Kjøttbransje-topper reagerer på ny kostholds-rapport: – Ikke mulig

Kjøttbransjen mener den anbefalte «globale dietten» til Gunhild Stordalens forskerteam ikke er realistisk eller gjennomførbar. Norsk landbruk er allerede bærekraftig, mener de.

I forkant av at rapporten ble publisert natt torsdag ble det kjent at kjøttlobbyen mobiliserte med en plan om å «nyansere budskapene» og avdekke «faglige svakheter» i forskningen, viser et internt dokument E24 har fått tilgang til.

– Selv om det ikke overrasker, synes vi det er trist at kjøttbransjen forsøker å mislede forbrukere, svarte Gunhild Stordalen E24 etter å ha blitt informert om dokumentet.

Til sammen har 37 verdensledende forskere fra 16 land jobbet med å finne en felles vitenskapelig konsensus om hva et sunt og bærekraftig kosthold består av, og hvordan vi kan produsere nok sunn mat til å fø 10 milliarder mennesker innen 2050. Den offisielle lanseringen av rapporten foregår torsdag formiddag.

Les også: Kjøttlobbyen mobiliserer før Stordalen-rapport

EAT-RAPPORT: Det er Gunhild Stordalens EAT-organisasjon som sammen med det anerkjente tidsskriftet The Lancet har skrevet en rapport som ser på hvordan man kan sikre jordens befolkning et sunt og bærekraftig kosthold i fremtiden, som blant annet innebærer en reduksjon i kjøtt-inntaket. Foto: MATTIS SANDBLAD/VG

Den «globale dietten» har fått navnet the planetary health diet, og vil ifølge forskerne føre til mindre forekomst av overvekt, fedme og livsstilssykdommer, samt redusert global oppvarming, minsket tap av biologisk mangfold, færre forstyrrelser av nitrogen- og fosforsykluser, og lavere bruk av vann- og arealressurser.

Bakgrunn: Ny rapport lanserer «global diett»: – Inntak av rødt kjøtt og sukker må halveres

les også

Gunhild Stordalen om sin «nye» livsstil: – Føler meg bedre

Reagerer på flere punkter

Matprat-direktør Dag Henning Reksnes i Matprat avviste onsdag at bransjen vil «mislede forbrukerne».

Til VG sier han torsdag at han vil rose initiativet til EAT-Lancet-kommisjonen, selv om han stiller spørsmål ved en rekke punkter i forskernes konklusjoner.

les også

Gunhild Stordalen om ny kostholdsrapport: – Vil kreve en enorm omstilling

– Jeg synes det er prisverdig, og absolutt nødvendig at man ser på hvordan vi skal møte klimautfordringer, og hvordan vi skal fø verdens befolkning fremover. Samtidig er det en del påstander og konklusjoner i rapporten som vi registrerer, men stiller spørsmål ved, sier Reksnes til VG torsdag morgen.

les også

Obama-familiens private kokk: Forbrukerne må ta sunnere matvalg

Han understreker at han ikke har lest rapporten fra start til slutt, men at han har fått med seg hovedfunnene oppsummert:

– Norsk jordbruk er allerede bærekraftig, og vi jobber hele tiden med å gjøre norsk matproduksjon enda mer bærekraftig, både med avl, fôr, gårdsdriften og når det gjelder klimagassutslipp. Å skulle dele disse utfordringene med en felles diett for alle land vil være en krevende øvelse. Alle land har ulike ressursgrunnlag, og en bærekraftig produksjon forutsetter utnyttelse av lokale ressurser, sier han.

KRITISK: Direktør Dag Henning Reksnes i Matprat sier han stiller spørsmål ved flere av forskernes konklusjoner. Foto: Matprat.no

– Ikke mulig

Han sier rapporten ikke legger til rette for at Norge kan produsere mest mulig mat til hele befolkningen.

– Med de scenarioene som er skissert her vil det ikke være mulig. Norge er et av landene i verden som har minst dyrkbart areal: kun tre prosent. Av dette arealet er en tredjedel egnet til kornproduksjon. Med andre ord: vi har veldig begrensede ressurser, og husdyrproduksjon er derfor den mest bærekraftige måten å utnytte våre ressurser på. FN har bedt alle land sørge for størst mulig matproduksjon for lokale ressurser. Hvis vi skal ha det i Norge må vi bruke husdyr som ku og sau, for å omsette gress til menneskemat, sier han.

les også

Sluttet som hjertelege for å «dyrke» kjøtt i laboratorium

Hvordan vil kjøttbransjen i Norge se ut med et slikt kosthold?

– Det viktigste for oss er ikke konsekvensene for bransjen, men for norsk matproduksjon. Vår produksjon består av mange ting, hvor kjøtt og egg er én del. Evnen til å forsyne befolkningen med mat ville blitt sterkt redusert, sier Reksnes.

Han mener rapporten strider med FNs overordnende mål om at alle land skal utnytte sine matressurser:

– I Norge har vi et bærekraftig landbruk, og en bærekraftig kjøttproduksjon. Et slikt matsystem vil være vanskelig å realisere i store deler av verden, sier han.

Forholder seg til norske kostråd

I rapporten anbefales det at man ikke spiser mer enn 14 gram rødt kjøtt, eller 29 gram kylling om dagen, samtidig som det kun anbefales et egg i uken, 28 gram fisk daglig og økt inntak av frukt og grønt.

