Møtte PST: − Starten på et arbeid

Dan Bjørke i Oslo Pride sier de opplever at PST forstår frustrasjonen og tar spørsmålene deres på alvor.

– Vi har hatt et godt møte med PST og Beate Gangås. Det er starten på et arbeid som ligger foran oss for at vi skal kunne ha styrket tillit til det arbeidet PST gjør rettet mot trusselen som er mot skeive, sier Dan Bjørke, leder i Oslo Pride, etter møtet de har hatt med PST-sjefen.

Bakgrunnen for møtet er at VG i forrige uke avslørte at en hemmelig agent fikk vite om planer for et terrorangrep mot Skandinavia seks dager før Zaniar Matapour skjøt og drepte to personer og skadet flere, i juni i fjor.

Informasjonen ble delt med PST før terroraksjonen, men ikke med Oslo-politiet, som Pride samarbeider med om arragenementet. Det var PST som inviterte Pride til møtet.

I møtet overleverte Pride-organisasjonen en liste med spørsmål de foreløpig ikke har fått svar på. De har heller ikke fått beskjed om når de skal få svar.

Særlig viktig er det å få svar på at PST har tilstrekkelig fokus på skeive som et utsatt mål for ekstramister og hvordan de skal jobbe med det, sa Bjørke til VG før møtet.

– Det viktigste i dag er at vi møtes til dialog, får snakket sammen og får forståelse for arbeidet PST legger ned for å forstå skeive som et mål for terror, sier Bjørke.

Vanskelig å forstå for det skeive miljøet

Etter at det ble kjent at E-tjenesten ble kjent med planer om et terrorangrep i Skandinavia seks dager før Oslo-skytingen, har flere stilt spørsmål ved om angrepet kunne vært avverget.

– Vi var opptatt i møtet av å si at det er vanskelig for det skeive miljøet å forstå at man har mottatt informasjon om en mulig terrorhendelse i forkant av et gigaarrangement som Oslo Pride er. Vi opplever at PST har forståelse for den frustrasjonen og at de tar på alvor de spørsmålene vi kommer med, sier Bjørke.

– Så får vi se hva de svarer, fortsetter han.

Fikk terrorvarsel: – Ble jobbet intenst

Etter møtet garanterer PST-sjef Beate Gangås, som på tidspunktet for terrorangrepet i Oslo var politimester i Oslo, en ting:

– Det er ikke slik at det ikke ble gjort noen ting da den informasjonen kom. Det ble jobbet intenst fra mange og flere hold.

Hun vil ikke utelukke at det ble gjort feilvurderinger.

– Men at det har vært gjort en stor innsats hos våre ansatte for å berike informasjonen nettopp for å avverge at noe skulle skje, det er viktig å presisere, sier Gangås.

Vil ha fakta på bordet

Gangås svarer nei på spørsmål om de har undervurdert trusselen mot det skeive miljøet.

– Nei, på ingen måte. Det er med i våre trusselvurderinger, svarer hun.

– Hvorfor nedjusterte PST da trusselnivået for islamistisk terror ni dager før angrepet? Kan de ha vært en feilvurdering fra deres side?

– Jeg kan ikke gå inn i detaljene på det av naturlige grunner. Det er en totalvurdering når man ser på trusselnivåene. Totalbildet den gangen tilsa at man gikk ned, sier Gangås.

– Hva er ditt budskap til det skeive miljøet, der mange reagerte med vantro da nyheten om at dere hadde mottatt et varsel på forhånd kom ut i forrige uke?

– Jeg forstår det basert på informasjonen de har fått og leser i media. Jeg er opptatt av, som alle andre, at vi skal få fakta på bordet og ta punktene fra evalueringsutvalget på alvor. Og at vi selvfølgelig skal se på om det er noe vi kan gjøre med arbeidsprosessene våre, samhandling med andre og med kommunikasjon ut, sier Gangås.

PST skal «snu hver en sten»

Ifølge Gangås har PST selv startet en full evaluering av om noe burde vært annerledes.

– Jeg lover at vi skal snu hver en sten for å se om det er noe som kunne vært gjort annerledes, sier hun.

Dette er et arbeid PST allerede er i full gang med og ikke noe de vil vente på evalueringsutvalgets resultater av før de setter i gang, ifølge Gangås.

– Kunne vi gjort noe annerledes? Er det forbedringspotensialer? Er det andre ting vi kunne gjort?, sier hun.

– Alle ansatte som har hatt noe å gjøre med dette i PST er oppfordret til å dele informasjon de kan med utvalget.

Ser ett forbedringspunkt

Men allerede nå sier Gangås at det er ett området hun ser forbedringspotensiale på: Kommunikasjon med de som representerer store grupper i samfunnet som er trusselutsatt.

– Når vi kommuniserer i våre vurderinger at her er det en utsatt gruppe, blant annet som kan rammes av terror, er det et åpenbart behov for representanter for disse organisasjonene å få mer informasjon og hjelp til å tolke trusselvurderingene, og ikke minst få anledning til å stille spørsmål. Så når det gjelder kommunikasjon, skal vi se hvordan vi kan forbedre oss fremover, sier hun.

To personer ble drept da Zaniar Matapour skjøt mot Per på Hjørnet, Herr Nilsen og London pub, et tradisjonsrikt utested for skeive.

Ni andre fikk skuddskader, 24 fikk andre skader. 262 personer har status som fornærmet.

Det som skulle være en feiring av mangfold og skeiv kjærlighet i Oslos gater, ble et terrormål, hvor kulene haglet mot uteserveringene og inn i lokalene.