UFØRE-UFØRET: Torbjørn Røe Isaksen lover å gjøre noe med denne kurven. Ap mener han skriver ut feil medisin.

Krever NAV-kraftløft mot uføre

Den nye arbeids- og sosialministeren, Torbjørn Røe Isaksen (H), lener seg mot en av Norges kjipeste, stigende kurver. Den viser utviklingen i antall unge uføre.

100,7 milliarder kroner bruker Norge i år på folk i arbeidsfør alder, som ikke jobber: De uføre. Det er 7,7 milliarder kroner mer enn i fjor.

Nå går alarmen – igjen – i regjeringen.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier det ikke er noen tvil om at målet er å snu kurven både generelt og for unge.

– Ja, det er et mål at færre mennesker blir permanent stående utenfor arbeidslivet. Uføretrygd må være aller siste løsning. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå at mennesker som med bedre hjelp kunne kommet seg i arbeid, ender opp på uføretrygd. Vi må aldri gi opp ungdom som sliter.

Isaksen har laget ferdig arbeidsinstruksen til NAV for 2020, det såkalte tildelingsbrevet.

– Noe av det viktigste er å sørge for at vi snur veksten i antallet uføre, spesielt blant unge mennesker, sier Røe Isaksen til VG.

Dobling

Det er ikke uten grunn:

Selv om det har vært og er et sentralt politisk mål for stort sett alle partier å redusere veksten i antallet uføre, så stiger antallet: Bare i fjor steg antallet fra 339.245 til 352.197 uføre.

Om ikke det er nok: Det prosenvise antallet unge uføre fortsetter å stige mest:

Over 20 000 unge mennesker mellom 18 og 29 år, er nå ufør. Det betyr at 2,4 prosent av de unge er uføre. Det er en dobling siden 2013, da Solberg-regjeringen tiltrådte.

OPP, OPP: Andelen uføre i Norge har passert 10 prosent, og er nå på samme nivå som i perioden 2003–2004. Kilde: NAV.

VG har tidligere vist at hver av dem - i stedet for å bidra med å skape inntekter via jobb, vil få ni millioner kroner i trygd.

– Hva skal du gjøre, Isaksen, for faktisk å snu utviklingen?

– Jeg tror kanskje vi politikerne har tenkt for komplisert om hva som får unge bort fra trygd og over i jobb. Kanskje er det enkle det beste. Kanskje handler det i bunn og grunn om å se den enkelte og å skreddersy tiltak for den som står i fare for å falle utenfor:

- I skolen har vi individuelt tilpasset opplæring. NAV skal gi individuelt tilpasset oppfølging. Ved å være tettere på, både i skoleløpet og senere, kan vi forhindre varig utenforskap. Det verste som kan skje er at ungdom som sliter blir overlatt til seg selv.

– Tettere oppfølging fra NAV

Han sier det går veldig bra i norsk arbeidsliv - også for unge.

– Men for mange havner på utføretrygd. Det kan vi ikke sitte å se på.

En stor gruppe havner i uføret fordi de sliter psykisk.

– Unge med lettere psykiske lidelser må få tidligere og tettere hjelp. Vi vet at det å være i arbeid og aktivitet for mange er den beste resepten på å bli frisk. Derfor er det et klart mål at NAV i større grad bruker arbeid som «medisin», og at det legges til rette for at flere som mottar uføretrygd kan jobbe så mye som mulig, sier han.

Uførealarmen har gått mange ganger under Solberg-regjeringen. I 2017 sa nylig avgått arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, da Ap-leder Jonas Gahr Støre presset på, at de vil iverksette en rekke tiltak for å få ned antallet uføre.

Senest i oktober sa Anniken Hauglie at de jobber aktivt for å snu uføretrenden.

– Nå skal vi i gang med tidligere, bedre og tettere oppfølging fra NAV. Vi tror at det vil føre til at flere kommer i jobb, sa Hauglie.

Forsvarer kutt

Isaksen gir ikke opp.

– For å få unge bort fra trygd må vi gi bedre oppfølging til unge på arbeidsavklaringspenger (AAP) - som er siste stoppested før ungdommen havner på uføretrygd. Fra februar reduserer vi derfor minsteytelsen for nye AAP-mottakere under 25 år til 2/3 av 2G. De 119 millionene vi sparer ved å kutte i ytelsen skal brukes til forsterket oppfølging av unge, slik at flere kan komme seg i arbeid eller utdanning.

les også

Noe er galt i velferdsstaten Norge

Han begrunner kuttet med at det må blir mer lønnsomt å jobbe enn å gå på trygd.

– Det skal alltid lønne seg å jobbe. Regjeringen mener at det heller ikke på kort sikt skal være mer lønnsomt å gå på trygd enn å jobbe eller ta utdanning. På lengre sikt kan det gi økt risiko for varig utenforskap.

– Innstrammingene av AAP-reglene har bidratt til flere uføre, det har selv NAV gitt analyse av. Må ikke du erkjenne at dere har vært med på å øke antallet uføre?

– De som er varig for syke til å jobbe skal ha uføretrygd, ikke AAP. Og et mål med omleggingen var også å få folk avklart raskere slik at ikke mennesker ble gående i åresvis på en midlertidig ytelse mens de burde ha uføretrygd. 

– Mer lønnsomt å motta trygd enn å jobbe

Han sier at NAVs analyse viser at det var en underliggende tendens forut for 2018 med en økning i overgangen til uføretrygd blant dem som ikke har gått ut hele AAP-perioden.

– Ved å bruke mer penger på tidlig, tett og god oppfølging, vil vi kunne hjelpe flere unge før de havner permanent på utsiden.

– Dere skal satse på å få ned antall unge uføre ved å øke innsatsen med midler tatt fra nye kutt i AAP. Det kan fremstå som en provoserende metode?

– Vi kan ikke ha ordninger som gjør det mer lønnsomt å motta trygd enn å være i jobb eller utdanning. Det gir økt risiko for varig utenforskap. Unge mottakere av AAP får nå det samme som unge i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsordningen. Ifølge analyser fra Sysselsettingsutvalget blir den nå også likere inntekten for de i samme aldersgruppe som ikke mottar trygd. Det beste vi gjør for ungdom som sliter er å gi dem tett, god og treffsikker oppfølging.

les også

Signy Fardal: – Jeg sto opp med en følelse av tomhet. Jeg var rådvill.

Pluss content

– Det står ikke mye om i tildelingsbrevet om hva du mener må gjøres for å få ned antall unge uføre, utover at "andelen mottakere av helserelaterte ytelser under 30 år skal reduseres". Hva ber du konkret om at gjøres?

– Tidligst og tettest mulig oppfølging. Så må vi tette «skottene» mellom helse, kunnskap og arbeid. Personer med lav utdanning har høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet. Derfor er kvalifisering og kompetanseheving viktig. Vi ser også at psykiske vansker i større grad er hovedårsaken til at unge blir uføretrygdet. Vi må bruke arbeid og aktivitet som medisin for å få unge med psykiske lidelser tilbake i jobb eller skole, sier han og punkter opp en rekke eksempler:

Punkter

  • En egen ungdomsinnsats i NAV. Forsterket oppfølging av unge, som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.
  • Økt satsing på Individuell jobbstøtte, som gir flere med psykiske lidelser og rusproblemer tilbud om arbeids- og helserettet oppfølging.
  • Økt bruk av lønnstilskudd, for å inkludere flere med hull i CV-en og/eller nedsatt funksjonsevne: Inkluderingsdugnaden styrkes med 50 millioner kroner i 2020.
les også

Én av ti er uføretrygdet: – Inkluderingsdugnaden ser ut som en flopp

  • Unge er en prioritert gruppe på NAVs arbeidsmarkedstiltak.
  • Departementet har gitt Oslo Economics i oppdrag å undersøke årsakene til økt tilstrømning til uføretrygd blant unge

– Vi vil også følge opp anbefalingene fra Sysselsettingsutvalget, som regjeringen har satt ned. I rapporten fra utvalgets fase 1 foreslås en arbeidsorientert uføretrygd. Den foreslås gradvis innfaset, først for de unge, sier han.

– Feil politikk

Aps talsperson, Rigmor Aaserud, ønsker Isaksen lykke til, men tror ikke at han vil lykkes.

– Vi er enige i at å gjøre noe med uføreutviklingen, spesielt for de unge, er viktigst å prioritetere. Problemet er at regjeringens løsninger ikke er nok. Det vi må prioritere er å sette ressurser inn på å stanse frafallet i den videregående skolen. Og å sikre aktivitet/jobb til de som er ferdige med videregående. Det kreves mer ressurser enn de 119 millionene regjeringen skal bruke, sier Aaserud.

Hun sier økningen skyldes regjeringens politikk.

– Det er feil politikk å kutte i stønadene, slik regjeringen gjør. Som alltid er Isaksen flink til å snakke om problemer, men de kommer til kort når de skal løse dem. Det hjelper ikke med mer av det samme - vi må ha en helt ny retning: . Regjeringens såkalte inkluderingsdugnad minner mer og mer om en ekskluderingsdugnad. De som trenger hjelp, burde heller få en bro over til fremtiden, sier hun.  

Rettelse: VG skrev i første versjon av denne saken at dette er første gang andelen uføre er over ti prosent - 10,3 prosent. Det er ikke riktig. Andelen var på 10,4 prosent i 2003 og 2004. Feilen ble rettet 9.mars kl 13:51, men var ikke riktig formatert og dukket derfor ikke opp i VGs rettelogg. Rettelsen ble lagt i retteloggen 10.mars kl 17:54.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder