Ekspert svarer: Ti spørsmål og svar om fjellet Mannen

Skredekspert Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) gir deg svarene på den dramatiske utviklingen ved fjellet Mannen i Rauma.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Sjefsgeologen tror skredet kan gå sent i kveld eller ved midnatt, men presiserer at tidspunktet er usikkert.

– Slik det ser ut nå kan vi kanskje forvente at raset går sent i kveld eller ved midnatt.

Dette opplyste sjefsgeolog Lars Harald Blikra på en presskonferanse tirsdag kveld.

VGTV:Se sending fra pressekonferanse fra 19.45.

1. Hva er forskjellen på «lille Mannen» og «store Mannen»?

– «Lille Mannen» sitter på den «store Mannen», som er et ustabilt fjellområde hvor det ble kartlagt åpne sprekker på slutten av 1990-tallet. Det pågår fortsatt kontinuerlig overvåkning av den «store Mannen», men her er det ingen forandringer, sier Hermanns.

2. Hva er årsaken til at man lenge har fryktet et ras ved Mannen?

– Etter at den «store Mannen» ble kartlagt som ustabilt på slutten av 1990-tallet, har NGU siden 2000-tallet målt bevegelseshastigheter med GPS og oppdaget en bevegelse på 4,5 centimeter i året. Dette er mye, og en utløpsanalyse har indikert at et fjellskred vil demme opp elven og treffe hus. Derfor ble Mannen klassifisert som et høyrisiko-objekt, og ÅTB startet kontinuerlig overvåkning med forskjellige måleinstrumenter i 2008. Det er såkalt bakkebasert InSAR-teknologi som har fanget opp at den mindre delen av Mannen («lille Mannen») har vært i økt bevegelse den siste tiden.

3. Hvordan beregner geologer rasfaren ved Mannen?

– Vi ser på hastighet, og dersom hastigheten øker veldig raskt betyr det at vi nærmer oss kollaps

Bør Mannen få nytt navn? Send inn ditt forslag.

4. Hvorfor er været så viktig?

– Porevanntrykk på glideplan reduserer friksjon på glideplan. Frost kan føre til frostsprengning i overgangen fra vann til is fordi is har et større volum enn vann. Med en gang is har dannet seg kan det «binde» fjellet.

5. Vil raset fra Mannen kunne utløse ras andre steder i dalen også?

Skredekspert Reginald Hermanns ved Norsk geolog undersøkelse (NGU). Foto: NGU,

– Et ras vil sannsynligvis ta med seg løsmasse på skredbanen sånn at volumet langs skredbanen kan øke, men det står ikke i forbindelse med andre ustabile områder i Romsdalen, sier Hermanns.

6. Hvilke konsekvenser vil et ras få for området?

– Det avhenger av hvor stort raset er, og dermed hva som eventuelt blir truffet. Generelt raser et større volum lenger ut og utvider seg mer. Det er derfor viktig å være oppdatert på informasjon om hvor mye volum som kan renne ut.

7. Hvorfor ønsker man ikke å bruke sprengstoff for å sprenge kontrollert?

– Dette blir utført i andre land som Russland, men i et ustabilt område som Mannen, som har et totalt volum på 15 millioner kubikkmeter med ustabilt fjell, så er det vanskelig å sprenge bort 100.000 kubikkmeter. Det er fordi det kan destabilisere større masser med fjell, og det er ikke ønskelig å gjøre vondt verre. En kollaps av 15 millioner kubikkmeter fjell på Mannen vil ha enorme konsekvenser som for eksempel oppdemning av Rauma med potensielle dambruddscenarioer.

8. Hvorfor blir det ikke brukt brannhelikopter for tilføring av store vannmengder, som vil bidra til å utløse raset?

– Dette er ikke aktuelt å bruke på slike komplekse situasjoner.

STILLE FØR STORMEN: Geologene mener at deler av fjellet Mannen i Rauma vil rase i løpet av tirsdag dersom det fortsetter å regne. Foto: Grafikk:SONDRE NILSEN,VG

9. Hvilke ulike scenarioer er det for et ras ved Mannen?

– Det er vanskelig å si om alt kommer på en gang. Volumet som er i bevegelse i dag ved den såkalte «lille Mannen» er på ca. 100.000 kubikkmeter stein. Det kan komme alt på en gang eller bit for bit. Hvis «den store Mannen» skulle komme i økt bevegelse, så er det heller ikke sikkert om det kommer et stort fjellskred eller hundre mindre steinskred som kommer ned i løpet av flere timer. Historisk sett har de fleste store volumene i Norge kommet ned som enkelthendelser, og dermed som fjellskred med katastrofale konsekvenser.

10. Hva er kriteriene for noen såkalte «høyrisikofjell» blir overvåket på denne måten?

– Risiko blir enkelt sagt definert som en produkt av fare (sannsynlighet og størrelse) og konsekvenser (hus, veier i utløpsområde). Risiko blir bestemt med en matrise som kombinerer fare på en akse – og konsekvenser på den andre aksen. Hvis fare eller konsekvenser øker, øker også risiko. Hva som er akseptabel eller uakseptabel risiko er til slutt en politisk beslutning. I Norge følger vi sammenlignbare risikoakseptantskriterier som også bli brukt i andre land som Hong Kong, Australia, Canada og andre land i Europa.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder