En nødmelding fra kysten

Hurtigruten trodde de skulle slå alle rekorder i 2020. Så sa det stopp.
Nå er det knapt folk om bord.

HAMMERFEST-BODØ (VG) Nær 3000 ansatte er permittert og 14 av 16 skip står ubrukt. Hurtigruten gikk fra å kjempe for nye rekorder til å kjempe for en redningspakke.

  • Oda Leraan Skjetne
  • Jørgen Braastad (foto)

Artikkelen er over 43 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

«Bor det virkelig folk her», sier turistene ofte. De ser de forblåste små bygdene og byene her oppe i nord, som klamrer seg fast i berget eller fjordkanten. Og når kaptein Geir Arne Johannesen kommer hjem fra en jobbperiode, er det nesten så han må sjekke om han har dotter i ørene. For etter flere uker med en jevn dur av utenlandske språk og et skip fullt av liv, blir det underlig stille hjemme.

Men nå er det underlig å være på jobb og. Da regjeringen stengte ned Norge 12. mars, forsvant turistene og inntektene med dem.

– Plutselig over natten er vi bare noen og 30 crew som sitter igjen her. Helt stille, helt tomt, sier kaptein Johannessen.

Kaptein Geir Arne Johannesen har kjørt opp og ned langs kysten i 25 år, også som kaptein under «Hurtigruten minutt for minutt». Men han har aldri sett en slik krise før. Her med førstestyrmann Monica Hoel. Foto: Jørgen Braastad

Listen av fasiliteter på det 121 meter lange skipet har blitt en liste over alt som er coronastengt: Panoramabar, treningsrom, badstue, ekspedisjonsreiser og utendørs boblebad.

– Vi har vært vant med at det har vært fullt trøkk sommer som vinter med et yrende liv døgnet rundt. Du blir vant til å ha mennesker rundt deg uansett hvor du er. Det er liv og røre og plutselig blir det helt stille. Det var veldig merkelig, sier Geir Arne Johannessen.

Sommeren nærmer seg med stormskritt og ledelsen i Hurtigruten har gått hardt ut: De krever avklaringer på en redningspakke før de starter opp igjen. Imens blir flere tusen ansatte stående uten jobb og 14 turistmagneter liggende som spøkelsesskip.

Ikke bare for turistene

Forklaringen på hvorfor MS Richard With seiler mens de andre står stille, ligger under dekk.

Hurtigruten frakter rundt 100.000 tonn gods i året og lokalbefolkningen fra havn til havn. Det er grunnen til at det fortsatt kjører to skip mellom Bodø og Kirkenes i dag – og at selskapet betales flere hundre millioner kroner av staten hvert år.

Nede på lageret er matros Vidar Paulsen en institusjon.

Foto: Jørgen Braastad

Det sies at alt stopper opp uten ham. På denne turen har Paulsen kjørt inn alt fra frossen sjømat til fugleegg, biler og vindusrammer. Han startet sin karriere om bord da båten var ny i 1993 og har siden hatt ansvaret for det store puslespillet her nede. Krise blir det hvis det som skal ut nå, plutselig står innerst.

I Tromsø kommer en begravelsesbil om bord og henter en hvit kiste, en person på sin siste reise.

Audun og Kirsti kjører alltid om Sverige/Finland når de skal sørover fra Kirkenes. Nå går ikke det.
Veien gjennom Norge er både lang og vanskelig på vinterføre. Så da ble det Hurtigruten. 
Petter Nilsen bruker Hurtigruten når han skal reise rundt og besøke familien i Nord-Norge. Og har gjort det i alle de år.
Da VG var om bord satte skipet ny rekord. 50 passasjerer på én gang - det høyeste siden coronaviruset kom.

En stille feiring

Vanligvis er akkurat denne dagen en stor dag om bord: Den første dagen med midnattssol i Tromsø. Men VG fant kun fire turister.

Tross et langt liv levd, har 80-åringen Bjørn Løpsmark et blankt område på kartet nordover fra Bergen. Der ligger det fjorder og byer han ennå ikke har sett. Så da 80-årsdagen skulle feires falt valget på Hurtigruten fra Bodø til Bergen og tilbake. Men så kom viruset – og nå kjører ikke Hurtigruten lenger ned til Bergen. Kun fra Bodø til Kirkenes.

– De sa at jeg heller måtte ta en tur senere, men når man er 80 år vet man ikke hvordan det er med neste år, sier Løpsmark.

Bjørn Løpsmark t.v. fylte 80 år om bord på Hurtigruta. Da viruset kom, ville han egentlig avbestille turen.
Men endte opp med å feire med champagne og kystutsikt.

I den lille spisesalen har de av og til bare vært fire som har spist middag.

På et skip som tar 560 passasjerer.

SITTER SAMMEN: Atle Johansen, Inger Elisabeth Solem, Inger Marie Løpsmark og Bjørn Løpsmark spiser middag i den ene restauranten som er åpen om bord. De fire er alle med på reisen Bodø – Kirkenes – Bodø. Foto: Jørgen Braastad

Vil ikke svare på hvor lenge de holder ut

Det er sjefen i Hurtigruten som må stå i front i stormen. Det er også han som må forsvare at de krever skattebetalernes penger i en redningspakke.

– Det som er sentralt for oss er at vi har 3000 som er permittert. Vi ønsker å få dem tilbake på jobb så fort som mulig, sier konsernsjef Daniel Skjeldam.

Konsernsjefen argumenterer med at det er regjeringens reiserestriksjoner som ga selskapet en bråstopp. Når VG ber selskapet tallfeste hvor mye de har tapt, svarer de at de i juni vil ha kansellert reiser for én milliard kroner.

«Det er en dramatisk situasjon for Hurtigruten», sier konsernsjef Daniel Skjeldam.
«Det er ingen reiselivsselskaper i verden som har finansielle muskler til å stå gjennom en total driftsstopp i lang, lang tid. De finnes ikke», understreker han.

Og Hurtigruten vil ikke sette flere skip i drift langs kysten før regjeringen svarer på følgende krav:

  • At staten midlertidig kjøper mer kapasitet på skipene og slik kompenserer for billettinntektene som forsvant. 27. mai, dagen etter denne saken ble publisert, avviste regjeringen dette kravet.
  • At de får tilgang til likviditetslån gjennom Statens obligasjonsfond eller en låneordning gjennom GIEK.
«Det var merkelig å komme om bord», sier matros Vidar Paulsen.
«Vi er veldig heldige vi som fortsatt får være på jobb».

Om bord på MS Richard With er det de hotellansatte som er hardest rammet. På en full båt teller gjengen som blir så sammensveiset i løpet av ukene på jobb 45 personer.

Nå er de 9.

Men disse er de heldige. Og egentlig skulle alle ansatte her vært permittert også. MS Richard With var egentlig ikke ett av de to som fikk seile, men fordi skipet har både kjølerom og fryserom, ble det dem likevel.

– Det er mange kolleger som sitter hjemme og venter på å komme i gang igjen. Det er tøft, sier hotellsjef Sigmund Straand.

Buffeter er ikke lenger lov, som betyr stengte dører for den store bufférestauranten om bord. Mannskapet fyller bare noen få av stolene der inne, med hotellsjef Sigmund Straand, Tor Espen Jakobsen og Remi Henriksen. Foto: Jørgen Braastad

Hurtigruten er eid av britiske TDR Capital. Konsernsjef Daniel Skjeldam påpeker at de naturligvis fortsatt har utgifter, selv om inntektene har falt bort.

– Da vil det være sånn at du tærer hver eneste måned på de pengene du har spart opp over de siste årene. Og til slutt er det stopp, sier Skjeldam.

– Når blir det stopp?

– Det har jeg ikke lyst til å kommentere. Vi som selskap har nok vært en av de bedre stilte i reiselivsbransjen. Og har vært flinke til å dra ned kostnadene veldig, veldig fort. Det gjør at vi har mer å gå på enn det andre har hatt, som for eksempel flyselskapene. Men det kommer også til et punkt for oss hvor det ikke holder lenger, svarer Hurtigruten-sjefen.

– Er det en fare for at Hurtigruten kan gå under?

– Ja, «in the end» så er det. Gitt at reiserestriksjonene ikke oppheves, at det ikke kommer kunder og vi ikke får kriselån til staten, så har vi til slutt brukt opp pengene vi har, svarer Skjeldam.

– Hvis staten ikke går med på deres krav, når vil dere da starte opp igjen med flere skip?

– Det er for tidlig å si noe om. Og vi håper at staten og regjeringen tar til fornuft her, sier Skjeldam.

FRA 15. JUNI: Hurtigruten håper å trappe opp igjen fra 15. juni – og starte med avganger fra Bergen igjen. Men først krever de avklaringer om en redningspakke, fordi de regner med å kjøre med underskudd den første tiden. Foto: Jørgen Braastad

VG spør samferdselsdepartementet om det realistisk at Hurtigruten får en avklaring før midten av juni. Og får svaret «ja».

– Vi betaler Hurtigruten over 850 millioner kroner i år for transport av passasjerer og gods langs kysten, og dette er et betydelig vederlag som står fast selv om tjenesten nå er redusert, skriver statssekretær Ingvild Ofte Arntsen (KrF) i Samferdselsdepartementet i en e-post til VG.

– Hurtigruten har lagt fram forslag til tiltak de ønsker seg, og vi ser nå nærmere på disse innspillene. Hurtigruten vil få svar så raskt som mulig, skriver Arntsen.

LIVLØST: I butikken om bord med ullklær og suvenirer merkes mangelen på turister godt. Salget er helt dødt. Denne utstillingsdukken ligger på gulvet, som om salget er gitt opp. Foto: Jørgen Braastad

Ikke nok med nordmenn

Når kaptein Geir Arne Johannesen får spørsmål om når folk bør reise med Hurtigruten, svarer han alltid slutten av april og mai.

Fra sommer på Vestlandet og i Bergen kan du seile deg nordover og møte våren. Så komme til full vinter i Finnmark. Denne dagen er det rolige farvann mellom Hammerfest og Bodø, tross stormen selskapet står i.

– Har dere tro på at nordmenn kan redde sommeren? At dere får nok norske turister til å fylle opp båtene? 

– Nei, sier kaptein Johannesen kontant.

– Vi tror vel kanskje ikke at det kan erstatte det som har gått ut. Men det vi tror på, er at vi tross for omstendighetene kan få en bra sommer, sier hotellsjef Sigmund Straand.

Men først må skipene gå.

Mer om

  1. Visuell fortelling
  2. Hurtigruten
  3. Coronaviruset

Flere artikler

  1. De lokale redningsaksjonene

  2. Dagens viktigste nyheter

  3. Populære Instagram-kontoer beskyldes for plagiat

  4. Elever over hele landet hyller lærerne sine

  5. Pluss content

    Alt raknet med corona: Bygda som mistet alt

  6. Tilbakegang for coronaviruset i Norge: – Ingen garanti for at det fortsetter

Fra andre aviser

  1. Hurtigruten seiler igjen: – Tenker på kollegene som fortsatt er permittert

    Aftenposten
  2. Nesten alle hurtigruteskip tilbake i drift i september

    Aftenposten
  3. Regjeringen endrer forskrift: Åpner for cruise langs kysten

    Aftenposten
  4. Spillet om krise-milliardene

    Bergens Tidende
  5. Hurtigruten vil ikke seile før tidligst midten av juni

    Aftenposten
  6. Bare Hurtigruta går - men da må staten trå til med hjelp

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder