Oslo universitetssykehus vil stenge mellom to til fire fødestuer
– Det er en tragedie for fødselsomsorgen i Oslo, sier tillitsvalgte Kristin Bøhn.
Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal kutte det som tilsvarer 30 årsverk. Det er ikke kjent akkurat hvor kuttene skal gjøres.
I tillegg må de stenge mellom to til fire fødestuer.
Det bekrefter tillitsvalgt for Den norske jordmorforeningen Kristin Bøhn. Hun er jordmor ved ABC-klinikken som er en del av Kvinneklinikken på OUS.
Dette ble presentert av ledelsen under et digitalt møte tirsdag morgen.
– Jeg kan ikke si noe annet enn at det er en tragedie. Det er en tragedie for fødselsomsorgen i Oslo, sier Bøhn.
Kvinneklinikken er allerede presset, sier Bøhn. Hun frykter flere ikke orker å fortsette når det skal kuttes ytterligere.
OUS har 15 fødestuer og to mottak som brukes til fødsler. På Rikshospitalet er det fem fødestuer.
– Nedgang i antall fødsler
Marit Lieng, klinikkleder ved Kvinneklinikken ved OU,S sier at det var mer enn 1100 færre fødsler ved OUS fra 2021 til 2022.
– Når vi nå planlegger å stenge to til fire fødestuer reflekterer det nedgangen i antall fødsler, sier hun i en e-post til VG.
Hun sier nedgangen i fødsler er «betydelig» og at det er avgjørende for sykehuset å bruke fagfolkene på den beste måten for fødekvinner, deres partnere og nyfødte.
– Drift ved flere fødestuer enn antall fødsler tilsier, er verken god bruk av nøkkelkompetanse i avdelingen eller fornuftig bruk av de økonomiske ressursene som stilles til disposisjon for vår virksomhet.
Hun sier at det er gjort tre risiko- og sårbarhetsanalyser om alternative stenginger av fødestuer.
– Hvilke fødestuer som skal stenges er ikke besluttet. Vi er i en prosess om dette, hvor dagens allmøte inngikk som en informasjon til våre ansatte. Saken skal drøftes med tillitsvalgte og besluttes i klinikken.
Ber sykehusene kutte
Tirsdag hadde Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) den årlige Sykehustalen. Der gjentok hun at sykehusene må stramme inn i 2023.
Helseministeren ber sykehusene blant annet å vurdere kutt i enkelte behandlingstilbud, og å redusere vikarbruken betydelig.
I tillegg kan større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes. Hun ber også sykehusene om å kartlegge bruken av laboratorie- og røntgentjenester.
Fire helseforetak budsjetterer allerede med underskudd i år, mens nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt.
Dette gjelder også for Oslo universitetssykehus. Ifølge viseadministrerende direktør Morten Reymert vil styret få lagt frem et forslag til «omstillingstiltak», tiltak for å få ned kostnadene, på et møte 23. februar. Samlet sett er det et effektiviseringskrav på 3 prosent, sier han i en e-post til VG.
– Budsjettkravene er omregnet til anslag på hvor mange årsverk de enkelte klinikkene må redusere med i 2023. Klinikkene arbeider nå med forslag til tiltak for å nå budsjettkravene.
Finansiering av fødselsomsorgen
Helseminister Ingvild Kjerkol ber også sykehusene se på finansieringen av fødselsomsorgen. Hun vil at sykehusene skal sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøtter tjenesten på ønsket måte.
I dag får fødeavdelinger penger etter hvor mange fødsler de har. Kompliserte fødsler med inngrep som keisersnitt gir mer penger enn såkalt naturlig fødsel uten inngrep.
Organisasjoner som Barselopprøret og Jordmorforbundet har i lengre tid kritisert denne ordningen. De mener at konsekvensen er at føde- og barselavdelinger ofte må kutte i budsjettene.
Kjerkol peker også på at regjeringen har økt bevilgningene til utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre.
Kaller oppfordringen fra Kjerkol hinsides og uforståelig: – Slag i ansiktet
Ber sykehusene vurdere utfasing av enkelte tilbud
Roper varsku om overfylte sykehus: – Vi har ingen reserver som er klare for å steppe inn
VG skrev først at kuttene ved fødeklinikker var vedtatt, men disse kuttene er kun foreslått og et endelig forslag kommer i slutten av februar. Saken ble endret klokken 13:27 19. januar.
