MINISTER: Høyere utdannings- og forskningsminister Henrik Asheim (H) mottar den oppsiktsvekkende utredningen fra høyskole- og universitetsutvalget tirsdag. Foto: Hanna Kristin Hjardar, VG

Utvalg foreslår: Fjern kjønnspoeng i utdanning

Universitets- og høyskoleutvalget foreslår å fjerne kjønnspoeng som inntaksfordel i høyere utdanning.

Det går frem av en ny NOU (Norges offentlige utredninger) som overleveres den nye fagstatsråden Henrik Asheim (H) torsdag formiddag.

Utvalget omtaler det som betenkelig at det skal være anledning til å «drive slik radikal særbehandling ved opptak til høyere utdanning når det ikke er anledning til å gjøre lignende tiltak i arbeidslivet».

Er du mann, kan du med dagens system få to kjønnspoeng innen eksempelvis noen studier i sykepleie og veterinærstudier. I andre kvinnedominerte studier som psykologi, kan menn oppnå ett kjønnspoeng.

Samtidig kan kvinner få ekstra kjønnspoeng for eksempel ved opptak til ingeniør-studier og innen programmering.

Utvalget foreslår i sin utredning å bruke andre målrettede grep enn å tildele tilleggspoeng for å bekjempe skjevhet i kjønnsbalanse.

Foreslår «utmerket»

I tillegg foreslår det regjeringsoppnevnte utvalget en ny alternativ karakterskala og to sensorer ved alle eksamener.

I den alternative karakter-skalaen foreslås vurderingsalternativene: utmerket - bestått og ikke bestått.

I vurderingsfornyelsen inngår også et forslag om krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver samt å fjerne blind sensur.

les også

Nå kommer Grande-reformen: Alle skal oppleve mestring i videregående

DAMEDOMINERT: Tidligere statsråd for høyere utdanning Iselin Nybø (V) på besøk på lærerstudiet ved Oslo Met i 2018. Til høyre: rektor Curt Rice. Foto: Fredrik Solstad, VG

Henrik Asheim er ennå ikke klar for å si hvilke av forslagene han og regjeringen støtter.

– Her er det mange spennende forslag som garantert vil skape debatt. Disse skal vi vurdere nøye fremover. Jeg har hvert fall ett tydelig mål, og det er at loven må bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme mer inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny alternativ karakterskala. Men først skal alt ut på høring, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

På pressekonferansen ble utvalgsleder Helga Aune spurt om årsaken til at utvalget vil fjerne kjønnspoengene.

– Når noen kommer inn, så faller noen som er kvalifiserte bort. Vi må bruke andre virkemidler, svarte Aune som ser for seg at forslaget om å fjerne kjønnspoengene blir noe av det mest debattskapende blant utvalgets forslag.

STØTTER UTVALGET: Høyres stortingsrepresentant i utdanningskomitéen, Marianne Synnes Emblemsvåg, var tidligere rektor på Høgskolen i Ålesund. Foto: André Pedersen, VG

Høyre-støtte til kjønnspoeng-kutt

Høyres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget, Marianne Synnes Emblemsvåg, støtter Aune og flertallet i utvalget som gikk inn for å fjerne kjønnspoengene.

— Det er selvsagt ønskelig med jevnere kjønnsbalanse på flere studier. Men vi løser ikke noe med å kjønnskvotere kvinner eller menn inn på studier. Jenter og gutter skiller lag i studievalg allerede før de søker høyere utdanning, sier Emblemsvåg til utdanningsmagasinet Khrono.

Nybø ville sjekke effekten

Det var Henrik Asheims forgjenger som høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) som igangsatte noe av arbeidet.

Hun sa i fjor sommer at deler av opptakssystemet var modent for en revurdering:

Det er karaktersnittet fra videregående skole som utgjør grunnlaget for poengsummen man søker høyere utdanning med. Men i tillegg kan søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning, kjønn, realfag og språk.

les også

Høyre-Henrik: - Politikken går ut over et sosialt liv

–Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt ordningene med kvoter og tilleggspoeng har og om opptakssystemet generelt bidrar til at vi rekrutterer de studentene som er best egnet til de ulike studiene, sa Nybø (V) sommeren 2019.

Hennes etterfølger Henrik Asheim, minner om at loven inneholder bestemmelser som faktisk har konsekvenser helt ned til den enkelte 3.klassing på videregående som kanskje snart skal søke studieopptak.

les også

Hver fjerde student har opplevd seksuell trakassering

– Når du tenker på behovet for gode lærere, sykepleiere og ingeniører er kanskje ikke universitets- og høyskoleloven det første du tenker på. Men det er faktisk viktig at vi har en god lov som er tydelig på hva universitetene og høyskolene skal være. Den legger en del føringer for hvordan institusjonene driver utdanning og forskning, sier Asheim.

les også

Julie klarte ikke å gå på skolen: – Det verste er å ikke bli forstått

Pluss content

Kritikken mot dagens regelverk har blant annet gått på at det er vanskelig å finne frem i lovverket. Loven har vært gjenstand for mange små endringer siden 2005, men uten en helhetlig tilnærming, påpeker Kunnskapsdepartementet.

– Vi foreslår en mer brukervennlig lov. Bærekraft, akademisk frihet og styrking av studentenes rettssikkerhet, sammen med institusjonenes autonomi og organisering, er temaer som er viet stor oppmerksomhet. Vi foreslår blant annet endringer i ledelsesmodellen for statlige institusjoner for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar, sier utvalgsleder Helga Aune.

Universitets- og høyskolesektoren i Norge består av 290.000 studenter og 40.000 ansatte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder