SAVNET RETNINGSLINJER: Da metoo-kampanjen traff norske medier savnet journalist Thea Storøy Elnan retningslinjer for hvordan man skulle bevare alle som bidro med historier om seksuell trakassering. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Journalist og forsker Thea Elnan: – Vi hadde ikke peiling på hvor stort metoo kom til å bli

Som journalist lyttet Thea Storøy Elnan til svært mange kvinner som var utsatt for seksuell trakassering. Nå håper hun mediene har lært av metoo-kampanjen.

  • Signe Rosenlund-Hauglid
  • Ingeborg Huse Amundsen

– Hele metoo-kampanjen handlet om å gi de utsatte en stemme.

16. november 2017: Nesten 600 kvinnelige skuespillere tar et oppgjør med seksuell trakassering i norsk TV, film og teater under emneknaggen #Stilleforopptak.

Det er begynnelsen på noe stort.

Journalist Thea Elnan er på jobb i et vikariat i Aftenpostens kulturredaksjon i de hektiske månedene etter de første oppropene. Det kommer stadig nye opprop, fra ulike sektorer over hele landet.

– Det rant inn med telefoner og e-poster fra folk som hadde noe på hjertet. De ville bidra med noe, minnes Elnan i dag.

VIDERE TIL HARVARD: I høst reiste Thea Storøy Elnan til Harvard University for å forske på hvilken påvirkning metoo-kampanjen har hatt på amerikansk journalistikk. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Før sakene om varslene mot Trond Giske sprekker i desember jobber hun med nesten alle oppropene. Deretter blir hun flyttet til politisk avdeling.

Den 11. januar 2018 publiserer Aftenposten den første saken om tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

– Mot slutten av den uken var jeg helt utslitt. Jeg hadde snakket med så mange som fortalte historier om seksuell trakassering og seksuell vold. Det ble med ett vanskelig å vite hvor min egen grense gikk mellom profesjonell journalist og terapeut:

– Det var vanskelig å vite hvordan jeg skulle håndtere det.

  • Les fem varsleres historie på VG+:

Ny studie

Det var nettopp savnet etter kunnskap og tilbakemelding på norske mediers håndtering av metoo som gjorde at Elnan i fjor søkte om Fritt Ords Oxford-stipend.

Siden januar i år har hun kartlagt 400 norske artikler som omhandler voldtekt.

200 av dem ble publisert året før metoo-kampanjen traff Norge. De resterende 200 ble publisert i tiden etter at den største stormen rundt kampanjen la seg i mediene.

les også

Yessenia (29) varslet om avgått Unge Høyre-leder: – Jeg var ikke så redd for å varsle. Men alt etterpå ble et mareritt.

Pluss content

– Metoo fikk så store ringvirkninger i samfunnet, det ble innført retningslinjer på arbeidsplasser og trygge, anonyme varslingskanaler:

– Etter å ha jobbet mye med kampanjen ble jeg sittende med spørsmålet: hadde den noen effekt på oss journalister?

Ord som levner tvil fortsatt hyppig brukt

I studien har forskeren og journalisten sett på hvorvidt såkalte «voldtektsmyter» blir brukt i like hyppig grad når norske journalister omtaler saker om seksuelle overgrep etter metoo.

Eksempler på slike voldtektsmyter kan være beskrivelser som legger skyld på den utsatte, kommentarer som sår tvil om hvorvidt hendelsen fant sted, bruk av tvilsomme ord eller beskrivelser som fremmedgjør gjerningspersonen (se faktaboks).

Et av Elnas viktigste funn er at kilder som støtter den utsattes historie innlemmes i mindre grad i dag.

– Det kan handle om at vi etter metoo har snakket med flere utsatte, og at deres beretninger anses som troverdige nok til å stå for seg selv, sier hun.

– Det kan samtidig tolkes negativt. Metoo handler om å nettopp løfte frem utsatte for seksuell vold, og om man da utelater å finne troverdige stemmer som støtter den utsattes historie viser det at vi kanskje ikke har lært så mye av metoo likevel, sier Elnan.

– Tydelig før og etter

Kristin Skare Orgeret, medieforsker og professor ved institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet har tidligere publisert flere artikler om metoo-kampanjens påvirkning på norske medier, blant annet hos Aftenposten.

Hun mener Elnans funn er svært interessante.

– Spesielt funnet med at man unnlater å hente inn kilder som støtter den utsattes historie. Jeg tror i likhet med Elnan at det kan tolkes som at både journalister og allmennheten i større grad tror på enkeltpersoners historie:

– Gjennom vår forskning har vi sett et tydelig skille mellom før og etter metoo, ikke minst gjennom hvordan seksuell trakassering i økende grad blir sett på som et strukturelt samfunnsproblem, sier hun til VG.

FORSKER PÅ MEDIENE OG METOO: – I intervjuer vi gjorde med redaktører og journalister som en del av vår forskning kom det frem at mange var usikre på hva som kunne regnes som seksuell trakassering. I saker som omhandler voldtekt er det lettere å se at det er et brudd på norsk lov. Men seksuell trakassering er også forbudt i Norge, sier Kristin Skare Orgeret til VG. Foto: Kristin Lehlum, OsloMet

– Jeg tror vi gjorde mange feil

I tillegg til funnene har Elnan utarbeidet retningslinjer for hvordan journalister på best mulig måte kan ivareta kilder som er utsatt for seksuell trakassering eller overgrep.

– Metoo-kampanjen satte søkelyset på et stort, strukturelt problem i samfunnet. For å illustrere hvor stort det problemet var, var vi avhengige av at mennesker fortalte sine historier. Dermed må vi ha kunnskap nok til å opprette tillit, slik at ingen er redde for å komme til oss med sin historie, understreker forskeren.

– Hva tror du det har kostet å varsle i mediene?

– Det avhenger veldig fra person til person, men for noen har det nok kostet ekstremt mye. Personer vi ikke klarte å følge opp, eller hvor det ikke var tid til en ekstra telefon da det ikke var nok dokumentasjon for å skrive historien:

– For andre tror jeg det var positivt, og at de følte seg sterkere i ettertid. Men jeg tror vi gjorde mange feil. Vi hadde ikke peiling på hvor stort metoo kom til å bli, og jeg håper vi har lært til neste gang, sier Elnan.

LANG FARTSTID: Fra tidligere har 30-åringen en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og har lang fartstid i bransjen fra medier som Morgenbladet, Klassekampen, Dagens Næringsliv og Aftenposten. Foto: Therese Alice Sanne, VG

– Vær varsom-plakaten er dekkende

Redaksjonen har lært mye av arbeidet med metoo-kampanjen, forteller nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten:

– Vi har lært at vi ikke kan snakke nok om arbeidet vi gjør og metodene vi bruker når vi begynner å jobbe med slike komplekser som metoo var.

Det er viktig at journalistene ikke føler at de blir terapeuter overfor kildene, mener hun.

Man skal være varsom og forsiktig, men samtidig ivareta den profesjonelle journalistikken, sier nyhetsredaktøren til VG.

LÆRTE MYE: Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, forteller at noe av det redaksjonen lærte under dekningen av metoo-kampanjen var at unge og uerfarne kilder trengte tid til å forstå hvordan de jobbet. Foto: Mariam Butt, NTB scanpix

– Trenger man egne retningslinjer for å bevare kilder som har vært utsatt for seksuell trakassering eller overgrep?

– Jeg mener Vær varsom-plakaten er dekkende i kombinasjon med våkne ledere. Under metoo gikk alt veldig fort, det var en bølge som kom rennende over oss. Det gjorde at det var mange historier og mange hensyn å ta overfor sårbare kilder, men jeg mener dagens etiske retningslinjer ivaretar slike kilder på en god måte, sier Strøm-Gundersen.

les også

«Ina» varslet om seksuell trakassering i TV 2: – I senere har jeg forstått at det ikke var jeg som fikk ham sparket. Det var han selv og hans egne handlinger.

Pluss content

Elnans forskning er viktig, mener generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

I likhet med Strøm-Gundersen ser han på Vær varsom-plakaten som dekkende hvis en lignende situasjon som metoo skulle oppstå på nytt.

– Det er vanskelig å skulle begynne å bygge opp en Vær Varsom-plakat med spesialpunkter for ulike temaer. Da ville vi endt opp med en tykk bok. Man kunne tenke seg retningslinjer for ulykker, barnevernssaker eller selvmord også. I Norsk Redaktørforening bruker vi å henvise til veiledere for ulike temaer;

– Dermed tror jeg heller dette er noe som kunne passet inn i en veileder enn i Vær varsom-plakaten, sier han.

Mer om

  1. Metoo
  2. Seksuell trakassering
  3. Overgrep
  4. stilleforopptak
  5. Feminisme
  6. Medier
  7. Presseetikk

Flere artikler

  1. Nye metoo-varsler i fire norske ungdomspartier

  2. Erna Solberg om metoo-kampanjen: – Lettere, men ikke lett å varsle

  3. To år etter #metoo: – Vi har ikke nådd «verstingbransjene»

  4. Idretten trenger metoo-svar!

  5. – Imponerende og viktig! Bokanmeldelse: «Klubben» av Matilda Gustavsson.

  6. Redaksjonelt regnskap 2019

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder