vedtatt er i strid med regjeringens egen politikk. Han viser til stortingsmeldingen «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet»:

– Der står det at: «Mer makt og myndighet på lokalt nivå vil kunne sikre bedre tilpassede tjenester og gi den enkelte økt innflytelse over sitt liv». Nå skjer akkurat det stikk motsatte, sier Hatland.

Les også: Vurderer nye krav til NAV-klienter

Arbeidsministeren: Vi vet det virker

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) avviser kritikken fra Hatland:

– Regjeringen innfører aktivitetsplikt fordi vi vet at det virker. Det ser vi i kommuner som Fredrikstad, Drammen og Ringsaker. Ungdommen blir ikke låst inne i NAV-systemet, slik Hatland frykter. Tvert om: Flere kommer seg i jobb, sier hun.

Statsråden mener tiltaket vil bidra til å snu ungdommen i NAV-døren og gi dem tilbud om arbeid og aktivitet slik at de ikke passiviseres.

– Samtidig som vi innfører aktivitetsplikt over hele landet, gir vi kommunene stor grad av lokal handlefrihet til å utforme plikten. For noen kan for eksempel aktivitetsplikten bestå i å møte opp for å skrive en CV eller jobbsøknad.

– Målet må være å gi skreddersydd oppfølging og hjelp til hver og én, slik at ungdommen kan komme seg bort fra et liv på trygd og over i ordinært arbeidsliv eller utdanning. Jeg har full tiltro til at landets kommuner er klare for oppgaven som venter dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder