Streiken er avverget

Streikefaren er over. Lønnsoppgjøret vil gi norske arbeidstakere 3,2 prosent i lønnsøkning i år.

Som spådd gikk meklingen for årets lønnsoppgjør i privat sektor på overtid etter at meklingsfristen gikk ut ved midnatt søndag.

Men partene kom, som varslet, til enighet. Det bekrefter flere kilder som har fulgt meklingen overfor VG.

Lønnsveksten er blitt forhandlet frem til 3,2 prosent i privat sektor.

Den rammen vil bli lagt som mal i de andre oppgjørene, slik at det er lønnsnivået de fleste norske arbeidstakere kan forvente seg i år.

Konkret gis det et tillegg på 2,50 kroner ekstra i timen - 5000 kroner i året. Lavtlønte får i tillegg 2 kroner i timen, samlet 4000 kroner.

På toppen av dette kommer de lokale forhandlinger for mange, som gjør at de fleste ligger an til å få mellom 15000 og 20 000 kroner samlet.

– Dette er et veldig godt oppgjør for våre medlemmer. Vi har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft og et ekstra lønnstillegg til de lavest lønte. Oppgjøret bidrar til utjevning og har klar likelønnsprofil, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til NTB.

Les mer: Du ligger an til å få 15.000 til 20.000 i lønnsøkning

NHO-sjef Ole Erik Almlid er lettet over at streiken er unngått.

– Begge parter har måttet gi for å komme til enighet. Utgangspunktet før meklingen var svært vanskelig. For oss var det avgjørende å sikre konkurransekraften til norske bedrifter, og det har vi klart i årets oppgjør, sier han til NTB.

Dette kan du få

Under meklingen har NHO kjempet hardt for at rammen for lønnsøkning skal være under tre prosent, mens LO har stått på sitt for å se tretallet.

VG har regnet på hva en lønnsøkning på tre prosent vil gi, om den endelige rammen skulle bli på 3,2 vil dette gi litt ekstra.

Tre prosent vil gi en pen reallønnsvekst, da forventet prisvekst i år er beregnet til 2,4 prosent: Altså en reallønnsvekst på 0,6 prosentpoeng.

En industriarbeider tjente i snitt i fjor 476.900 kroner. Han eller hun vil med tre prosent lønnsvekst få pene 14.300 kroner.

Mest i de yrkeskategoriene som Det tekniske beregningsutvalget opererer med, får de som jobber innen finans.

De tjente i fjor 666.300 kroner og får 20.000 kroner.

I Staten tjente de i snitt 589.900 kroner, som gir 17.700 kroner mer i lønn.

I kommunene er gjennomsnittslønnen 516.400 kroner, som gir 15.500 kroner i lønnsøkning.

Vil påvirke lønnsveksten for alle

Den økonomiske rammen partene har blitt enige om vil gjelde i privat sektor, men er også den man må forholde seg til i de kommende andre oppgjørene i kommunal og statlig sektor.

Dermed vil dagens mekling også påvirke lønnsveksten for de aller fleste av oss, og ikke bare ansatte i privat sektor.

Avverget 25.000 streikende

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland fikk i oppgave å finne en løsning etter at partene ikke kom til enighet 14. mars.

Om meklingen ikke hadde ført fram, ville rundt 25.000 LO- og YS-medlemmer blitt tatt ut i streik fra mandag av.

Renholdere, frisører, rørleggere og ansatte som jobber med kundetjenester og varelevering var varslet å bli hardest rammet.

I utgangspunktet skulle LO og NHO også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020.

Mellomoppgjør

Årets lønnsoppgjør har vært et mellomoppgjør, noe som betyr at det ble forhandlet samordnet og kun om lønn.

Det største stridstemaet har vært hvor store de sentrale lavtlønnstilleggene skal bli – og arbeidsgiversiden har hatt den store hotellstreiken fra 2017 friskt i minne, opplyste en anonym kilde til VG søndag.

LO ønsket at lavtlønnstilleggene skulle bli høyest mulig, for spesielt å løfte kvinnelige lavtlønte mest mulig, mens NHO ville at mesteparten av lavtlønnstilleggene skulle tas ut lokalt, avhengig av bedriftens økonomi.

Hadde helgens mekling ikke ført frem ville det blitt den første streiken i et mellomoppgjør siden andre verdenskrig.