– Vi forholder oss til det som er offentlige kostholdsråd i Norge, og de sier at man trygt kan spise 500 gram rødt kjøtt i løpet av en uke. Det finnes mange studier som konkluderer med at rødt kjøtt i moderate mengder kan være del av et sunt og helsefremmende kosthold. Om man følger de norske kostholdsrådene, så er kjøtt sunt og tilfører mange av de næringsstoffene man trenger, sier MatPrat-direktøren.

– BÆREKRAFTIG: Assisterende kommunikasjonsdirektør i Nortura, Eskil Pedersen, sier norskprodusert kjøtt har lavere klimaavtrykk enn andre land. Foto: Erik Buraas / STUDIO B13

Assisterende kommunikasjonsdirektør Eskil Pedersen i Nortura sier at de forholder seg til myndighetenes kostholdsråd, som sier at man kan spise 500 gram rødt kjøtt i uken.

Han understreker at han ikke har lest hele rapporten fra EAT-Lancet kommisjonen, men sier han oppfatter det slik at rådene i rapporten vil slå inn på flere områder:

– Folk må få spise hva de vil, og jeg ønsker ikke å være et kostholds-politi, men for de aller fleste i Norge er kjøtt en naturlig del av et variert kosthold. I Norge produserer vi kjøtt med et lavere klimaavtrykk, og vi bruker mindre antibiotika i landbruket enn andre land. Så hvis man tenker på helse og klima, og velger å spise kjøtt, så er det veldig lurt spise norsk kjøtt, sier han.

– Vil endre Norge

Han mener kostholdsrådene fra EAT-Lancet kommisjonen ikke bare vil endre hvordan man spiser, men også Norge som land:

– To tredeler av våre arealer kan kun brukes til gressproduksjon, og fordi mennesker ikke kan spise gress, må disse områdene brukes til beitedyr som gir oss kjøtt. I Norge er for eksempel 75 prosent av kyr kombinasjonskyr, som bidrar til både meieri- og kjøttproduksjon. Det mener vi er god utnyttelse av ressurser, sier Pedersen.

les også

Tre av ti vil spise mindre av rødt kjøtt

Han mener at Norge må importere mat fra andre land om vi skal produsere mindre kjøtt:

– Da kan vi ende opp med å måtte importere fra andre land, som kanskje trenger den maten selv. Dette handler om hvordan Norge og verden vil se ut i fremtiden og da er det vanskelig med «one size fits all»-løsninger som ikke tar hensyn til lokale forhold, sier han.

Her kan du se hvordan rapporten mener kostholdet bør se ut:

les også

De Grønne: Vil kutte kjøttforbruket på sykehjem

En stor omstilling

Professor Johan Rockström ved Potsdam Institute for Climate Impact research og Stockholm Resilience Center er en av rapportens to hovedforfattere, og er enig i at forslagene innebærer en stor omstilling.

– Det vi har kommet frem til viser hva som skal til for å få en bærekraftig og sunn matfremtid. Dette er ikke en vegansk eller vegetarisk diett, men fleksitanerdiett. For enkelte deler av veien muliggjør den et økt inntak av kjøtt og melk, mens vi i vår del av verden må minske dette. Funnene våre viser samtidig at den sunne dietten også er en forutsetning for å nå de klimamålene som er satt. Likevel, det er ikke en radikal forandring. Vi sier heller ikke at alt kjøttkonsum er feil, sier han.

– Men du forstår at enkelte kan synes at 14 gram kjøtt i uken er radikalt?

– Definitivt. I Sverige ligger inntaket på nesten 700 gram i uken, men anbefalingene fra myndighetene er 500 gram. Vi viser til at man bør redusere dette til rundt 100 gram, og hvis man ser tilbake historisk stemmer dette godt overens med middelhavsdietten. For våre land vil en endring innebære en tilbakegang til en meny som er ganske lik den vi hadde på 50–60-tallet. Det er altså ikke noe helt nytt, mener Röckström.

Roser rapporten

Kommunikasjonssjef Aud Hegli Nordø i Greenpeace Norge roser rapporten:

- Dette er en meget grundig og god rapport som understreker at forbruket og produksjonen av kjøtt må reduseres drastisk hvis vi skal motvirke klimaendringer og samtidig brødfø en voksende befolkning i verden, sier hun.

Nordø viser til at de i fjor lanserte en rapport som konkluderte med at verden må halvere forbruket av kjøtt og meieriprodukter innen 2050:

- Nordmenn spiser nesten dobbelt så mye kjøtt som en gjennomsnittlig verdensborger. Kjøttforbruket vårt per person har økt med 50 prosent bare siden 1989. Det er en skremmende utvikling som vi må snu, av hensyn til både klima og helse.

- Hovedansvaret for å redusere kjøttforbruket ligger hos myndighetene og dagligvarekjedene som må tilrettelegge for at det blir enklere og billigere å velge vegetarisk framfor kjøtt. Et virkemiddel er å vri subsidiene slik at det blir mer lukrativt for bønder å drive med korn-, frukt- og grønnsaksproduksjon. Samtidig oppfordrer vi enkeltpersoner til å ha et mer bevisst forhold til sitt kjøttforbruk, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder