Politimesteren i Østfinnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta (i midten), kan skilte med Norges fremste kriminalstatistikk. Her er hun sammen med sin kollega Stein Kristian Hansen (til høyre) i 2013. Foto:Krister Sørbø,VG

Her er politiets saksbehandling raskest - og tregest

Flest saker oppklares lengst i nord – færrest i Oslo ** 86 dager i Drammen ** 178 dager i Stavanger

Politiet i Rogaland bruker mer enn dobbelt så lang tid på å få unna straffesaker som det raskeste distriktet – Søndre Buskerud.

Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Mens politiet i Drammen hadde en behandlingstid på 86 dager, tok det 178 dager før saken var avsluttet i politiets hovedbase i Stavanger.

Forskjellene i politi-Norge er fortsatt store, viser Politidirektoratets kriminalstatistikk for 2014. Av landets 27 politidistrikter nådde 13 ikke Stortingets målkrav om at straffesaker skal avsluttes innen 120 dager, mens fire bommet på kravet om 38 prosents oppklaring.

– Dette illustrerer godt behovet for færre og mer robuste politidistrikter slik at de som blir utsatt for en kriminell handling kan få en så lik behandling som overhodet mulig, uavhengig av geografisk bosted. Vi har hatt veldig fokus på dette og er glad for at det går i riktig retning, men tallene er fortsatt alt for høye. Det er også avgjørende at vi makter å bygge ned restansene også innenfor nåværende struktur, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

HÅP: Anders Anundsen har forventninger om enda bedre måltall for politiet når et 50-talls nye jurister skal ansettes i år. Foto:Fredrik Solstad,

Landets politijurister er heller ikke fornøyd: Atskillig flere saker burde vært oppklart og den lange saksbehandlingstiden er «trist å lese».

Best i nord

Verdens nordligste politimester, Ellen Katrine Hætta, og hennes stab i Øst-Finnmark oppklarte 66,3 prosent av sakene de fikk inn – mot Oslos 25,1 prosent. Stortingets mål er at det skal skje i minst 38 prosent av anmeldelsene, noe politiets på landsbasis greide med hårfin margin i fjor.

BAKGRUNN:Dyrest i nord - billigst i sør

Det som bekymrer justis- og politiledelsen mest er antall restansesaker som er blitt eldre enn tre måneder. Ved utgangen av 2014 var det 114.200 restansesaker, men selv om det gikk noe ned i fjor har antallet likevel økt med 9.700 sammenlignet med for fem år siden.

Viktig med rask straff

– Norsk politi har et restanseproblem, erkjenner assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther – og fastslår videre:

JURISTTOPPER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård (t.v.), assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther, Kripos-sjef Ketil Haukaas og sjef for Økokrim Trond Eirik Schea er alle opptatt av at politiet får saken unna raskere. Foto:Audun Braastad,NTB scanpix

– Det må være en forutsetning at straffen kommer så raskt som mulig etter at den straffbare handlingen er begått. Riksadvokaten er også tilhenger av såkalt rask-etterforskning hvor mer av arbeidet gjøres på åstedet og da umiddelbart etter at hendelsen har skjedd. Det har et tillitsaspekt at det ikke går for lang tid før straffen kommer.

Ny struktur hjelper?

Sæther sier at en ny struktur med færre politidistrikter vil gi et godt utgangspunkt for at antall restansesaker skal bli så lavt som mulig i hele landet. Allerede i år iverksettes det flere konkrete tiltak for å styrke etterforskningsstiden i politiet, blant annet med en rekke nye statsadvokater og politijurister.

– Vi vil heve faget status og gi de ansatte bedre arbeidsbetingelser, prioritere sterkere, kartlegge hva som er god praksis samt sørge for kompetansetilføring og jevnlig trening. Med 12 nye statsadvokater i 2015 vil vi også få økt fagledelse og bedre tilsyn som kan påpeke avvik.

Ros til VG

Så gir han VG honnør for at de avslørte av Vegvesenets rapporter fra trafikkulykker ble holdt tilbake og at riksadvokaten har gitt pålegg om at straffesaker skal gjenåpnes dersom det kan være til gunst for den domfelte.

– VG er sterkt medvirkende til at vi har truffet denne beslutningen. Men målsetningen er selvsagt at vi selv skal bli flinkere til å avdekke slike forhold og at vi i fremtiden gjør det en større grad enn i dag, sier Knut Erik Sæther.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård er klar: Selv om det er gledelig at oppklaringsprosenten på 39 prosent er den høyeste på lenge, skal den fortsatt opp i 2015.

– Alle restansesakene er heller ikke akseptable.

ROGALAND: – Sliter med gamle saker

Rogaland politidistrikt forklarer den lange saksbehandlingstiden med at de har en stor beholdning med gamle saker som de jobber hardt for å få unna.

IKKE HELT PÅ VIDDA: Politimester Ellen Katrine Hætta i Øst-Finnmark Ellen Katrine Hætta kan vise til landets desidert beste oppklaringsprosent, 11,3 prosent bedre enn det neste distriktet. Foto:Krister Sørbø,

– Vi hadde i fjor en nedgang i restanser av eldre saker med 1455. Ved årsskiftet var restansesaker fortsatt så høyt som 3452. Målet for i år er å få det ned til 2500, sier politiinspektør og leder for felles påtaleenhet Bjørn Andersen

– Er toppen nådd?

– Med en ambisjon om å ytterligere å redusere restansene i 2015 kan det bli vanskelig å nå et mål på 120 dager saksbehandlingstid.

– Jeg trør ikke å garantere at vi makter å komme så mye levere enn nå og i alle fall ikke at vi når målet om 120 dager.

– Skylder dere på dårlig bemanning?

– Alle kan selvsagt ønske seg flere folk, så får tildelingsbrevet vise om vi får noen av de nye juriststillingene, sier Bjørn Andersen som i alle fall kan glede seg over én ting: De ligger over landsgjennomsnittet i oppklaringsprosent.

ØSTFINNMARK: – Vi har flinke folk

Politimester Ellen Katrine Hætta i Øst-Finnmark har denne forklaringen på hvorfor de oppklarer desidert flest straffesaker:

– Vi er gode fordi vi har flinke og dedikerte folk som bor i lokalmiljøet og da betyr sakene noe mer for alle parter. Jeg ser også at vi har god kontroll på våre samfunn, våre kriminelle og dermed vår portefølje og vi har derfor mulighet til å iverksette tiltak hurtigere med en gang vi ser avvik fra normalen.

Vi har også smådriftsfordelen med å kunne konsentrere alle ressursene i en bestemt retning en periode uten at det går på bekostning av andre saker, sier verdens nordligste politimester.

POLITIJURISTENE: – Burde oppklare mye mer

Politijuristene synes det er «trist å lese» at så mange distrikter ikke innfrir kravene til rask saksbehandlingstid.

– Det er denne tjenesten samfunnet har lovet å levere til de som blir utsatt for kriminalitet. Samtidig er jeg ikke overrasket. Vi som håndterer straffesakene, både påtalemyndighet og etterforskere, har verken kapasitet eller nødvendige rammer, sier forbundsleder Sverre Bromander.

RØRENDE ENIGE. Politidirektør Odd Reidar Humlegård og leder for Politijuristene et helt på bølgelengde: – Flere saker må oppklares - og det raskere. Foto:Roger Neumann,

Ett eksempel: For 20 år siden var det vanlig at en jurist var i retten 70 – 80 dager i året. Nå er tallet ned i 30 – 40.

Utrangert datautstyr

– Nedgangen skyldes primært sviktende datasystemer og manglende støttefunksjoner, helt ned til så enkle ting som at mange mangler en printer. For de som utsettes for kriminalitet er det tiden frem til en rettskraftig avgjørelse - til saken blir endelig avgjort - som er viktig. Det er da de kan gå videre i livet sitt. Det er derfor den målingen som bør være mest interessant for offentligheten.

Bromander er klar på at man på ingen måter er i mål, selv om man har fått tidenes budsjettløft med mange nye stillinger.

– Dette handler ikke bare om antall mennesker, men i nesten like stor grad om å beholde de gode og erfarne. Når vi må bruke mye av arbeidsdagen med datasystemer som stadig krasjer og på å lete etter PCer og printere som virker, sier det seg selv at det er stort forbedringspotensialer som enkelt kan løses.

Bør ha høyere mål

At oppklaringsprosenten er over Stortingets måltall er «greit nok», men Bromander forventer mer:

– Den burde vært høyere, i hvert fall over 40 prosent. Det er for store ulikheter og særlig de store byene ligger lavt. Det er ikke så store grep som skal tas for å oppklare betraktelig flere straffesaker. Et nasjonalt mål burde derfor være høyere enn i dag, mener Politijuristene.

Har blitt lønnstapere

Høyre mener det må satses mer på etterforskningen i politiet.

SATS MER: Her ber en av Høyres justispolitiske talsmenn Hårek Elvenes (til høyre) politidirektør Odd Reidar Humlegård satse mer på etterfoprskniong. Foto:Roger Neumann,

– Politiets egen lønnspolitikk har utarmet etterforskningsfaget. Operativt politiarbeid er blitt honorert på bekostning av etterforskningsarbeid, sier medlem av justiskomiteen, Hårek Elvenes.

Han forventer at flere av 350 nye stillingene justisministeren har lovet går til etterforskning.

– Det er alvorlig at etterforskere slutter fordi innsats, etterutdannelse ikke verdsettes. Statusen til etterforskningsfaget må opp. Etterutdanning, sertifisering, lønn og karrieremuligheter må virke sammen skal fagets status gjenreises. Å gjøre etterforskere til lønnstapere er å gjøre etterforskningsfaget til taper. Det er feil, mener Elvenes.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder