KUTTER TILLEGG: Regjerningen foreslår å stramme inn tilleggsytelser for nordmenn bosatt utenfor EØS. Fra venstre: Siv Jensen (Frp) og Anniken Hauglie (H). Her i forbindelse med en spørretime på Stortinger i april 2018.

KUTTER TILLEGG: Regjerningen foreslår å stramme inn tilleggsytelser for nordmenn bosatt utenfor EØS. Fra venstre: Siv Jensen (Frp) og Anniken Hauglie (H). Her i forbindelse med en spørretime på Stortinger i april 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Vil stanse trygdeeksport til utlandet

Regjeringen foreslår å stramme inn retten til barne- og ektefelletillegg ved opphold i utlandet. Innstrammingen skal blant annet hindre familier å sende barna til koranskoler og tvangsekteskap.

Fredag fremmer regjeringen et forslag om å stanse de ulike forsørgertilleggene for alderspensjonister og uføretrygde som oppholder seg i land utenfor EØS.

Fra 1. juli 2020 vil det være et krav at både den som mottar tilleggene, og forsørgede barn og ektefeller, må være bosatt i Norge. Dette gjelder forsørgingstillegg til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, kvalifiseringsstønad, uføretrygd og tiltakspenger.

Dagens trygdeordning tillater både mottakerne, og deres ektefeller og barn, å bo i utlandet.

– Vi ønsker å begrense trygdeeksport generelt, men dette er også noe vi har sett på i forbindelse med handlingsplan mot sosial kontroll, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

les også

8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju

Pluss content

– Kan ikke ha det sånn

I 2017 var det 807 alderspensjonister og uføretrygdede som var bosatt i land uten trygdeavtaler, og som mottok barne- eller ektefelletillegg. Mange av disse er bosatt i Thailand, Filippinene, Marokko, Pakistan og Libanon. Innsparingen for denne gruppen er anslått å utgjøre 33 millioner kroner i 2021.

Innstrammingen gjelder kun eksport av forsørgingstillegget, ikke selve alderspensjonen eller uføretrygden. Det er gitt unntak ved utenlandsopphold som ikke utgjør mer enn tre måneder i løpet av en tolvmånedersperiode.

– Ettersom størrelsen på forsørgingstilleggene er tilpasset et norsk kostnadsnivå, er det ment å brukes i Norge, sier Hauglie.

Hun får støtte fra finansminister Siv Jensen (Frp):

– I Norge er ytelsene ganske høye. Når du sender det ut av landet blir det relativt sett ganske mye penger. Derfor ønsker vi å få kontroll på eksport av trygdeytelser og velferd. Vi kan ikke ha det sånn, sier hun.

les også

Helen og hjelperen

Pluss content

Finansministeren mener det ikke er snakk om de store beløpene nå, men at det vil ha en klar og tydelig signaleffekt og vil få konsekvenser.

– Det har lenge vært viktig for Norge å begrense omfanget av dette og at det ikke vokser og utvikler seg mer, sier hun.

Skal forebygge tvangsekteskap

Hauglie forteller at stansen av disse ytelsene skal fungere som et virkemiddel mot at barn bli sendt ut av landet mot sin vilje.

Fra venstre: Siv Jensen (Frp) og Anniken Hauglie (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i april i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det er et stort problem for dem det gjelder. Det er ikke en veldig stor andel barn som sendes ut av landet, men vi vet at det i en del miljøer er mange som blir det, eller frykter å bli det. Det regnes som en stor utfordring i de miljøene det forekommer, mener Hauglie.

Hun peker på barn som sendes til koranskoler i utlandet, barn som tvangsgiftes og barn som holdes tilbake i foreldrenes hjemland. Hauglie mener det å miste barnetillegget vil være et innhugg i økonomien for en del av disse familiene og håper det vil ha en forebyggende effekt.

– De vil kanskje tenke seg om før de sender barna sine ut. Konsekvensen av å sende barna til utlandet vil være å miste disse tilleggene, sier hun.

les også

Vil ta barnetrygden fra foreldre med barn som begår kriminalitet

– Hva slags dokumentasjon har dere på denne sammenhengen?

– Vi vet fra andre områder at økonomiske virkemidler har en effekt. Dette er dessuten kun ett av flere tiltak som regjeringen har iverksatt for å forebygge ulike former for negativ sosial kontroll. Regjeringen har blant annet nylig fremmet forslag til flere endringer i passloven og ID-kortloven slik at mindreårige ikke skal bli etterlatt i eller sendt til utlandet mot sin vilje, sier Hauglie.

– Hvordan vil de som får den støtten i dag bli fulgt opp?

– Først må vi oversikt over alle de som er ute, og de må de få beskjed om at det blir en endring. Hvis de da fortsatt velger å bo i utlandet, eller velger å la barna bo i utlandet, så vil ytelsen bli stoppet, sier Hauglie.

les også

Nytt stortings-forslag fra Sp: Vil tvinge fram full stopp i all natt-transport

Utenfor EØS

Innstrammingene gjelder for land utenfor EØS, som Norge ikke har trygdeavtaler med.

– Er det et ønske om å få dette til innenfor EØS også?

– Vi har diskutert dette med EU-land tidligere og det er noen land i EU som også tar det opp. Men det er klart at vi har en svakere stemme når vi ikke er EU-medlem, sier Hauglie.

Østerrike, Tyskland og Danmark har også tatt til orfe for å begrense trygdeeksport innenfor EØS.

– Det er bevegelse rundt dette i flere EU-land også. Det er bra at vi tar det nå med land utenfor EØS-området, men vi skal også fortsette jobben med å diskutere dette innenfor EØS-ormådet, sier Siv Jensen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder