SKJØT MED SKARPT: Sylvi Listhaug takket sine støttespillere og fyrte løs mot sine fiender, da hun trakk seg som justisminister tirsdag morgen. Foto: Mattis Sandblad/ VG

Retorikkprofessor om Listhaug-talen: Posisjonerer seg som leder

Det var ingen angrende synder som annonserte sin avgang som justisminister i dag, mener retorikkprofessor Jens Kjeldsen. Listhaug talte snarere rett til støttespillerne, og ga løfter om å fortsette kampen i tiden fremover.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Mandag kveld bestemte Sylvi Listhaug (Frp) seg:

For å unngå Stortingets mistillit og en mulig regjeringskrise, ville hun trekke seg som justisminister.

Det annonserte hun tirsdag morgen i et innlegg på Facebook. Kort tid etter sto hun på talerstolen i Justisdepartementets lokaler i Nydalen i Oslo, der hun gjentok det samme budskapet.

Her ser du de viktigste delene av Listhaugs tale, og retorikkprofessor Jens Kjeldsens tolkning av hva hun mente med den.

les også

Sylvi Listhaug (Frp) presset til å gå av: – Støre er ikke egnet som statsminister

– I norsk sammenheng er dette uvanlig språkbruk, sier Kjeldsen om utdraget over.

Han er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, og har blant annet jobbet med politisk taleskriving. I den korte talen hvor hun annonserer sin avgang, maner Listhaug fram et bilde av norsk politikk og framtid professoren kaller «apokalyptisk».

Han tror ikke eks-justisminsteren vant noe sympati fra sine kritikere, men at dette heller ikke var hensikten:

– Uansett hva man mener, ser vi hvor konsistent hun har vært. Vi vet fra forskningen at konsistens bygger troverdighet, i hvert fall blant de som støtter henne. Vi kaller dette for stemmesamlende retorikk: Slik retorikk samler de som er enige. Listhaug vil vekke begeistring, til tross for nederlaget.

– Listhaug fremstår som en som har tapt, men som ikke vil gi seg. Hun presenterer ikke seg selv som en som har gjort noe galt. Den egentlige saken blir bare et parentes, sier Kjeldsen.

PROFESSOR: Jens Kjeldsen. Foto: Universitetet i Bergen

Tross sine gjentatte beklagelser fra Stortingets talerstol er ikke Listhaug noen angrende synder, mener professoren.

– Det er ingen tvil om at hun er dypt uenig i at det hun skrev skulle ha noe med 22 juli å gjøre, eller at det var så alvorlig at det rettferdiggjør at hun måtte gå.

– Sylvi Listhaugs budskap illustrerer en forståelse av norsk politikk som en slagmark. Hun har en sentral plass i denne kampen, men hun løfter den samtidig opp til å handle om noe mye mer overordnet: Ytringsfrihet, vestlige verdier og Norges fremtid, sier Kjeldsen.

Denne forståelsen av norsk politikk har tydelige implikasjoner, mener professoren.

– I og med det er en kamp må motstanderne nødvendigvis kjempe mot det hun kjemper for. Jeg vet naturligvis ikke hva Listhaug tenker eller mener, men det er åpenbart av kommunikasjonen at hun posisjonerer seg som en leder i det hun fremstiller som det godes kamp mot det onde.

– Kamplinjen går mellom Listhaug og vanlige folk på den ene siden, og etablerte politikere på den andre, sier Kjeldsen.

I Listhaugs Facebook-innlegg eksemplifiseres disse som «Støre, Lysbakken og co.»

– Her skriver hun også helt eksplisitt at Jonas Gahr Støres hensikt er å kneble ytringsfriheten i et spørsmål som angår Norges fremtid, sier retorikk-professoren.

– Hun fremstiller seg som kampklar, handlekraftig, prinsippfast og aktiv. Det er også tydelig at dette handler utelukkende om Sylvi Listhaug. Det er interessant, for det begynte som en helt annen, politisk sak. Altså hvorvidt man skulle ta statsborgerskap fra terrormistenkte og hvem som skulle bestemme det, påpeker retorikkprofessoren.

I den korte meldingen på Facebook bruker Listhaug ordet «jeg» 15 ganger og ordet «meg» ni.

– Totalt 24 henvisninger til seg selv. Her føyer hun seg inn i en trend vi har sett i Norge og andre steder, altså en omdreining til å handle mer om personer enn sak. Da blir politikernes motiver og moral viktig. Dette er perspektiver som nødvendigvis involverer polarisering. Politikk som nyanserte diskusjoner, slik vi har hatt tradisjon for i Norge, får dårligere kår, sier professoren.

I videoen under kan du se Listhaug referere til seg selv 38 ganger:

Det gjør Listhaug med en såkalt aktiv språkbruk, ifølge professoren:

– Hun er ikke en som bøyer hodet, hun er på offensiven. Hun gjentar flere ganger at dette er noe hun selv har bestemt, og sier ting som: «Det kan jeg ikke tillate» og mest talende: «Jeg vil fortsette kampen».

Se hele Listhaugs tale, og svar til pressen under:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder