Bøtelagt for nedlasting av overgrepsfiler– ble besøkshjem i barnevernet

Publisert: Oppdatert: 05.10.15 09:48

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

En barnefar i Norge fikk bot for å ha lastet ned overgrepsfiler, men ble likevel godkjent som besøkshjem i barnevernet. – Kritikkverdig og meget beklagelig, sier seksjonssjef i Bufdir.

VG har de siste dagene publisert flere deler i serien om nedlasterne – de som laster ned overgrepsbilder av barn. VG sitter på et omfattende materiale over nedlastinger gjort over hele verden, også av norske menn.

LES DEL 1 av «NEDLASTERNE».

LES DEL 2 av «NEDLASTERNE».

I ti måneder har VG kartlagt og identifisert nordmenn som skal ha lastet ned bilder og filmer av seksuelle overgrep mot barn. Mange har også betalt til dels store beløp for bildene og filmene.

Én av mennene VG har møtt, ble i en større politiaksjon mot nedlastere for flere år siden bøtelagt for overtredelse av straffelovens paragraf 204, som omhandler nedlasting og spredning av overgrepsmateriale. Da den samme mannen noen år senere ønsket å bli godkjent som besøkshjem i det lokale barnevernet, måtte han framvise en uttømmende politiattest.

Politiattesten skal imidlertid ikke ha vist boten for nedlasting, kun en mindre trafikkforseelse.

#nedlasterne: Her bor mennene VG har identifisert

– Det er sterkt bekymringsverdig dersom personer som kan forbindes med overgrepsbilder av barn, har oppdrag som gjelder pass av eller omsorg for barn, mener fungerende seksjonssjef i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Unni Nygaard.

Ettersom VG har anonymisert nedlasterens identitet, har ikke de aktuelle instansene blitt kjent med mannens navn når de uttaler seg om saken.

Meget beklagelig

Besøkshjem er i likhet med fosterhjem et tilbud fra barnevernet til de mest sårbare barna omkring oss.

Alle voksne i besøkshjem og fosterhjem skal framvise en såkalt utvidet politiattest. Hovedformålet med en utvidet politiattest er blant annet å forhindre at barna som er i barnevernets varetekt kommer i kontakt med voksne med interesse for seksuelle overgrep mot barn.

– Jeg kan ikke uttale meg om den konkrete saken, men viser til at de kommunale barnevernstjenestene har plikt til å innhente politiattest, sier Nygaard.

Enhver anmerkning på attesten som gjelder straffelovens paragraf 204a, innebærer at vedkommende er utelukket fra å bli besøkshjem.

Personer med anmerkninger som dette vil heller ikke være egnet til å utføre andre oppdrag på vegne av barnevernstjenesten.

– Dette omfatter både siktelser, tiltaler, vedtatte forelegg og dommer. Regelverket på dette området er helt klart, og det stilles strenge krav til egnethet og at forholdene i hjemmet er av en slik art at barnet vil føle seg godt ivaretatt på en trygg måte, sier hun.

– Er dette et enkelttilfelle eller kan det gjelde flere?

– Vi kan ikke utelukke at det kan bli gjort feil fra enten politiets eller barnevernets side. Det er i så fall kritikkverdig og meget beklagelig, svarer Nygaard.

Skulle ha vært med

– Om det er utstedt en politiattest som ikke viser alle forhold som skulle ha vært med, så er ikke rutinene gode nok, poengterer Leif Sætrum ved Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø.

#nedlasterne: Dette vil politikerne gjøre

Fra november 2014 har enheten i Vardø hatt det totale ansvaret for å utstede politiattester til hele landet. Før den tid ble attestene utstedt lokalt hos de ulike politistasjonene.

Attesten fra mannen i det konkrete tilfellet skal ikke ha blitt utstedt i Vardø, men lokalt.

Sætrum er klar på at et brudd på straffelovens paragraf 204a skal føres på en barneomsorgsattest - politiattester som brukes i forbindelse med arbeid som involverer barn. Det er ingen tidsbegrensninger når det gjelder den aktuelle paragrafen, altså kan man ha begått lovbruddet langt tilbake i tid, men det skal likevel anmerkes på en slik attest.

– Den skulle helt klart ha vært med, men det er vanskelig for meg å si hva som har skjedd siden jeg ikke kjenner til den konkrete saken, sier han.

Beklager ved feil

– Har vi gjort en feil hos oss, er vi de første til å beklage, sier lederen for forvaltningen hos det aktuelle politiet hvor attesten er utstedt.

Lederen mener det er umulig å ettergå hva feilen eventuelt er eller hvor den har blitt begått, fordi attestene har blitt behandlet fortløpende og bare tatt vare på i tre måneder.

Dette ble endret i juli i fjor. På generelt grunnlag mener lederen at det kan være flere grunner til at en bot eventuelt ikke anmerkes på politiattester, blant annet status på forelegget og begrensninger i forhold til hva loven gir adgang til å anmerke.

– Det kan også ha skjedd at vedkommende saksbehandler har vurdert feil. Vi har hatt rutiner og egne folk som var satt av til behandling av vandelsattester. De har både gjennomgått opplæring og har regelverket tilgjengelig, men vi kan likevel gjøre feil. I så fall beklager vi, sier han.

Overgrepsbehandler i VGs «Nedlasterne»: – Dette er uforsvarlig.

Ingen garantier for lureri

Lederen for det lokale barnevernet hvor mannens husstand var besøkshjem reagerer kraftig når VG forteller ham om mannen.

– Enhver befatning med nedlasting burde ha stått på politiattesten. Vi hadde aldri engasjert en med slike heftelser, hadde vi visst det. Vi driver ikke risikosport med barns rett til trygg omsorg, sier lederen.

Kripos: Ikke nok ressurser til å stoppe overgrepsbilder

Han kan ikke svare på hva som har skjedd i det aktuelle tilfellet, men presiserer at alle som skal ha ansvar for barn i barnevernet, skal ha rent rulleblad.

Likevel mener han at politiregisterloven ikke er entydig på hvilke merknader som skal diskvalifisere personer for oppdrag.

– Nedlasting av overgrepsfilmer er alvorlig, og vi vil ikke ha slike heftelser hos noen voksenpersoner vi engasjerer.

– Burde han ha vært fanget opp av dere, selv med en ufullstendig politiattest?

– Jeg kan ikke forstå hvordan vi skulle ha gjort det, hvis han ga et tillitvekkende inntrykk og alt ellers var i orden. Vi mener regelverket i dag er bra, men vi tror ikke det gir garantier mot at folk forsøker å føre oss bak lyset, sier lederen.

Ung overgriper : «Hadde jeg ikke fått hjelp, er jeg redd jeg ville ha gjort det igjen»

Politiregisterloven gjeldende

Justisminister Anders Anundsen (FrP) påpeker at den nye politiregisterloven av juli 2014 setter de generelle rammene for vandelskontroll, og at beskyttelse av barn er nevnt som et særlig viktig formål i denne.

– Det er ikke mulig å gi et konkret svar på om det har skjedd feil i saken VG nevner, og i så fall hvilke feil som har skjedd. Til det er opplysningene for sparsomme, sier Anundsen.

Denne artikkelen handler om