Knusende rapport om NAV-skandalen: – Hovedansvaret ligger hos NAV og departementet

Det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget bekrefter at EØS-retten har blitt feilpraktisert i trygderettsskandalen, men utvalget er uenige om hvor langt tilbake praksisen går.

Utvalget retter kritikk mot samtlige involverte organer i saken.

– Hovedansvaret ligger hos NAV og Arbeids- og sosialdepartementet, sier utvalgsleder Finn Arnesen, som understreker at saken kunne sett helt annerledes ut om bare ett av organene hadde sett feilen.

«Saken illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte», heter det i utredningen.

Arnesen legger til at utredningen ikke er enstemmig: Flertallet mener at jusen på området har vært den samme siden 1994. Mindretallet har et annet syn, og ser på 2012 som et viktig tidspunkt i denne saken.

Arnesen beskriver utvalgets møte med de berørte som særlig sterkt.

– Jeg tror ikke noen i utvalget ikke var sterkt berørt av det. Det var veldig sterke fortellinger, sier han til VG.

Se presentasjonen av rapporten her:

«Blindsone»

Utvalget legger en stor del av ansvaret på NAV, og peker på en rekke kommunikasjon- og kapasitetsproblemer.

– Forskjellige deler av NAV sitter på forskjellig informasjon, og når man ser feil regelpraksis ett sted blir ikke dette kommunisert til andre avdelinger eller til direktoratet, og heller ikke til departementet, sier Arnesen.

I rapportens konklusjon skriver utvalget blant annet følgende: «Fravær av kritisk tenkning, god organisering, og opptreden i samsvar med det ansvar de ulike organer har, har medført at EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte. Resultatet er at enkeltmennesker urettmessig har fått stanset ytelser, fått krav om tilbakebetaling av trygd, blitt stemplet som trygdemisbrukere, og også blitt idømt fengselsstraff på feilaktig grunnlag».

Les hele historien: NAV-skandalen

Om NAV spesielt skriver utvalget at «mangel på kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenkning synes å ha preget det praktiske gjennomføringsarbeidet med trygdeforordningene i etaten».

– Det er en systemsvikt der nær samtlige instanser har sviktet på dette området. Jeg vil som statsministeren og forhenværende statsråd har gjort, gi en uforbeholden unnskyldning til alle berørte, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Det er ikke klart hva som blir konsekvensene dersom man vurderer at feilpraksisen har pågått helt siden 1994, da EØS-avtalen først trådte i kraft.

– Det får vi nå en uttalelse om fra EFTA på, og når vi skal fortsette å rydde opp i denne saken er det viktig at vi har en riktig forståelse av hva som er regelverket. Samtidig er flertallet her klare på at vi må se lenger tilbake, og det er noe regjeringen må vurdere raskt, sier Isaksen til VG.

Det er ventet at en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen vil foreligge innen 9–12 måneder, opplyste Riksadvokaten i begynnelsen av juli.

Knusende dom

Stortingsrepresentant og medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Freddy André Øvstegård, kaller rapporten en «knusende dom».

– Denne krisen er i realiteten enkel å løse. De som trenger hjelp, må få det, men regjeringen haler ut tiden og holder igjen. Vi krever en løsning for dem som er rammet av denne skandalen umiddelbart, sier Øvstegård til VG.

Det er nesten et år siden det først ble kjent for NAV og Arbeids- og sosialdepartementet at trygdemottagere i årevis kan ha blitt feilaktig dømt for trygdesvindel. Granskingsutvalget som ble satt ned for å undersøke saken, har jobbet med den siden november.

Lederen for utvalget, jusprofessor Finn Arnesen, hadde på forhånd sagt at det ville komme en forklaring på hvorfor feilpraktiseringen skjedde, og hvorfor den foregikk så lenge.

– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sa Arnesen til NTB på fredag.

Da utvalget leverte sin første delrapport i mars, konkluderte de med at det ikke holdt å se på på perioden etter at den nye trygdeforordningen ble innført i 2012. EFTAs kontrollorgan, ESA, har varslet at feilpraktiseringen potensielt kan ha gått helt tilbake til 1. januar 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft.

Så langt er 1.643 personer rammet av feiltolkningen. I tillegg har rundt 3.000 fått uriktig avslag på søknader om trygd.