Vil stemme for full lønnsstopp for Erna Solberg og seg selv

SØRMARKA (VG) Arbeiderpartiet på Stortinget kommer i år for første gang til å stemme imot lønnsøkninger til statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene.

Nå krever Norges største parti at det nedsettes en «Lederlønns-kommisjon» for å få kontroll med lønnsveksten i staten og statlige selskaper.

– Ap har tradisjonelt stemt for med resten av Stortinget for å øke lønningene til politikerne. Hvorfor bryter dere nå med denne tradisjonen?

– Det går ikke an å diskutere de høyeste lønningene og si at alle andre skal ta tak i dette, men vi vil ikke gjøre noe selv. Den type ansvarsfraskrivelse og pekelek har bidratt til at ingenting har skjedd så langt. For hver gang denne type debatter kommer, så bidrar politikerne med moralsk indignasjon og er opprørte over utviklingen. Og så kan også en del ledere være enige i at det er uheldig, men alle peker på hverandre for hvorfor ting er som de er, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til VG.

Les også: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder

Svekket lønnsutvikling

Aps finanspolitiske talsperson på Stortinget fortsetter:

– Det er grunnen til at vi ønsker å være tydelige på at dette også gjelder oss politikere. For det er ikke riktig at lønnsutviklingen for de høyest lønnede i dette landet skal fortsette i dette tempoet, samtidig som en ser at helt vanlige familier i realiteten opplever svekket lønnsutvikling, sier Tajik.

I merknader til komitébehandlingen i Stortinget, heter det:

«Av denne grunn varsler disse medlemmer at Arbeiderpartiet vil stille lønnen til statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter nominelt i bero til en lederlønnskommisjon har lagt fram sine konklusjoner. Dette vil også komme til uttrykk ved den kommende behandlingen av innstillingen fra Stortingets lønnskommisjon».

Hadia Tajik påpeker at lønnsnivået for vanlige folk ikke øker:

– Median inntekt i husholdninger etter skatt tilsvarer 524.000 kroner. Gjennom de 6–7 siste årene har det vært en nedgang. Den er riktig nok ikke stor – 0,2 prosent – men det er fortsatt en nedgang. Mens noen av lederlønningene har økt med opp mot 40 prosent i disse årene. Jeg tror vi trenger politikere som snakker sant om samfunnsutviklingen, og som er villig til å ta ordentlig tak i det. Samfunnsutviklingen de siste seks-syv årene viser at de rikeste blir rikere, mens de fattige ikke klarer å holde tritt, sier Tajik.

Fikk du med deg? Tajik og Skard har kjøpt bolig til 10 millioner

VG møter henne sammen med stortingsrepresentant Masud Gharahkhani, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen, på Sørmarka konferansesenter utenfor Oslo. Ifølge ham var den gjennomsnittlige lønnsøkningen i staten på 3,6 prosent, mens topplederne fikk 4,8 prosent.

Han er en sterk tilhenger av «lønnsfrys» i sin egen politikerstand – som skal vare inntil en lederlønnskommisjon har kommet med sin innstilling og tiltak er vedtatt.

– Når man ser urettferdigheten i lederlønnsgaloppen, så handler det om at man ikke kan peke på alle andre og ikke seg selv. Man må ta et ansvar, og det gjør vi. Derfor sier vi lønnsfrys! Jeg frykter at vi ikke får flertall for det, men vi kommer til å foreslå det. Dette er så viktig at vi tar det med oss inn i valgkampen i 2021, fastslår Gharakhani.

Han vil slå et slag for vanlige arbeidsfolk.

Lederlønnsgalopp

– Forskjellene mellom folk øker i Norge. Og det vi har sett de siste årene har vært helt hinsides lederlønnsgalopp i staten og i de statlige selskapene. Både lønnsfest år etter år, bonuser. Det har utviklet seg en praksis hvor det er ulike regler for dem som sitter på toppen og de som er på gulvet, vanlige arbeidsfolk. Det er uheldig. Det går utover tilliten i samfunnet. Derfor sier vi nå at nok er nok. Vi foreslår å sette ned Lederlønnskommisjon som skal gå gjennom hele spekteret av lederlønninger i staten og statlige selskaper. Og vi sier frys av lønnen til politikerne nasjonalt, sier han.

Les også: I 2017 var det daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) som tjente mest

Han sier at partene i arbeidslivet skal være representert i kommisjonen, som bør få frist til høsten med å levere sin innstilling. 

– Er det et mål at lederlønningene i Staten ned fra det nivået de ligger på i dag, eller skal dere bare forhindre at de går videre opp?

– Den utviklingen vi har sett de siste årene kan i hvert fall ikke fortsette. I løpet av de siste årene er det blitt flere offentlig ansatte millionærer enn noensinne. Dette har skjedd samtidig som helt vanlige ansatte i offentlig sektor opplever stadig større press på arbeidshverdagen sin, fordi Regjeringen har kuttet og kuttet til beinet gjennom den såkalte ABE-reformen, Tajik.

– Men er målet å få kontroll med lederlønningene, eller er målet å få lønningene ned?

– Kommisjonen skal i første omgang få fakta på bordet. Hvilke mekanismer er det som har bidratt til at det er blitt sånn, og ikke minst hvordan bidra til å sikre at det skal være en mer likestilt lederlønnsprofil i tillegg. Vi må se helheten i dette. Når de faktaene er på bordet, må vi vurdere hvilke tiltak som det er riktig å iverksette, sier Tajik.