ISOLERES: Her er Anders Behring Breivik avbildet i Oslo tingrett i 2012. T.v. forsvarer Geir Lippestad.
ISOLERES: Her er Anders Behring Breivik avbildet i Oslo tingrett i 2012. T.v. forsvarer Geir Lippestad. Foto:Helge Mikalsen,VG

Breivik holdes isolert i fengsel

Forsvarer: Fremstår som et inhumant eksperiment

INNENRIKS

Massemorder Anders Behring Breivik (35) har sittet isolert i
fengsel i nesten 1100 dager.

Publisert:

– Det fremstår som et inhumant eksperiment, sier Breiviks forsvarer Tord Jordet ved Advokatfirmaet Lippestad til VG.

Neste tirsdag har det gått tre år siden massemorderen rystet Norge med terrorangrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya.

Søkt om lettelser

Totalt 77 mennesker ble drept før terroristen ble pågrepet – og siden har han sittet fengslet uten særlig kontakt med personer utenfor murene.

– Han ønsker å omgås andre innsatte, kommunisere friere med omverdenen og få

tilgang på samme tilbud i fengselet som sine medfanger, sier Jordet.

Breivik har siden forvaringsdommen i 2012 forsøkt å søke om lettelser i soningsvilkårene – men uten hell.

– Det er problematisk at Kriminalomsorgen nesten utelukkende henviser til handlingene han er dømt for når det fattes vedtak til hans ugunst, sier Jordet.

Breivik soner i Skienfengsel på avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå – og han har kun fått besøk av sin mor frem til hun døde av kreft i mars i fjor.

– Kriminalomsorgen mener han teknisk sett ikke sitter isolert, men det sitter ingen andre fanger sammen med ham. Og dersom det hadde gjort det, så ville han ikke fått muligheten til å være sammen med dem. Dette er rett og slett et forsøk på å bagatellisere isolasjonen, sier forsvareren.

35-åringen nektes også samme aktivitetstilbud og andre goder ved anstalten. Isteden bruker 35-åringen tiden på cella til å lese aviser og bøker, se på TV, høre på radio og spille Playstation 2.

– Han har skrevet mange brev til blant annet meningsfeller og støttespillere, men det er svært få som slipper gjennom sensuren, sier Jordet.

Omfattende sensur

I et rundskriv som ble utarbeidet etter 22. juli-angrepene gis Kriminalomsorgen en rekke muligheter til å stanse brev til eller fra en innsatt – deriblant ved mistanke om planlegging av nye straffbare handlinger, trusler og kodespråk.

« Kriminalomsorgen må tolke og vurdere innholdet i postsendingen med bakgrunn i hva den innsatte er siktet eller dømt for.», heter det i rundskrivet.

– Med denne formuleringen har kriminalomsorgen gitt seg selv en adgang til å drive omfattende sensur gjennom å tolke ethvert utsagn fra Breivik inn i en kontekst med vold og terror, istedenfor faktisk å forholde seg til det som står i brevene, sier forsvareren.

I november i fjor ble det kjent at massemorderen trakk seg fra eksamen i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det ble umulig å gjennomføre ettersom fengselet ikke hadde skaffet studiebøker eller hadde noen planer om å kjøpe det. Han fikk heller ikke tillatelse til å få tilgang på en studie-PC slik andre innsatte har, sier forsvareren, og påpeker at en av Kriminalomsorgens hovedoppgaver er å legge forholdene til rette for et liv i frihet for de innsatte etter endt soning.

– Umenneskelig

– Det har blitt sagt at Breivik skulle få en rettferdig rettergang og at systemet ikke skulle endres på grunn av ham, men slik har det i prinsippet ikke blitt.

Forsvareren viser blant annet til forskning som konkluderer med at isolasjon vil kunne påføre alvorlige psykiske lidelser.

– Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at langvarig isolasjon kan anses som umenneskelig behandling, og at isolasjon ilagt for å bryte ned et menneske ikke kan rettferdiggjøres ut fra sikkerhetshensyn eller andre hensyn, sier Jordet.

– I tråd med regelverket

Anders Behring Breivik vil bli holdt isolert i fengsel så lenge vilkårene er til stede.

– Det er kjent at han sitter på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Det har han gjort siden han ble fengslet, og det er et restriktivt regime i utgangspunktet som er regulert i et eget kapittel i straffegjennomføringsloven, sier assisterende regiondirektør Anders Kirkhus ved Kriminalomsorgen region sør.

– Breiviks forsvarer mener det fremstår som et eksperiment og at Kriminalomsorgen fatter vedtak på feil grunnlag?

– Det er i tråd med regelverket. Jeg vil ikke gå inn i en diskusjon om selve grunnlaget, svarer Kirkhus.

Hver sjette måned må isolasjonsspørsmålet prøves på nytt ved at man vurderer om vilkårene fortsatt er til stede.

– Han har klaget videre til Kriminalomsorgsdirektoratet hver gang, sier Kirkhus.

Ifølge leder Karl Hillesland i Telemark fengsel, er Breivik den eneste fangen i Norge som sitter på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå.

– Han er isolert fra andre innsatte og får ikke møte andre fanger enn på sin avdeling, sier Hillesland.

– Betyr det at Breivik får omgås en innsatt som eventuelt plasseres på samme avdeling?

– Det blir et hypotetisk spørsmål, svarer Hillesland.

Fengselssjefen viser til straffegjennomføringsloven når det gjelder kontrollen av brev som massemorderen enten sender eller mottar.

– Vi forholder oss til regelverket som blant annet gir oss muligheten til å stoppe brev som kan bidra til fremtidig kriminalitet, oppfordre til straffbare handlinger eller nettverksbygging for fremtidig kriminalitet. Utover det har vi ingen hjemler, sier han.

I 2012–2013 gjennomførte Kriminalomsorgsdirektoratet fire dagsmålinger for å kartlegge innsattes adgang til fellesskap.

Totalt 95 av 3798 fanger var helt utelukket fra fellesskap – noe som utgjør 2,5 prosent.

Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser til VG at de ikke kommenterer saken – dels av hensyn til taushetsplikten og dels av hensyn til at direktoratet er klageinstans for det Breivik eventuelt klager på.

Her kan du lese mer om