LÅ OG SOV: Pål André Gustavson (22) lå og sov der oljetankeren «Sola TS» traff skutesiden på fregatten «Helge Ingstad». Han var aldri i tvil om at han skulle fortsette i Forsvaret etter ulykken. Foto: Privat

Matros på «Helge Ingstad»: Visste ikke om vi ville overleve

Pål André Gustavson (22) kjempet for livet på «Helge Ingstad». Erfaringen ga ham en mestringsfølelse han ikke hadde tidligere.

– Jeg sitter igjen med større selvtillit og en utrolig trygghet ved meg selv, fordi jeg klarte å ta riktige avgjørelser under dramaet, sier Oslo-mannen som i dag er matros på KNM Otto Sverdrup.

Omkring 60 av den ansatte besetningen på havarerte KNM Helge Ingstad, har siden mai tjenestegjort på søsterskipet.

– Ingen har avviklet sin tjeneste i Sjøforsvaret som følge av ulykken, sier kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret.

Alle de 137 som befant seg på «Helge Ingstad», overlevde ulykken.

Fredag kommer Havarikommisjonens rapport om hendelsen.

Se VG Spesial: Krigsskipet som krasjet og sank

MATROS: Pål André Gustavson var kokk på KNM Helge Ingstad da fregatten havarerte. For tiden er han i land for å ta fagbrev. Foto: Privat

Sov der tankeren traff

Bergens Tidende kunne etter skipskollisjonen 8. november i fjor fortelle hvordan Pål André Gustavson opplevde ulykken.

Oljetankeren «Sola TS» flerret opp skipssiden ved lugaren der den unge kokken og medsoldatene lå og sov.

Køyer ble knust, taket revet bort, lugaren fylt med vann og avrevne kabler gnistret i mørket. Det stinket drivstoff.

– Plutselig sto vi midt oppe i en meget dramatisk situasjon som vi ikke visste om vi ville overleve. Vi måtte hjelpe hverandre i sikkerhet, sier Pål André Gustavson til VG i dag.

GRUNNSTØTT: «Helge Ingstad» grunnstøtte etter kollisjonen med oljetankeren «Sola TS» 8. november i fjor. Etter få dager sank fregatten. Foto: Mattis Sandblad, VG

Ikke vonde reaksjoner etterpå

Han ble behandlet for kutt under foten og skrammer over hele kroppen, før han inntok sin rolle på sanitetslaget. Han vasket og renset andres sår og gjorde klar til evakuering av fregatten.

– Jeg mistet ikke hodet og var ved meg selv. Fordi jeg taklet det såpass bra, står hendelsen for meg i et positivt lys. Jeg har ikke hatt vonde reaksjoner i ettertid, sier Gustavson.

At besetningen var godt trent, tenker han har betydd mye.

– Vi var ikke i tvil om hva vi skulle gjøre og hvor vi skulle møte. Alle visste hvordan vi skulle bekjempe situasjonen, selv om båten sank og vi måtte evakuere, forteller matrosen.

Ut på havet etter ulykken

Fregattmannskaper gjennomfører hele tiden store og små havariøvelser og trener på krigføring. «Helge Ingstad»-besetningen lå på et meget høyt nivå.

HEVET: Etter hevingen var det mannskaper fra «Helge Ingstad» som gikk om bord i vraket. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Etter evakueringen ble alle brakt til et krisemottak på marinebasen på Haakonsvern. Fra første dag var det klart at de skulle om bord i søsterskipet KNM Roald Amundsen så raskt som mulig.

– Vi skulle eksponeres både for det trygge og det vanskelige, tett fulgt opp av psykologer. De brifet oss godt om naturlige reaksjoner og understreket at vi måtte kommunisere åpent.

– Ikke et vrak, men vår båt

Gustavson forteller at neste fase kom da «Helge Ingstad» ble hevet og fregattens egen besetning skulle om bord i vraket.

– For oss var hun ikke et vrak, men vår båt – og vi var hennes mannskap. Ingen hadde bedre forutsetninger enn oss for å gå inn og åpne de forskjellige rommene i båten, sier Gustavson.

Han var ikke selv med inn i fartøyet, fordi han var på sanitetskurs, men anslår at 30–40 av kollegene gikk om bord. Flere fikk sterke reaksjoner ved gjensynet, men var under tett oppfølging.

– Fantastisk støtteapparat

– Forsvarets støtteapparat og oppfølging har vært fantastisk. De har tenkt på alt hele veien, før vi visste vi ville trenge det og har vært utrolig behjelpelige, sier Pål André Gustavson.

Støttelaget består av psykologer, leger, sykepleiere og prester.

Gustavson mener at det gode samholdet på «Helge Ingstad» førte til at de klarte å komme seg tilbake i tjeneste på rekordtid.

– Det har gått bra med besetningen på «Helge Ingstad», sier kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret.

De 30–40 vernepliktige som var om bord, er dimittert. Andre har fått nye stillinger etter endt tjeneste på fregatten.

– De gjenværende er fortsatt samlet, for å redusere den operative konsekvensen av ulykken. De er ett lag med felles erfaringer. At de holdes sammen, er en del av helingsprosessen, sier Herland.

Med mannskapene fra «Helge Ingstad» har «Otto Sverdrup» dobbel besetning. Fregatten opererer nærmest kontinuerlig utenfor Nord-Norge.

les også

Fregatt-forlis svekker Forsvarets operative evne

Samme køye som før

Om bord på «Otto Sverdrup» har Pål André Gustavson samme køye og samme lugar som han hadde på «Helge Ingstad».

– Det er noe jeg tidlig ønsket å eksponere meg for. De første nettene var jeg ikke helt avslappet, men siden har det gått fint, sier 22-åringen som er kokk om bord.

Han har aldri vært i tvil om at han skulle fortsette i Sjøforsvaret.

– Alt hva vi har lært av ulykken og alt Forsvaret har satt inn av tiltak, har gjort det tryggere enn før å seile fregatt.

– Er du spent på Havarikommisjonens rapport?

– Granskingen angår meg personlig veldig lite, for jeg føler meg ferdig med ulykken. Men jeg er spent å få svar på alt annet som skjedde frem til kollisjonen. Det viktige for meg at alle som var om bord overlevde og at ingen fikk store skader.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder