VARSLET: Terje Andreassen varslet politiet om bedriftseieren i 1999, men saken mot mannen ble henlagt noen måneder senere.
VARSLET: Terje Andreassen varslet politiet om bedriftseieren i 1999, men saken mot mannen ble henlagt noen måneder senere. Foto: Gøran Bohlin / VG

Terje slo overgrepsalarm i 1999: Først 18 år etter ble bedriftseieren pågrepet

INNENRIKS

I 40 år skal bedriftseieren ha forgrepet seg på barn. Terje Andreassen ga politiet en liste på 14 navn i 1999. To andre vitner ble avhørt, saken henlagt og overgrepene skal ha fortsatt.

Publisert: Oppdatert: 06.09.18 10:03

En kveld på slutten av 70-tallet spilte tenåringen Terje Andreassen bordtennis i sløydsalen på den lokale skolen i den lille nordlandsbygda i Tjeldsund kommune.

Etter hvert som flere og flere ble slått ut i den uhøytidelige bordtennisturneringen, sto Terje og en mann i 20-årene igjen alene i sløydsalen.

Mannen, som var den eneste voksne til stede denne kvelden, spurte så Terje om noe han aldri kommer til å glemme.

– Da vi var ferdige og skulle rydde opp etter oss, spurte han meg om vi skulle onanere hverandre, sier Terje til VG i dag.

5. desember 2017 informerte politiet i Nordland offentligheten om at de hadde pågrepet mannen som skal tilnærmet seg Terje for omtrent 40 år siden.

Mannen, som i dag er i 60-årene, ble siktet for å ha begått overgrep mot gutter. Mellom 30 og 40 personer har status som fornærmet i saken. De fleste var mellom 14–17 år da overgrepene skal ha funnet sted.

Ifølge politiet skal overgrepene ha skjedd fra 1970-tallet og frem til mannen ble pågrepet i fjor. Mange av sakene er i dag foreldet.
Den siktede, som frem til pågripelsen var bedriftseier, nekter straffskyld. Han satt lenge varetektsfengslet, men ble løslatt i februar i år.

VG Pluss: Tom skal ha blitt utsatt for overgrep som barn: Innså ikke hva jeg hadde blitt utsatt for før jeg ble voksen

Alle kjenner alle

Alle de fornærmede er fra Tjeldsund kommune i Nordland, som omfatter hele Tjeldøya og deler av Hinnøya.

Kjører man over Ramsundbrua, ser man Forsvarets marinebase, før man kan følge veien enten mot Kjerstad østover eller Myklebostad vestover. Langs veien ligger det flere små bygder langs havet.

Totalt bor det 1260 innbyggere i kommunen som er omkranset av spisse tinder og fjell som stuper ned mot dype dalfører.

Selv om folk bor langt fra hverandre, «kjenner alle til alle», forteller flere innbyggere til VG. Bedriftseieren hadde også en sentral posisjon i kommunen. Ifølge flere VG har snakket med tilbød ham ungdom jobb og arrangerte svømming på den lokale skolen.

Kunne mistankene mot ham ha vært avslørt tidligere?

Varsellampene lyste rødt

Terje forteller i dag at han avviste bedrifteierens seksuelle tilnærmelser etter bordtennisturneringen tilbake på 70-tallet. Han sa mannen fikk rydde opp alene og forlot sløydsalen.

Årene gikk. Rykter og snakk om at bedriftseieren «holdt på med unge gutter», var jevnlig et samtaletema på bygda, ifølge flere personer VG har snakket med.

Samtidig forteller de at mistankene ble feid under teppet eller dysset ned.

«Kanskje folk ikke forsto alvoret, kanskje de ikke ville forstå», forteller en.

«Det ble lagt lokk på noe som kokte», forteller en annen.

Det skulle gå drøyt 20 år fra Terje opplevde det angivelige overgrepsforsøket til bedriftseieren skulle bli satt under etterforskning av politiet for første gang.

Da tok Terje saken i egne hender fordi han fryktet for sønnens sikkerhet.

På slutten av 90-tallet gikk Terje og kona fra hverandre. Sammen hadde de en sønn som ekskona hadde den daglige omsorgen for.

Så ble ekskona sammen med bedriftseieren.

Da lyste varsellampene rødt hos Terje.

Han hadde hørt flere historier fra gutter i yngre generasjoner om angivelige overgrep begått av bedriftseieren. Det måtte ageres, tenkte han.

Han ville at politiet skulle åpne sak og han ville få full omsorg for sønnen.

Terje engasjerte advokat Tore Mevik.

Fire personer avhørt

26. april 1999 startet Narvik politidistrikt etterforskning mot bedriftseieren, som ble mistenkt for overgrep mot barn under 16 år.

Saken ble etterforsket ved Lødingen lensmannskontor, som ligger langs en øde vei hvor man fra parkeringsplassen kan skue over sundet mot Tjeldøya.

VG har ettergått politiets etterforskning fra 1999. Gjennomgangen viser at vitner og fornærmede som politiet fikk opplysninger om, aldri ble kontaktet eller avhørt.

I avhør la Terje fram en liste med 14 navn på vitner og mulige fornærmede.

– Politiet kontaktet noen av dem, men på langt nær alle. Flere jeg kontaktet i ettertid sier de ikke hørte noe fra politiet, sier Terje i dag.

Politiinspektør Steffen Ravnåsen opplyser i dag at fire personer ble formelt avhørt. Terje, bedriftseieren og to vitner. Politiet skal også ha kontaktet ytterligere tre personer.

I oktober 1999 ble saken henlagt som intet straffbart forhold bevist.

Noen måneder etter henleggelsen fikk politiet vite om en fornærmet som fortalte at bedriftseieren hadde forgrepet seg mot ham og flere andre gutter.

Politiet lot være å gjenåpne etterforskningen.

Flere personer forteller til VG at bedriftseieren etter henleggelsen i 1999 fortsatte å forgripe seg på unge gutter. Det samme viser politiets nye etterforskning, hvor 30–40 personer har status som fornærmet.

– Jeg tror en del folk tenkte: «er det så farlig, da?». De tok det ikke så alvorlig som man har gjort nå, sier Terje i dag.

– Fordommer og misforståelser

VG kan i dag også fortelle historien bak det anonyme tipset politiet fikk i november 2017.

Tipset ble tatt på alvor og førte til at mannen ble pågrepet og mistenkt for å ha begått overgrep mot barn fra 1970-tallet og helt frem til pågripelsen.

Erling Malm, bedrifteierens forsvarer, skriver i en e-post at den foreliggende siktelsen er svært lite konkret.

– Min klient mener saken beror på fordommer, misforståelser og rykter som har fått versere i et lite bygdesamfunn i over 30 år, skriver Malm.

«Flashbacks»

Hva slags etterforskning gjennomførte politiet før de henla saken tilbake i 1999?

VG har fått tilgang til korrespondanse mellom politiet og Terjes tidligere advokat og videre flere dokumenter som belyser hva som skjedde i 1999.

Korrespondansen viser at Terjes advokat ved flere anledninger purret på politiet og ba dem om å gjennomføre etterforskningsskritt.

VG har vært i kontakt med flere menn som forteller at bedriftseieren forgrep seg på dem som barn, men at de aldri endte i avhør. Noen av dem skal også ha stått på Terjes liste eller blitt nevnt for politiet.

En av dem, en kraftig bygd mann i 40-årene, forteller i klare ordelag om da bedriftseieren utsatte ham for grove seksuelle overgrep over flere år.

Han forteller om «flashbacks» og «bilder i hodet». Han får frysninger når han snakker om det han skal ha blitt utsatt for.

– Jeg var neppe den første

Store deler av livet levde han på kanten av loven, og han er dømt i en større straffesak. I dag har han god jobb, samboer og barn. Han møter VG på garasjeloftet i en større enebolig i Nordland.

– Det har vært en humpete vei hit. Hvis han har vært med på å lage hull i veien, så ønsker jeg ham ikke mye godt. Jeg er nok et bra menneske på bunnen, men jeg tenker nok at skillet mellom rett og galt ble ødelagt i barndommen, forteller mannen.

Ikke bare sliter han med minnene, men også med følelseslivet.

– I ulike situasjoner er jeg redd for at jeg skal få en seksuell følelse. Da må jeg kjenne etter i skrittet om jeg får en reaksjon. Jeg gjør jo ikke det, heldigvis. Det er veldig vanskelig å forklare, men jeg må på en måte bekrefte for meg selv at ikke noe er galt. Jeg føler meg ødelagt på et vis.

Mannen forteller at han ikke var gamle gutten da han for første gang ble invitert hjem til bedriftseieren.

Som andre fornærmede VG har snakket med, forteller han at bedriftseieren viste ham pornofilmer. Dette beskriver han som agn eller en premier man fikk for at bedriftseieren skulle få lov til å «tafse».

– Men den gangen trodde jeg dette bare gjaldt meg. Nå har jeg snakket med flere som har sagt at det også har skjedd med dem. Det var bra for meg å høre, samtidig som det er forferdelig tragisk.

Mannens advokat, Marius Dietrichson, opplyser at saken det fortelles om, i dag er foreldet.

Møtte ikke til avhør

I 1999 møtte denne mannen Terje på en kafé i Oslo. Terje som spurte om han var villig til å la seg avhøre av politiet.

– Jeg var klar. Jeg er vanskelig å få i tale, men når man først får meg i tale, så prater jeg som en foss, sier mannen, som har vært inne til avhør i den nye saken.

Ifølge et brev Terjes advokat sendte til politiet, ble det satt opp et møte mellom mannen og politiet. Men mannen møtte ikke opp.

Det er uklart om politiet gjorde flere forsøk på å få ham i tale.

– De burde på en eller annen måte fått meg i tale. Jeg trakk meg fordi dørstokken var vrien å gå over. Hadde de fått meg i tale, ville jeg snakket. Jeg var jo klar, sier mannen.

Et vitne som kjente til mannens historie, ble også kontaktet i håp om at han kunne møte hos politiet.

Dette vitnet sier til VG at han var villig til å forklare seg om mannens historie. Advokat Mevik mente vitnet hadde åpenbart viktige opplysninger. Politiet opplyser imidlertid at vitnet ikke ønsket å forklare seg den gangen.

Pornofilm og overgrep

Tilbake i 2000, flere måneder etter at saken mot bedriftseieren var henlagt, fikk politiet nye opplysninger.

Terje hadde gått til rettslige skritt for å få den daglige omsorgen for sønnen og det ble åpnet en barnefordelingssak.

I forbindelse med barnefordelingssaken ønsket Terje hjelp fra annen bekjent fra Tjeldsund med å beskrive at det å bo hos bedriftseieren kunne utgjøre en risiko for sønnen.

– Da jeg vitnet den gang, var det ikke for min egen del, men fordi Terje trengte hjelp, sier mannen som vokste opp i Tjeldsund og som i dag er i 40-årene.

VG har fått tilgang til forklaringen mannen avga fra Oslo tingrett, som ble skrevet ned.

Han fortalte om da han og en kamerat, begge unge tenåringer på starten av 90-tallet, var på besøk hos bedriftseieren.

Bedriftseieren skal da ha «tafset» på dem både i badstua og i dusjen, blant annet «klemt» dem på penis. Deretter skal de ha sett på pornofilm og blitt servert øl, forteller mannen til VG.

– I dag tenker jeg selvfølgelig at det er merkelig at en mann, som var mye eldre enn oss, inviterte oss med hjem og at vi så på porno og drakk øl, sier mannen.
Han forteller at det ble sent og at de bestemte seg for å sove over hos mannen.
– Jeg våknet på natten av at han runket seg selv med min hånd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg latet som at jeg gjespet og snudde meg over. Jeg lå der lysvåken og ventet på at han skulle sovne. Jeg vekket kompisen min og så dro vi hjem.

– Ble hysjet ned

I løpet av barndommen ble mannen utsatt for et titalls seksuelle tilnærmelser fra bedriftseieren, forteller han.

«Alle» visste at bedriftseieren «var glad i smågutter», men mannen kjente ikke til at noen hadde gjort noe med det, ifølge forklaringen han ga i Oslo tingrett:

«Det ble stort sett hysjet ned».

På bakgrunn av mannens forklaring begjærte Terjes advokat, Tore Mevik, at politiet skulle fortsette etterforskningen mot bedriftseieren.

«Av forklaringen til vitnet fremgår det for øvrig at også andre personer skal ha blitt utsatt for tilsvarende tilnærmelser» skrev Mevik til politiet den gangen.

Selv om Terje nevnte mannen i sin politiforklaring, og selv om advokat Mevik oppfordret politiet til å ta kontakt med ham, forteller altså mannen at han aldri ble kontaktet av politiet.

I dag bekrefter politiet at begjæring om fortsatt etterforskning av saken ble avslått våren 2000.

– Så mange kunne vært skånet

I dag reagerer mannen på at politiet ikke tok tak i saken igjen etter at han hadde vitnet i Oslo tingrett.

– Jeg vet ikke hvor mange som er berørt, men det er mange. Så mange unge gutter kunne vært skånet for dette. Da synes jeg det er en skandale at politisaken i 1999 fikk det utfallet den gjorde. Det er svikt i mange ledd at politiet ikke tok opp saken etter at jeg hadde vitnet, sier mannen.

Politiinspektør i Nordland politidistrikt, Steffen Ravnåsen, opplyser at det generelle inntrykket er at saken ble tatt på alvor i 1999 ved at flere personer ble kontaktet om informasjon.

– Etterforskningskrittene besto i det alt vesentlige i avhør og samtaler med aktuelle personer, skriver Ravnåsen i en e-post.

Han opplyser at det er vanskelig å angi eksakt hvor mange personer som ble kontaktet i etterforskningen.
– Når det gjelder henleggelsen av saken, foreligger det ingen skriftlig begrunnelse for denne avgjørelsen. Henleggelsen ble heller ikke påklaget av Andreassen eller hans advokat, skriver Ravnåsen.

Følte seg utfrosset

Terje Andreassen husker at han følte seg utfrosset i bygda mens politisaken pågikk og etter at den ble henlagt.

Alle visste om saken, men folk pratet det bort og han fikk ingen aksept, forteller han.

– Jeg har fått høre at han satt ut rykter om at jeg var sjalu på ham og at jeg ville ødelegge for ekskona og få omsorgen for min sønn, sier Terje.

«Pedofile tilbøyeligheter» ble vurdert

29. mai 2000 fikk Terje den daglige omsorgen for sønnen i et rettsforlik. VG har vært i kontakt med Terjes ekskone og sønnen, som ikke ønsker å kommentere saken.

Ifølge rettsdokumentene, som politiet sier de ikke har sett, ble det enighet om at ekskona skulle ha begrenset samvær med sønnen, med ytterligere restriksjoner.

Terje skulle orienteres dersom sønnen skulle sove alene i samme hus som bedriftseieren, eller være på tomannshånd med ham i mer enn fire–fem timer.

Årsaken var mistankene mot bedriftseieren den gang, ifølge Terje.

VG har fått tilgang til dokumenter fra barnefordelingssaken, hvor det ble engasjert en sakkyndig som blant annet tok for seg bedriftseierens eventuelle «pedofile tilbøyeligheter».

Også da nektet bedriftseier for å ha forgrepet seg på barn.

Han mente at to av mennene VG har snakket med, som begge skal ha opplevd overgrep, manglet troverdighet. Han kalte Terjes mistanker for «latterlige».

Bedriftseieren fortalte den sakkyndige at anklagene mot ham «føltes ærekrenkende» og at han vurderte å gå til sak, men at det ville koste for mye og forverre situasjonen.

Fester med mindreårige

Flere personer fra Tjeldsund som VG har snakket med, forteller at mannen arrangerte fester hvor det var barn til stede.

Dette var også tema for sakkyndigrapporten, hvor den sakkyndige spurte bedriftseieren om hvorfor det var yngre gutter til stede på festene hans.

Bedriftseieren svarte at både yngre og eldre av begge kjønn var på festene. Han fortalte at de tok badstu og så på pornofilmer på kabelkanalene.

På spørsmål fra den sakkyndige om det «ikke var noe påfallende at han som 25-åring hadde åpent hus for ungdommer på 15–16 år» mente bedriftseieren at det ikke var unaturlig.

«Det var lite å gjøre for ungdommene og få plasser å gå, derfor var det naturlig at de samlet seg hos ham som levde alene. Han følte han var grei med dem», heter det i rapporten.
I dag er dette straffbart å overlate pornografi til personer under 18 år. Forholdet har en strafferamme på tre år.

Den sakkyndige mente det var lite som tydet på at bedriftseieren ville kunne begå seksuelle overgrep mot familien sin, men kom til at det beste for sønnen ville være at Terje Andreassen fikk ha den daglige omsorgen.

– Jeg synes det er en skandale, rett og slett. Det er så mange som sliter i dag på grunn av overgrepene. Det er en stygg sak for hele samfunnet, sier Terje i dag om at saken ble lagt bort.

Anonymt tips

Det skulle gå 18 år før politiet informerte om at bedriftseieren var pågrepet, siktet for seksuelle overgrep mot barn.

Saken ble oppdaget som følge av et anonymt tips fra en kvinne som følte hun hadde plikt til å si ifra til politiet.

VG møter henne og moren i en hjemmekoselig stue i Ofoten i Nordland.

De sitter ved stuebordet og forteller om da en nærstående i fjor høst åpnet seg om overgrep bedriftseieren skal ha begått.

– Ettersom han ikke ville fortelle alt, prøvde jeg å lirke ut detaljer om hvor grove overgrepene var, men det ville han ikke fortelle om. Men som sagt forsto jeg at det var alvorlig, forteller kvinnen.

Hun tenkte lenge på hva hun skulle gjøre for å få rettet politiets søkelys mot bedriftseieren.

– Jeg vurderte å ringe politiet i Harstad, men en dag møtte jeg tilfeldigvis en politimann på trening. Vi snakket sammen og avtalte å møtes hjemme hos meg, forteller kvinnen.

I forkant av møtet snakket hun med den nærstående og en annen mann hun nå visste at også var berørt. Det ble bestemt at det skulle lages en liste over navn på personer de mente at kunne være utsatt for overgrep.

Den første saken mot bedriftseieren ble henlagt i 1999. En av personene som står på den nye listen fra 2017, forteller at bedriftseieren forgrep seg på ham allerede i 2000, ifølge kvinnen VG har snakket med.

– Grunnen til at jeg valgte å gå til politiet, var at vi mistenkte at dette pågikk fortsatt. Jeg synes det var helt forferdelig at flere unger kunne bli berørt. Vi har faktisk en plikt som samfunnsborgere å sette en stopper for det, sier kvinnen.

– Forferdelig trist

Mona Ovesen er bistandsadvokat for åtte av dem som har fått status som fornærmet i den nye saken mot bedriftseieren .

Hun tar imot VG på sitt kontor i Harstad sentrum og forteller at flere av de fornærmede stiller seg kritiske til om politiet gjorde en god nok jobb da bedriftseieren ble etterforsket i 1999, ifølge advokaten.

– Dersom de ikke gjorde det, er det forferdelig trist. Kanskje kunne de ha sluppet, sier Ovesen.

– Kunne ha gravd dypere

Ovesen presiserer at hun ikke kjenner til hvordan politiet jobbet i 1999, eller årsaken til at saken den gang ble henlagt.

– Men dersom det er slik at dette kunne ha blitt avdekket tidligere, og overgrep dermed kunne ha blitt stoppet, er dessverre denne saken et eksempel på hvor galt det kan gå, sier hun.

Flere av de fornærmede Ovesen bistår, er mindreårige og skal ha opplevd overgrep i nyere tid. Overgrepene dreier seg om seksuell handling og seksuelt krenkende atferd.

– Det er mange som har levd med en hemmelighet, og som sliter den dag i dag. Jeg opplever likevel at de er lettet for at saken har kommet opp og at overgrep er blitt stoppet, sier Ovesen.

Advokaten forteller at politiet nå har tatt overgrepssaken på det største alvor og at hun opplever at arbeidet som har blitt gjennomført er veldig bra.

Visepolitimester i Nordland politidistrikt, Heidi Kløkstad, sier at man i etterpåklokskapens navn kunne gjort mer.

– Politiet kunne ha gravd dypere, som vi har gjort i dag. Det har vist seg at det lå langt flere straffbare forhold i denne saken, enn det man klarte å avdekke i 1999, sier Kløkstad.

Redd for forhåndsdømming

Erling Malm, siktedes forsvarer, opplyser at hans klient har samarbeidet med politiet under hele etterforskningen.

– Han har forklart seg grundig for politiet, og vil forklare seg i retten. Det vil ikke være riktig å imøtegå anonyme uttalelser eller påstander i pressen. Det er påtalemyndigheten som bestemmer hvilke beviser den vil fremme, og retten som skal vurdere disse, skriver Malm til VG.

Han opplyser at bedriftseieren er redd for å bli forhåndsdømt, etter det han mener er en ensidig og sensasjonspreget fremstilling fra politiet og media.

– Han er bekymret for at oppslag basert på uriktige påstander og uttalelser kan påvirke retten. Min klient har krav på å anses som uskyldig inntil det foreligger en eventuell rettskraftig dom, skriver Malm.

Her kan du lese mer om