HØY VOLDSRISIKO: De ansatte ved Dikemark utsettes jevnlig for psykisk og fysisk vold fra det som er noen av landets sykeste psykiatripasienter. Foto: Frode Hansen, VG

Flere ansatte melder fra om vold: Ble slått hardt i hodet

Aldri før har det blitt meldt inn flere hendelser med vold, trusler og utagering ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, som det ble i 2018. Noen av hendelsene har ført til at den ansatte ikke har kommet tilbake i jobb.

«En pasient spyttet, kom med drapstrusler og gikk til fysisk angrep på ansatt. Pasienten prøvde å kvele/bite ansatt. Ansatt fikk alvorlig skulderskade, skrubbsår i ansiktet og blåmerker rundt halsen.»

«En pasient gikk mot ansatt og begynte å slå vedkommende gjentatte ganger i hodet og nakken. Ansatt fikk skader i hodet og nakken.»

«Ansatt ble uten provokasjon angrepet av pasient på skjermet enhet. Pasient slo ansatt hardt i hodet. Den ansatte fikk hjernerystelse.»

Slik lyder tre av voldshendelsene som fant sted ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark i Asker i 2018.

Hendelsene føyer seg inn i rekken av totalt 632 registrerte HMS-avvik, hvor over 60 prosent omhandler vold, trusler og utagering.

VG har fått innsyn i alle hendelsene som medførte betydelig skade og sykefravær (se faktaboks).

– Det er svært uheldig at ansatte blir utsatt for vold, sier seksjonsverneombud Tommas Andresen til VG.

Har du tips i saken? Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4798060744.

Truet med å drepe ansattes barn

Seksjonsleder Bjarne Dahl bekrefter at noen av hendelsene har ført til at den ansatte ikke har kommet tilbake i jobb.

Han kan ikke kommentere enkeltsaker, men sier at slag mot hoderegionen er svært alvorlig. Hendelsene VG har fått innsyn i viser flere tilfeller av nettopp dette.

«Ansatt hører høye stemmer på skjermet avdeling. Ansatt løper inn og ser at en pasient har gått til angrep på 2 kolleger der inne. De ansatte får lagt pasient i bakken, men i fallet slår ansatt nakke/rygg. Pasient fortsatte med å true med å drepe ansatt og vedkommendes barn. Ansatt har vedvarende smerter etter hendelsen.»

«Pasient gikk til angrep mot ansatt da vedkommende leverte ut medisiner til pasient. Den ansatte fikk hjernerystelse, store hevelser på albue og sår/blåmerker i ansiktet.»

les også

Ny rapport viser stor økning i pasientvold: – Veldig alvorlig

I alle voldssakene ble pasientene lagt i bakken og sikret, og ved flere tilfeller ble de lagt i belteseng.

Dahl sier at de hvert år har et lite antall pasienter som utøver majoriteten av den alvorlige volden mot ansatte.

– For et fåtall pasienter vil det erfaringsvis være vedvarende utagering over tid, til tross for erfarne og trygge personale. Tvangsmedisinering må gjennomføres både som et behandlingstiltak og for å dempe aggresjon. Det er også nødvendig å bruke mekaniske tvangsmidler eller isolasjon når alle andre tiltak har vist seg å være forgjeves, sier han.

Skaper utrygghet og uro

Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, sier at slike voldshendelser også gjør noe med pasientene.

– Ikke bare med de pasientene som utøver vold, men også de som blir vitne til at det skjer. Den utryggheten og uroen de andre pasienter opplever ved slike hendelser, kan også utløse uønsket atferd, sier hun.

PASIENTOMBUD: Anne-Lise Kristensen. Foto: Moment Studio

– Bedre meldekultur

VG har tidligere omtalt forholdene inne i Granli-bygget på Dikemark, hvor avdelingen holder til. Bygget har alvorlige mangler og de ansatte har i flere år ropt varsku om forholdene.

632 registrerte HMS-avvik i fjor er en dobling fra året før, og det høyeste antallet som har blitt meldt inn på ett år.

Dette er positivt, mener seksjonsleder Dahl.

– Det er helt nødvendig for at vi skal kunne forbedre oss. Vi har arbeidet i samarbeid med de ansatte om meldekultur. Vi må alle bli flinkere til å registrere alle HMS-avvik i vårt avvikssystem, ikke bare de mest alvorlige hendelsene.

– Så økningen skyldes altså ikke flere hendelser?

– Det er riktig.

Fortsatt underrapportering

Ifølge Dahl er det fortsatt en underrapportering av avvik.

– Det vil være underrapportering så lenge hver ansatt selv må gå inn i systemet og skrive avviket. Ikke alle tar seg tid til det hver gang, særlig ikke hvis det er avvik som gjentar seg ofte, sier Dahle.

– Hvilken effekt har det å melde fra om avvik?

– Det gjør at ledere og ansatte kan diskutere forholdene som meldes, og sammen finne forebyggende tiltak.

OPPLÆRING OG UNDERVISNING: For å sikre at de ansatte er best mulig rustet til å møte aggresjons og vold fra pasienter, vektlegges opplæring og undervisning, sier seksjonsleder Bjarne Dahl. Han viser blant annet til et egenutviklet undervisningsprogram som det er avsatt to faste undervisningsdager til hver uke, et simuleringssenter hvor ansatte kan øve på situasjoner og et omfattende instruksverk som omhandler alle tenkelige risikosituasjoner. Foto: Mattis Sandblad, VG

Både Dahl og seksjonsverneombud Andresen opplever at de ansatte synes det nytter å melde.

Ifølge Andresen takler de ansatte voldshendelsene på ulike måter. Om de har stått i skarpe situasjoner før, hvor lenge de har jobbet ved avdelingen og erfaring generelt, er faktorer som spiller inn, sier han.

– Dette kan gi forskjellig opplevelser og mening om samme situasjon. Ingen ønsker å bli utsatt for vold. Men erfaring gjør at man er bedre rustet både i og etter en situasjon.

Utførte tilsyn

Arbeidstilsynet utførte et tilsyn ved avdelingen i februar i fjor. Her fremkom det at ansatte opplever at det er vanskelig å argumentere for økt bemanning før det har skjedd en konkret hendelse, og at dette skyldes ressursknapphet.

Til dette svarer Dahl:

– Lederne på hver enhet drøfter bemanning med vernetjeneste og tillitsvalgte. Etter en hendelse skal det vurderes hvorvidt bemanningen må endres. Det er ansvarshavende sykepleier som har delegert denne myndigheten hvis hendelsen oppstår på kveld, natt eller helg.

les også

Frykter uriktig bruk av tvang ved Dikemark: – Sårbart og bekymringsfullt

Ønsker ekstra enhet

Tilsynet resulterte i tre varsel om pålegg, blant annet om å kartlegge faren for vold og trusler bedre. Tilsynssaken ble avsluttet i desember.

– Enhver situasjon hvor ansatte blir utsatt for vold fra pasient er svært alvorlig. Vi har utarbeidet omfattende rutiner og prosedyrer for hvordan vi ivaretar ansatte etter alvorlige hendelser, sier Dahl.

Avdelingen består av intensivpsykiatrisk døgnenhet, sikkerhetspsykiatrisk døgnenhet og rettspsykiatrisk døgnenhet.

– Vi har ved flere anledninger påpekt ovenfor sykehusets øverste ledelse at vi er i behov av en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, sier Dahl.

– En søknad om å få etablere en slik enhet for de aller farligste pasientene vi har i Norge, ble sendt av administrerende direktør i Oslo universitetssykehus til Helse Sør-Øst i 2017.

Helse Sør-Øst RHF opplyser til VG at de har skissert hvordan slike plasser kan bygges innen en ny regional sikkerhetsavdeling.

– Det er stort behov for nye bygg og det er dessverre ennå ikke avklart hvor en ny regional sikkerhetsavdeling kan lokaliseres. Vi håper at vi kan få en rask avklaring på dette, sier viseadministrerende direktør Jan Frich.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder